utro, utro, utro (langt)

[red]

Hva er det med disse endeløse rekkene av utroskapsfordømmelse som florerer for tiden ?

Grisebank og utspekulerte hevner til morgengry, total fordømmelse og kroken på døren er populære virkemidler man skulle gjort ’om dama ..’

Hvor kommer alt dette raseriet fra ? Det kan nesten grense opp mot sykelighet til tider. Har folk blitt utsatt for utroskap selv, siden man er så i harnisk når andre er det ? Identifiserer man seg så lett med den bedratte, vakler i sin egen overbevisning om at ens egen parter er tro ?

Er man skremt over seg selv, og hva man selv kan finne på å gjøre, og dermed antar at partneren går med samme tanker selv ? Blir det lettere i ditt sinn ved å kalle en jente som har hatt en på si for en truseløs hore som takker ja til all den pikk hun kan få ?

Hvorfor dette voldsomme engasjementet, hvilke frykter ligger bak når bare ordet ’utroskap’ trigger de mørkeste sidene av oss ?

Selv har jeg bare blitt bedratt en gang som jeg vet om, for mange år siden. Jeg viste det ikke da, men spurte noen år senere om hun hadde vært utro mens vi var sammen, og ja, siste festen vi var på sammen hadde hun liggi med en eller annen kar på do (hehe, kreativt om ikke annet), og ikke fortalt noe til meg. Jeg dreit i det, litt fordi det var lenge siden, og litt fordi jeg allerede var i slå-opp fasen (hadde bestemt meg, men drøyde enda en uke før jeg gjorde det).

Så rota jeg med en jente på byen mens jeg hadde kjæreste i tenårene en gang. Og så lå jeg med en jente som hadde type. Har vært i alle situasjoner, med andre ord. Alle gangene har vært rundt oppbruddfaser for meg og de andre, alle før jeg var 21 år gammel, og ingen av episodene involverte noen parter som var ’de eneste ene’.

Utroskap er en uting, men hvorfor være i så harnisk hvis det ikke gjelder en selv, i en situasjon man har en samboer/kjæreste man stoler på og elsker høyt ?

[Gjest Arnulf]

Du skal ikke tåle så inderlig vel

den urett som ikke rammer deg selv.

[McLoud]

Kanskje det har noe å gjøre med det grenseløse sviket man opplever.

De fleste legger mye/alt i et forhold og gir mye/alt av seg selv for å få samlivet til å bli best mulig.

Når man så opplever at den andre har gått bak ens rygg og brutt alt av tillit og revet ned alt det en har slitt for, så er det egnet for å kalle fram nye og ukjente sider ved en selv.

[Sør]

Du skal ikke tåle så inderlig vel

den urett som ikke rammer deg selv.

Hei,

Hva er "uretten" her?

Utroskapen eller æres-banking av kjærester/kompiser?

Med vennlig hilsen

[red]

Kanskje det har noe å gjøre med det grenseløse sviket man opplever.

De fleste legger mye/alt i et forhold og gir mye/alt av seg selv for å få samlivet til å bli best mulig.

Når man så opplever at den andre har gått bak ens rygg og brutt alt av tillit og revet ned alt det en har slitt for, så er det egnet for å kalle fram nye og ukjente sider ved en selv.

Men hvis det ikke har skjedd ?

Hvorfor hisser folk seg opp til de grader på akkurat _dette_ temaet ?

Jeg snakker ikke om de som har blitt bedradd og har blitt knust av det, men andre som ikke har det.

[red]

Du skal ikke tåle så inderlig vel

den urett som ikke rammer deg selv.

Jeg tror ikke diktet var skrevet med tanke på andre folks seksualliv eller samliv.

Man fordømmer ting man ikke aner historien bak, tildels med sterke virkemidler.

Og utroskap er noe som kicker så mange at det nesten er skremmende. Hvorfor ? Det må jo være fordi man så lett identifiserer seg med offeret i slike saker, eller ?

[McLoud]

Men hvis det ikke har skjedd ?

Hvorfor hisser folk seg opp til de grader på akkurat _dette_ temaet ?

Jeg snakker ikke om de som har blitt bedradd og har blitt knust av det, men andre som ikke har det.

Men kjære deg, det er da fullt ut mulig å ha kvalifiserte meninger om ting man ikke nødvendigvis har opplevd selv.

Jeg vil tro de fleste er i stand til å forstå/ha en oppfatning om hvordan det ville føles å bli bedratt.

