Gå til innhold

eiersyk kjærlighet


Anbefalte innlegg

Gjest ute å flyr...

Hvorfor er vi mennesker så sinnsykt eiersyke?

Det viser seg i alt; fra å bestemme hvorvidt kjæresten skal se porno, til hvor ofte han/hun skal få gå ut drikke seg full, og hvem vedkommne skal få ha kontakt med.

Jeg begynner å bli drittlei alt ekstrautstyret du får på kjøpet i det man velger å gi et menneske det beste av segselv - og elske noen.

Ganske patetisk egentlig, at vi skal gå rundt å gjøre hva vi kan for å få den vi ønsker oss, med alt begjær og lidenskap man kan klare å oppdrive. Så når oppdraget er fullført, så skal man glemme og undertrykke disse driftene så totalt...

Vi er så jævlig redd for å bli såra og sjalu at vi helst ser at den vi elsker sitter i bur, og gjør som vi sier.

Vi tenker mer på oss selv i spørsmål om hva som er best for partneren, i frykt for vonde følelser.

"hvordan kan jeg få kjærsten til å leve, slik at jeg kan være lykkelig og slippe å bli såret?"

Virker nesten som det er jobben til kjæresten å gjøre den andre lykkelig... Men lykkelige det blir vi kun gjennom egne valg!

Og er det så ille å lide litt innimellom... Det er en del av det komplekse live vi lever!

Jeg liker ikke denne selvsentrerte og egoistiske måten å elske noen på, og det er overallt! Hvorfor er det så tabu med fri kjærlighet?

Det er faktisk DET som er å elske noen ubetinget!

"Å elske, det ER!

Jeg elsker deg... det har ingeting å gjøre med hvilken jobb jeg har, vennene mine, eller hvem jeg i ytterste tilfelle velger å knulle i påsken!

Jeg elsker deg, ta det i mot hvis du vil kjenne hvor sterkt jeg mener det!

Men jeg vil ikke forsake meg selv, og leve kun for deg... Og hvis du da lever kun for meg, da lever ingen av oss....

solen brenner, det gjør kjærligheten min for deg og... sån er det!"

Jeg blir skremt hvor sort/hvitt syn mange her har på forhold og kjærlighet...

Virker som sjalusi og eiersyke er mer verdt enn kjærligheten!

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg elsker kjæresten min, han vil jeg gifte meg med og få barn med når jeg føler meg voksen nok.

Nå er jeg fortsatt ung, og trenger å fly... Og det skal jeg også gjøre!

Jeg passer på å ikke såre og jeg gir det aller beste av meg selv fordi jeg elsker han så ubetinget høyt!

Jeg elsker han på den måten, jeg vil bli elsket. Jeg ønsker ikke å bli satt i lenker fordi jeg velger å gi han meg...

OG hvis han hadde gått med på et åpent forhold hadde jeg ikke hatt noen problemer med det.

Så lenge jeg slapp å vite om hva han hadde gjort og så lenge han beskyttet seg.

Det man ikke vet har man faktisk ikke vondt av, det er en sannhet!

Forøvrig mener jeg at ekte utroskap, er psykisk!

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/75326-eiersyk-kj%C3%A6rlighet/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Dersom du ikke liker forhold så bør du holde deg bort fra dem.

Inngår en i et forhold med noen så er det mange uskrevne regler. Er du ikke enig i disse, og det er din sak, så vær ærlig om det.

Ærlighet må være et fundament i et forhold. Om du knuller rundt på alt og alle, driter i hva som sårer partneren din osv. er det greit så lenge denne vet om alt.

Som snabelen sier, det er forskjell på frihet og å gjøre som en vil og ta seg til rette.

Du vil ha alle fordelene med et forhold (sex, bedre økonomi, selskap osv), men nekter å ta forpliktelsene. Det er ikke utvikling eller bra, kun egoistisk og barnslig.

Gjest Pricilla

Det handler om respekt for hverandre, ikke å bestemme hva den andre parten gjør! Tror du har misforstått forhold.

Typen min ser porno, jeg liker det ikke - men nekter han det ikke. Hadde han liggi med ei annen, hadde jeg blitt knust og aldri prata med han igjen.

Han velger sin jobb, sine venner osv. Men han forvnter ikke at jeg vil ta del i det hvis jeg ikke liker det. Sånn er det begge veier. Hvis jeg vil drikke meg drita full hver dag, så kan jeg sikkert det. Men hvor gøy er det for samboern min tror du? han hadde nok reagert!

Hvis man vil gi faen og gjøre som man vil, hvor man vil, med hvem man vil - så hvorfor ikke være singel? Særlig hvis man ikke klarer å respektere partnern sin, både når det gjelder grenser og følelser. Er man utro, og vil ha mer - så er det inegn vits å være i et forhold. kanskje det er noe du burde tenke på?

Dersom du elsker han så er du også voksen nok til å fortelle hva du gjør slik at han kan få ta et valg om det er en som deg han vil være sammen med.

