utro, utro, utro (langt)

[red]

Pussig nok ble jeg ikke sint engang, bare ba henne pakke og stikke. Måtte hive henne ut.

Men forholdet var ikke verdens beste heller.

Tok en liten hevn noe senere.

Det er vel ikke uvanelig at utroskap skjer når forholdet ikke er på sitt beste.

Hvordan hevn fant du på, da ?

[petter smart]

Det er vel ikke uvanelig at utroskap skjer når forholdet ikke er på sitt beste.

Hvordan hevn fant du på, da ?

Det startet lenge før vi fikk problemer. Hun var bare ikke typen til å være trofast. Av grunner jeg helst ikke vil dele med andre. Synes mest synd på henne.

Jeg var skyld i at det ble slutt mellom henne og den nye kjæresten. Men det var kanskje like godt for hun var utro mot han også.

Hun har faktisk aldri vært trofast mot en eneste kjæreste.

[Ørkenvandreren]

Prinispiell holdning er bra, men syns du ikke det tar av når folk lager lange scenarioer om alt de skal gjøre om partneren hadde vært utro ?

Jeg kjenner folk som blir rasende når de ser filmer som 'uanstendig forslag'

Hvorfor ? Er det fordi det er så nærliggende, og vil føler oss truet ?

Vi har prinsipper om så mye, men få ting vekker så mye harme som mennesker som tar sidesprang.

Nå er ikke jeg av de som har truet med å banke livskitten ut av andre, men likevel - hvorfor harme?

Jeg synes utroskap rokker ved, for ikke å si ødelegger, to av de viktigste grunnpilarene i et forhold; spesielt "tillit", men også "trygghet".

Når dette fundamentet svikter, hva er igjen av et samliv da...?

[red]

Det startet lenge før vi fikk problemer. Hun var bare ikke typen til å være trofast. Av grunner jeg helst ikke vil dele med andre. Synes mest synd på henne.

Jeg var skyld i at det ble slutt mellom henne og den nye kjæresten. Men det var kanskje like godt for hun var utro mot han også.

Hun har faktisk aldri vært trofast mot en eneste kjæreste.

Det er klart, noen mennesker (gjerne med litt dypere saker som stikker unna) er notorisk utro, og klarer ikke normale relasjoner.

Bra du fant ut av det, da.

[red]

Nå er ikke jeg av de som har truet med å banke livskitten ut av andre, men likevel - hvorfor harme?

Jeg synes utroskap rokker ved, for ikke å si ødelegger, to av de viktigste grunnpilarene i et forhold; spesielt "tillit", men også "trygghet".

Når dette fundamentet svikter, hva er igjen av et samliv da...?

Jeg forsåvidt enig i det du sier, 'forsåvidt' fordi jeg skjønner jo at tillit og trygghet får en knekk.

Men mange er utro likevell. Mange får ikke vite om partnerens sidesprang heller.

Javist kan man sette seg inn i situasjonen der partneren din er utro mot deg, og de følelsene man kunne fått da.

Det jeg lurer på er denne enorme, ensidige fordømmelsen som regner over utro folk, bare se på enhver tråd som omhandler temaet.

Folk kan i fullt 'navn' legge ut om overgrep, intime problemstillinger i samlivet og allt annet, men velger å bruke anonyme nick (ofte) til 'hjelp, jeg var utro' innlegg, som nesten utelukkende besvares med 'din egoistiske tøs, fortell til partneren hvilket svin du er og kom deg vekk'.

Uten å ha noe kjennskap til situasjonen tar vi automatisk parti med den bedratte, og hjelper gjerne til med gode råd for grusomme hevner.

Hvorfor ? en mulighet er at det ligger en iboende frykt i oss for selv bli bedratt, men skyver denne til siden i dagliglivet for å kunne fungere i et partnerskap, og blåser ut hver gang vi blir minnet på at - jo, det skjer, også blandt andre som er helt trygge og stoler helt på partneren sin.

[Gjest mike tyson]

å oppleve utroskap er som å få et slag i trynet.

Når en da ikke klarer å gi et psykisk slag i trynet tilbake er en fysisk rett høyre en god nummer to!

[petter smart]

Det er klart, noen mennesker (gjerne med litt dypere saker som stikker unna) er notorisk utro, og klarer ikke normale relasjoner.

Bra du fant ut av det, da.