[petter smart]

Har opplevd det så dermed kan jeg uttale meg om det.

[Ørkenvandreren]

> "Utroskap er en uting, men hvorfor være i så harnisk hvis det ikke gjelder en selv, i en situasjon man har en samboer/kjæreste man stoler på og elsker høyt ?"

Kanskje fordi enkelte av oss har en prinsippiell holdning til dette?

[Babette]

Enig, enig enig, enig.

I likhet med deg har jeg opplevd utroskap fra alle innfallsvinkler, og vet at ting langtfra er så svart/hvitt som en kan få inntrykk av her på DOL de siste dagene. Og en ting er iallfall sikkert: Det er tusen ganger lettere å rope "Hiv ham ut" enn å gjøre det.

Utroskap skjer i de beste familier. "Alt kommer for en dag før eller siden", sier mange. Det er tull. Jeg kunne lekse opp et titalls episoder jeg har opplevd selv eller har kjenneskap til som fortsatt er en godt bevart hemmelighet.

Det høres også ut som noen tror at utroskap alltid er planlagt. Har man et fast forhold på si`kan det vel være tilfelle, men enkeltepisoder skjer som regel på reise eller på fest, en del å drikke, danser tett, tenning oppstår og bremsene er ute av drift.

Jeg liker ikke utroskap og tror ikke på såkalt åpne forhold, med lov til å ha sex med andre. Skulle det likevel skje, er det best å holde kjeft om det. Blir det oppdaget, blir det selvsagt et oppgjør. Men det er fullt mulig å komme gjennom det og gjenopprette tilliten til den utro part. Ekte kjærlighet tåler mange påkjenninger.

[Jane]

Jeg er enig med deg. Enkelte går jo helt av hengslene bare de ser ordet utroskap.

Jeg har selv opplevd utroskap...jeg var høygravid da det pågikk og da jeg fikk vite om det. Jeg dreit absolutt ikke i det som hadde skjedd...tvert i mot... hele min "perfekte" verden falt i grus. _Men_...aldri følte jeg noe hat, eller behov for å hevne meg. Først ville jeg ikke ha noe mer med denne mannen å gjøre, men med tiden skjedde det saker og ting, og til slutt klarte jeg å tilgi. "Alle" venner og bekjente mente at jeg gjorde en stor feil, ja, jeg fikk til og med høre at jeg måtte være dum i huet som tok tilbake denne idioten. Men jeg driter i hva folk sier og mener om meg. Jeg selv er stolt over at jeg klarte å tilgi det han gjorde.

Det er mange år siden dette skjedde, og i dag har jeg ingen problemer med å stole på den mannen som en gang i tiden sviktet meg totalt.

[Gjest Arnulf]

Hei,

Hva er "uretten" her?

Utroskapen eller æres-banking av kjærester/kompiser?

Med vennlig hilsen

Hvis du lurer på det, så må det være fordi du ikke klarer å skille trådene frahverandre.

Grisebanking er 5 tråder ned og til venstre.

[red]

Jeg er enig med deg. Enkelte går jo helt av hengslene bare de ser ordet utroskap.

Jeg har selv opplevd utroskap...jeg var høygravid da det pågikk og da jeg fikk vite om det. Jeg dreit absolutt ikke i det som hadde skjedd...tvert i mot... hele min "perfekte" verden falt i grus. _Men_...aldri følte jeg noe hat, eller behov for å hevne meg. Først ville jeg ikke ha noe mer med denne mannen å gjøre, men med tiden skjedde det saker og ting, og til slutt klarte jeg å tilgi. "Alle" venner og bekjente mente at jeg gjorde en stor feil, ja, jeg fikk til og med høre at jeg måtte være dum i huet som tok tilbake denne idioten. Men jeg driter i hva folk sier og mener om meg. Jeg selv er stolt over at jeg klarte å tilgi det han gjorde.

Det er mange år siden dette skjedde, og i dag har jeg ingen problemer med å stole på den mannen som en gang i tiden sviktet meg totalt.

Hyggelig å høre at det gikk seg til.

Selvfølgelig er det nedverdigende og ekkel å få vite om partners sidesprang (for de fleste), og tillit får en knekk.

[red]

Enig, enig enig, enig.

I likhet med deg har jeg opplevd utroskap fra alle innfallsvinkler, og vet at ting langtfra er så svart/hvitt som en kan få inntrykk av her på DOL de siste dagene. Og en ting er iallfall sikkert: Det er tusen ganger lettere å rope "Hiv ham ut" enn å gjøre det.