Om du ikke er ærlig så fratar du han friheten til å gjøre dette valget for seg selv.

Så vis at du ikke er eiersyk og sett din kjære fri.

Annonse

Gjest ute å flyr...

Neppe!

tror isåfall du missforstår meg...

Jeg mener at det er helt på bærtur at vi skal bruke kjærestene våre på den måten jeg synes mange gjør i dag!

Ikke gjør ditt og datt fordi det går ut over mine følelser...

Det er faktisk den enkelte personen som er viktigst. Vi må ikke dytte kjærester inn i mønstre som mest av allt gagner oss selv, mer enn kjæresten.

Så det jeg sier er:

NEI til overstyrende forhold

JA til fri kjærlighet!

see???

tror isåfall du missforstår meg...

Jeg mener at det er helt på bærtur at vi skal bruke kjærestene våre på den måten jeg synes mange gjør i dag!

Ikke gjør ditt og datt fordi det går ut over mine følelser...

Det er faktisk den enkelte personen som er viktigst. Vi må ikke dytte kjærester inn i mønstre som mest av allt gagner oss selv, mer enn kjæresten.

Så det jeg sier er:

NEI til overstyrende forhold

JA til fri kjærlighet!

see???

Er det fri kjærlighet å være i et forhold, der han forventer trofasthet og er trofast, mens du knuller på alt og alle.

Slipp også han fri. Si det som det er. Som det er nå har du tatt valget for han om hvordan forholdet skal være. Er det frihet?

Gjest ThinkingOnlyOfYou

tror isåfall du missforstår meg...

Jeg mener at det er helt på bærtur at vi skal bruke kjærestene våre på den måten jeg synes mange gjør i dag!

Ikke gjør ditt og datt fordi det går ut over mine følelser...

Det er faktisk den enkelte personen som er viktigst. Vi må ikke dytte kjærester inn i mønstre som mest av allt gagner oss selv, mer enn kjæresten.

Så det jeg sier er:

NEI til overstyrende forhold

JA til fri kjærlighet!

see???

Neida, jeg misforstår ikke.

Det er jo helt tydelig, det er DU som styrer det forholdet du snakker om, det er DU som tenker mest på deg selv. Det er DINE regler som gjelder, DINE krav som må oppfylles, DINE behov som skal dekkes. Du respekterer ikke engang partneren din nok til å fortelle han om det.

Det er DU som ser på trofasthet som en plikt, en jobb, og ikke er villig til å ta den - fordi det går på bekostning av hva du selv har lyst til.

Det hadde vært noe helt annet om du var ærlig overfor partneren din om disse tingene. Men det gidder du jo ikke - og gjemmer deg bak unnskyldningen alle utro har brukt siden tidenes morgen: "Det man ikke vet har man ikke vondt av"...

Med andre ord - du tror at hadde han visst, så hadde han hatt vondt av det... Men det bryr jo ikke du deg om. For du er ikke villig til "å lide litt innimellom" - det får andre ta seg av.

Hvis typen din synes det er ok så er det jo bare å knulle hvem du vil.

Enkelte par har slike åpne forhold og lever fint med det.

De fleste av oss ville nok ikke taklet det, men det er da bare opp til dere og det er ikke utroskap om begge parter er enig i at man skal knulle andre.

Annonse

Jeg har ikke lest noen av de andre svarene nedover her, men slik du skriver det er jeg helt enig.

Så lenge man er ærlig med seg selv og for den andre, så mener jeg også at å elske betingelsesløst er slik du skisserte det.

I teorien...men er det praktisk mulig å ha det sånn? Det tror jeg ikke.

tror isåfall du missforstår meg...

Jeg mener at det er helt på bærtur at vi skal bruke kjærestene våre på den måten jeg synes mange gjør i dag!

Ikke gjør ditt og datt fordi det går ut over mine følelser...

Det er faktisk den enkelte personen som er viktigst. Vi må ikke dytte kjærester inn i mønstre som mest av allt gagner oss selv, mer enn kjæresten.

Så det jeg sier er:

NEI til overstyrende forhold

JA til fri kjærlighet!

see???

Gjør kjæresten din det også? I såfall er det greit, hvis ikke er det forkastelig!

Det å være sjalu er en svært grunnleggende følelse hos mennesket, det å frykte og være redd for å miste den man elsker. Det gir seg utslag i sjalusi. Det ser man allerede hos veldig små barn. En to-åring viser det tydelig; han dytter vekk andre barn som kommer for nær mamma eller pappa, for han er redd de skal "ta fra han" det han er mest glad i her i verden.

Det er ikke noe galt i å føle sjalusi.Det er en naturlig følelse. Men det som er galt, er å la den komme til uttrykk på gal måte. En kontrollerende og eiesyk måte.

Noen voksne mennesker er ikke så godt i stand til å takle sjalusien, de forsøker ikke å takle den og å skjule den. De lar den istedet få lov til å styre livet, eller samlivet.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...