Var egentlig ganske greit. Det var det jeg trengte for å droppe henne. Visste jo før det at det ikke var et forhold med noe særlig framtid.

[aquamann]

Har selv opplevd at kona gikk bak min rygg og hadde en het affære.

Jeg har en hevn på lur som skal bli deilig å utløse, men ikke før tiden er inne!

Hun tror alt er bare fryd og gammen og at jeg har tilgitt henne alt sammen, hun skulle bare visst hvordan det hun har gjort mot meg har ødelagt meg innvendig. All tilit er som etset bort, klarer ikke å slutte å tenke på de to....

Hevnen kommer og den blir søt!

[Ørkenvandreren]

Jeg forsåvidt enig i det du sier, 'forsåvidt' fordi jeg skjønner jo at tillit og trygghet får en knekk.

Men mange er utro likevell. Mange får ikke vite om partnerens sidesprang heller.

Javist kan man sette seg inn i situasjonen der partneren din er utro mot deg, og de følelsene man kunne fått da.

Det jeg lurer på er denne enorme, ensidige fordømmelsen som regner over utro folk, bare se på enhver tråd som omhandler temaet.

Folk kan i fullt 'navn' legge ut om overgrep, intime problemstillinger i samlivet og allt annet, men velger å bruke anonyme nick (ofte) til 'hjelp, jeg var utro' innlegg, som nesten utelukkende besvares med 'din egoistiske tøs, fortell til partneren hvilket svin du er og kom deg vekk'.

Uten å ha noe kjennskap til situasjonen tar vi automatisk parti med den bedratte, og hjelper gjerne til med gode råd for grusomme hevner.

Hvorfor ? en mulighet er at det ligger en iboende frykt i oss for selv bli bedratt, men skyver denne til siden i dagliglivet for å kunne fungere i et partnerskap, og blåser ut hver gang vi blir minnet på at - jo, det skjer, også blandt andre som er helt trygge og stoler helt på partneren sin.

Utroskap forekommer, utvilsomt.

Men det er rimelig "enkelt" å forebygge;

a. Plei forholdet, ta vare på partneren din.

b. Si ifra til din partner når du selv ikke er fornøyd med samlivet.

c. Ha ryggrad til å bryte et ikke-fungerende forhold, ikke "overlev" i det ved å knulle på si.

d. Drikk mindre på kurs/seminarer. *s*

Selvølgelig blir dette for lettvint, men likevel med klare elementer av sannhet.

Det kan i de konkrete tilfellene være mye "grunner & greier" til at man er utro, men "the bottom line" er at det er den enkeltes verdier/holdninger som - i mine øyne - "svikter". I tillegg til dårlig kommunikasjon og manglende problemsløsningsevner mellom partnerne.

*hmmm - dette ble i grunnen "litt" rotete, men skitt heller...*

[red]

å oppleve utroskap er som å få et slag i trynet.

Når en da ikke klarer å gi et psykisk slag i trynet tilbake er en fysisk rett høyre en god nummer to!

Men hvorfor er man så sint på noen man ikke kjenner som har vært utro mot noen man ikke kjenner ?

Verden er ikke alltid sort-hvitt, ofte er det en grunn til at den utro gjør det.

Å finne grunnene, helst før det skjer må vel være en bedre løsning for alle parter ?

[red]

Utroskap forekommer, utvilsomt.

Men det er rimelig "enkelt" å forebygge;

a. Plei forholdet, ta vare på partneren din.

b. Si ifra til din partner når du selv ikke er fornøyd med samlivet.

c. Ha ryggrad til å bryte et ikke-fungerende forhold, ikke "overlev" i det ved å knulle på si.

d. Drikk mindre på kurs/seminarer. *s*

Selvølgelig blir dette for lettvint, men likevel med klare elementer av sannhet.

Det kan i de konkrete tilfellene være mye "grunner & greier" til at man er utro, men "the bottom line" er at det er den enkeltes verdier/holdninger som - i mine øyne - "svikter". I tillegg til dårlig kommunikasjon og manglende problemsløsningsevner mellom partnerne.

*hmmm - dette ble i grunnen "litt" rotete, men skitt heller...*

Jeg er enig at det er mange tiltak man kan gjøre for å forebygge utroskap, og mange bør forlate forholdet før de finner ny.