Utroskap skjer i de beste familier. "Alt kommer for en dag før eller siden", sier mange. Det er tull. Jeg kunne lekse opp et titalls episoder jeg har opplevd selv eller har kjenneskap til som fortsatt er en godt bevart hemmelighet.

Det høres også ut som noen tror at utroskap alltid er planlagt. Har man et fast forhold på si`kan det vel være tilfelle, men enkeltepisoder skjer som regel på reise eller på fest, en del å drikke, danser tett, tenning oppstår og bremsene er ute av drift.

Jeg liker ikke utroskap og tror ikke på såkalt åpne forhold, med lov til å ha sex med andre. Skulle det likevel skje, er det best å holde kjeft om det. Blir det oppdaget, blir det selvsagt et oppgjør. Men det er fullt mulig å komme gjennom det og gjenopprette tilliten til den utro part. Ekte kjærlighet tåler mange påkjenninger.

Å tro at man ikke havner i en situasjon noengang er relativt naivt, og ikke lite farlig.

Er man ikke klar over at det kan skje, er man heller ikke forbredt, tror jeg.

Det beste (og modigste) er å fortelle partner om man skulle møte på en man faller for _før_ det skjer noe. Så gir man forholdet en mye større sjans.

[red]

> "Utroskap er en uting, men hvorfor være i så harnisk hvis det ikke gjelder en selv, i en situasjon man har en samboer/kjæreste man stoler på og elsker høyt ?"

Kanskje fordi enkelte av oss har en prinsippiell holdning til dette?

Prinispiell holdning er bra, men syns du ikke det tar av når folk lager lange scenarioer om alt de skal gjøre om partneren hadde vært utro ?

Jeg kjenner folk som blir rasende når de ser filmer som 'uanstendig forslag'

Hvorfor ? Er det fordi det er så nærliggende, og vil føler oss truet ?

Vi har prinsipper om så mye, men få ting vekker så mye harme som mennesker som tar sidesprang.

[red]

Har opplevd det så dermed kan jeg uttale meg om det.

Kjipt å høre, jeg unner ingen å bli bedratt.

Men all statistikk tyder på at de fleste av oss en eller annen gang kommer borti det, på en eller annen måte.

Grisebanka du kjæresten din og den andre, og viet månedesvis til hevn etterpå ?

[red]

Men kjære deg, det er da fullt ut mulig å ha kvalifiserte meninger om ting man ikke nødvendigvis har opplevd selv.

Jeg vil tro de fleste er i stand til å forstå/ha en oppfatning om hvordan det ville føles å bli bedratt.

Jeg leste et sted at der hvor den utro selv fortalte om sidespranget, var det gode sjangser for å fortsette samlivet (i motsetning til de situasjoner hvor den bedratte kniper den andre på fersken).

Er det samsvar mellom det, og alle de tingene folk på DOL skulle gjort mot (ex)partneren sin, i tenkt situasjon ?

Jeg tror det er mye lettere å si 'nei faen heller, jeg hadde hivd han/hun på dør, uansett' enn å faktisk gjøre det. Du er jo glad i partneren, det er derfor du blir såret ?

[Gjest Arnulf]

Prinispiell holdning er bra, men syns du ikke det tar av når folk lager lange scenarioer om alt de skal gjøre om partneren hadde vært utro ?

Jeg kjenner folk som blir rasende når de ser filmer som 'uanstendig forslag'

Hvorfor ? Er det fordi det er så nærliggende, og vil føler oss truet ?

Vi har prinsipper om så mye, men få ting vekker så mye harme som mennesker som tar sidesprang.

Det måtte da være:

innvandring

USA vs Irak

fotballkamper

statsbudskjettet

"betyr størrelsen noe"

kongefamilien

smuglersprit

mm.

[petter smart]

Kjipt å høre, jeg unner ingen å bli bedratt.

Men all statistikk tyder på at de fleste av oss en eller annen gang kommer borti det, på en eller annen måte.

Grisebanka du kjæresten din og den andre, og viet månedesvis til hevn etterpå ?

Pussig nok ble jeg ikke sint engang, bare ba henne pakke og stikke. Måtte hive henne ut.

Men forholdet var ikke verdens beste heller.

Tok en liten hevn noe senere.

[red]

Det måtte da være:

innvandring

USA vs Irak

fotballkamper

statsbudskjettet

"betyr størrelsen noe"

kongefamilien

smuglersprit

mm.

Ok, få ting skaper så mye harme som utroskap og muslimer.