Til: ute å flyr

[wywh]

ute å flyr,

du skriver at det er viktig at man i et forhold har og gir frihet. Su skriver at du er utro, samtidig skriver du at det er en sannhet at det man ikke vet har man ikke vondt av.

Det som da er er at typen din lever i et forhold basert på falske premisser. Han tror han har en tro kjæreste, men han har det ikke.

Han har garantert i de årene dere har vært sammen truffet andre spennende jenter. Gitt at han er tro så har han holdt seg unna for din del. Kanskje han har gått glipp av en kjempefin jente som en mulig livspartner.

Fordi du har valgt å servere han en løgn så har du fratatt han friheten til å kunne velge en jente med et annet syn på samliv enn ditt eget. Du har fratatt han muligheten til å få erfaringer med andre, til å ha det moro med andre. Kanskje han får den bitterheten du er så opptatt av å unngå.

Den friheten som du snakker så høyt om gjelder derfor for deg, men ikke for han. Du er antagelig redd for å miste han om du forteller han sannheten, derfor lar du han leve i løgnenen om hvem du er. Derfor binder du han til deg med løgn. Du er fri, han er det ikke. Det er dobbeltmoral og egoisme.

Kanskje en dag finner han ut hvem du egentlig er. Da har han kanskje gått glipp av en kjempefin jente som virkelig var den rette for ham. Og han står igjen alene, gammel og bitter, fordi du var opptatt av din frihet og ga blaffen i hans.

Vis deg som et voksent menneske, fortell han hvordan du vil ha det. Om han ikke kan akseptere det så er det fordi dere ikke er de rette for hverandre. Da har han frihet til å velge noe annet. Nå har han det ikke.

[SierDuDet]

Et meget godt og riktig innlegg.

[Gjest Utenclueiamerika]

Helt enig.

[Gjest Turidtøyta]

Gitt at han er tro... BLA BLA BLA!

Dersom jeg og typen min (har vært sammen i tre år) hadde gitt slipp på den store kjærligheten, for å være sammen med hverandre, kan man da kalle det et vellykket forhold?

Greit nok, man må våge å satse, men det er ikke ulovlig å holde mulighetene åpne. Og blir man så sikker som man kan, som ute å flyr tydeligvis tror hun er, må man kanskje av og til fire litt på grensene for å prøve seg selv og forholdet.

Noen ting er best usagt, bl.a. sånne ting som dette. Det eneste hun oppnår ved å åpne seg, er at hun slipper den dårlige samvittigheten ved å lyve. Men det resulterer i at to mennesker blir lei seg i stedenfor et. Det må da være lov å være tro mot seg selv? Spesielt om man er ung...

Når man har en ring på fingeren, da skal man utelukke andre fullt og helt, er det ikke det ektskap bety? Hvis ikke, hva er da forskjellen mellom å være gift og å være kjærester? Det blir hva man gjør det til, sant nok. Men hvis han går glipp av en jente som passer bedre for seg ved å ikke vite sannheten om henne, er han ikke tro mot seg selv. Og DET er værre.

Alle har svin på skauen og skjelleter i skapet. Er det noe værre å ha et lite eventyr som bare betyr spenning for deg enn å leve livet sitt gjennom noen andre uten å noengang kjenne på hva man virkelig føler?