Men det 'interessante' her, om man kan si det slik, er hvor mange som mener så mye. Det virker på meg som utroskap er noe endel frykter ganske mye (enten fordi man ikke er sikker på seg selv, eller sin partner), siden man har så mange drastiske tiltak 'på lur' om det skulle skje.

[red]

Har selv opplevd at kona gikk bak min rygg og hadde en het affære.

Jeg har en hevn på lur som skal bli deilig å utløse, men ikke før tiden er inne!

Hun tror alt er bare fryd og gammen og at jeg har tilgitt henne alt sammen, hun skulle bare visst hvordan det hun har gjort mot meg har ødelagt meg innvendig. All tilit er som etset bort, klarer ikke å slutte å tenke på de to....

Hevnen kommer og den blir søt!

For din egen sjelsros skyld håper jeg du klarer å finne ut av det.

Jeg har full forståelse for at det skjærer i sjelen når man finner ut at kona har hatt en het affære, men ved å drøye det ut, vil du ikke bare hindre din egen fremtidige lykke (hos en annen) ?

Jeg har en venninne som var gift med en usympatisk kar. De er skilt for to år siden, men herregud så mye energi hun bruker på å hate eksmannen. Ungen er kanskje litt for ung til å skjønne noe enda, men, som jeg sier til henne, hun skylder både seg selv og ungen å finne måter å komme videre på, før alle parter ender opp som bitre gamle mennesker.

[red]

Var egentlig ganske greit. Det var det jeg trengte for å droppe henne. Visste jo før det at det ikke var et forhold med noe særlig framtid.

Jeg har hatt slike forhold selv, hvor jeg nesten har håpet at partneren skulle gjøre noe tull så jeg hadde grunn til å gå. I ettertid ser jeg at det var min egen feighet som hindret meg i å gå før. Det skal ikke skje igjen

Vi tar lærdom av det som skjer (eller ihvertfall, burde det)

[Babette]

Var egentlig ganske greit. Det var det jeg trengte for å droppe henne. Visste jo før det at det ikke var et forhold med noe særlig framtid.

Der er du inne på noe, petter.

Det er større sjanse for utroskap hvis hjemmeforholdet skranter. Og da kan utroskapsepisoden bli den berømmelige dråpen eller en utløsende faktor for oppbrudd.

Det kan også gjelde for den som er utro: Han/hun har for en natt kanskje opplevd het og lidenskapelig sex og har fått gjenoppvekket døde følelser i seg selv. Da skjønner han at der ute venter en bedre verden. Møtet med en ny kan altså gi ham et spark bak til å komme seg ut av et dødt ekteskap eller forhold. Men jeg tror det er sjelden det blir noe mer med den tilfeldige flammen, hun er ofte bare en katalysator.

Hvor er din lille hjelper, den søte lyspæren til petter smart?

[Ørkenvandreren]

Jeg er enig at det er mange tiltak man kan gjøre for å forebygge utroskap, og mange bør forlate forholdet før de finner ny.

Men det 'interessante' her, om man kan si det slik, er hvor mange som mener så mye. Det virker på meg som utroskap er noe endel frykter ganske mye (enten fordi man ikke er sikker på seg selv, eller sin partner), siden man har så mange drastiske tiltak 'på lur' om det skulle skje.

>"Det virker på meg som utroskap er noe endel frykter ganske mye (enten fordi man ikke er sikker på seg selv, eller sin partner), siden man har så mange drastiske tiltak 'på lur' om det skulle skje."

Jeg synes denne frykten er helt forståelig. Når man har lagt bak seg de årene hvor man har testosteron helt opp i hårfestet, og sluttet å gå den veien pikken peker, så er vel det en frykt for å oppleve det totale svik?

Et samliv er (bør være...) det tetteste man kommer et annet menneske, her skal man oppleve den største trygghet, kunne gråte og le, utlevere seg selv, osv. Man starter et samliv med det formål å ha det godt sammen - og at slik skal det være resten av livet.

Sett i dette lyset, så - jo, jeg forstår den frykten mange kan føle for utroskap.

Til det du skriver;

"Hvis man er usikker på seg selv", vel da har man kanskje ikke den rette holdningen til parforholdet og bør avslutte det. "Hvis man er usikker på partneren", vel da var det dette med kommunikasjon igjen....

[petter smart]

Der er du inne på noe, petter.

Det er større sjanse for utroskap hvis hjemmeforholdet skranter. Og da kan utroskapsepisoden bli den berømmelige dråpen eller en utløsende faktor for oppbrudd.

Det kan også gjelde for den som er utro: Han/hun har for en natt kanskje opplevd het og lidenskapelig sex og har fått gjenoppvekket døde følelser i seg selv. Da skjønner han at der ute venter en bedre verden. Møtet med en ny kan altså gi ham et spark bak til å komme seg ut av et dødt ekteskap eller forhold. Men jeg tror det er sjelden det blir noe mer med den tilfeldige flammen, hun er ofte bare en katalysator.

Hvor er din lille hjelper, den søte lyspæren til petter smart?

Men i mitt tilfelle begynte det faktisk mens alt var bra.

Problemet var at hun ikke klarte å være trofast mot noen. Men hun var "avhengig" av å ha en kjæreste. Hun var veldig redd for å være alene. Da burde hun kanskje holdt bedre på de hun hadde.

Den lille hjelperen min må enten være borte eller så har lyspæra sluknet....

Den andre "lille" "hjelperen" min er ikke til stor hjelp.

[Gjest Arnulf]

Ok, få ting skaper så mye harme som utroskap og muslimer.

Kombinasjonen er uslåelig...

Prøv f.eks å lage en tråd med heading: "Min kone var utro med en muslim"

[red]

>"Det virker på meg som utroskap er noe endel frykter ganske mye (enten fordi man ikke er sikker på seg selv, eller sin partner), siden man har så mange drastiske tiltak 'på lur' om det skulle skje."

Jeg synes denne frykten er helt forståelig. Når man har lagt bak seg de årene hvor man har testosteron helt opp i hårfestet, og sluttet å gå den veien pikken peker, så er vel det en frykt for å oppleve det totale svik?

Et samliv er (bør være...) det tetteste man kommer et annet menneske, her skal man oppleve den største trygghet, kunne gråte og le, utlevere seg selv, osv. Man starter et samliv med det formål å ha det godt sammen - og at slik skal det være resten av livet.

Sett i dette lyset, så - jo, jeg forstår den frykten mange kan føle for utroskap.

Til det du skriver;

"Hvis man er usikker på seg selv", vel da har man kanskje ikke den rette holdningen til parforholdet og bør avslutte det. "Hvis man er usikker på partneren", vel da var det dette med kommunikasjon igjen....

Hei, tror ikke jeg skjønte helt hva du mente.

Først sier du at det er forstålig at folk har frykt for det ultimate svik, og så etterpå sier du at utrygghet på partneren er basert på dårlig kommunikasjon ?

Så hvis man har god kommunikasjon, trnger man ikke frykte noe, som du sier.

Så da er vel resultatet at alle de som frykter utroskap har dårlig kommunikasjon, i følge det resonementet, eller var det noe jeg mista i farta ?

Utrygg på seg selv tror jeg det er mange som er, noen av de værste rundbrennerne jeg har møtt er samtidig de mest sjalu (for de vet jo selv at de juger når de sier 'neeeeei, det er de andre som gjør slikt, ikke jeg')

[red]

Kombinasjonen er uslåelig...

Prøv f.eks å lage en tråd med heading: "Min kone var utro med en muslim"

tenkte faktisk på det

Men det er en liten forskjell. Muslimer kan vi hate som gruppe, men når vi snakker om utroskap og hva vi hadde gjort med samboeren, tenker man på et konkret eksempel med den som står en nærmest.

[red]

Der er du inne på noe, petter.

Det er større sjanse for utroskap hvis hjemmeforholdet skranter. Og da kan utroskapsepisoden bli den berømmelige dråpen eller en utløsende faktor for oppbrudd.

Det kan også gjelde for den som er utro: Han/hun har for en natt kanskje opplevd het og lidenskapelig sex og har fått gjenoppvekket døde følelser i seg selv. Da skjønner han at der ute venter en bedre verden. Møtet med en ny kan altså gi ham et spark bak til å komme seg ut av et dødt ekteskap eller forhold. Men jeg tror det er sjelden det blir noe mer med den tilfeldige flammen, hun er ofte bare en katalysator.

Hvor er din lille hjelper, den søte lyspæren til petter smart?

Det er nok ikke helt uvanelig med en liten overlappingsperiode i slutten av voksne forhold.

Dårlige forhold har en tendens til å drøye litt for lenge, og avsluttes ikke alltid før den ene har møtt en ny.