Kjære offere av gjeldsoffere/bedragere (Et rop om hjelp) (langt)

[Gjest neiåneiånei *sukk*]

Min mann har bedratt meg. Ikke ved å være utro, men ved å skjule alle sine økonomiske problemer. Han har skjult for meg all sin gjeld, han har løyet og nå sist har han også satt meg i gjeld, uten at jeg har hatt noen som helst kontroll over det. Først forrige helg kom de endelig fram i lyset, men det ble slettes ikke lyst.

Fra den dagen vi møttes, har han løyet om sin økonomiske situasjon. Og det har han fortsatt med. Noe av det første jeg spurte om da vi begynte å bli seriøse, var om han hadde noe gjeld, for det var kjekt å vite. Men nei da, det hadde han ikke... Ikke en krone i gjeld. Jeg syntes jo dette var en smule rart, i en alder av 28 burde han vel ha noe. Men jeg trodde jo på han. Bare fint å ikke ha noe gjeld. Han jobbet og tjente bra, vi var ute og spiste flere ganger i uken på hans regning, og jeg så ikke noe galt i det. Jeg hadde aldri hatt råd til slik ’luksus’ selv.

Men etter at vi flyttet sammen, ble ting forandret. Jeg fant gjeldsbrev. Jeg tok det opp med han, men det var visst ’en gammel sak som hadde blitt ordnet opp i’. Jeg stusset litt, men godtok det der og da. Vi var da forlovet og jeg var gravid. Det dukket av og til opp brev fra kommunen, inkassobyråer og politidistriktet. Til å begynne med ville jeg ikke snoke så mye, selv om jeg var nysgjerrig, så jeg lot han åpne brevene, før jeg spurte hva det var. Fikk ofte svar at det var noe annet enn det det var, og de få gangene jeg så det, sa han bare at det måtte være en feil. Alltid en unnskyldning, alltid en forklaring. Jeg godtok dem i det tidspunktet, men i ettertid skurret det bare mer og mer, og jeg ble mer mistenksom.

Jeg fant saksbrev, gjeldsbrev nå og da. Og jeg har mistet tellingen på hvor altfor mange ganger jeg tok det opp med han, og som jeg måtte stole på det han sa. Det endte med at jeg åpnet alle hans brev. Den vonde magefølelsen jeg hadde ang dette, som jeg har hatt siden første brevet jeg fant, forsvant aldri helt. Jeg burde ha tatt hintet, for en kvinnes intuisjon er ikke å spøke med. Men etter hvert hadde vi to barn, og vi skulle gifte oss. Vi elsket hverandre over alt på jord, og samlivet har vært veldig bra. Dette var mannen i mitt liv.

2-3 uker før bryllupet, fikk jeg enda mer bevis på hans løgner. Jeg brøt sammen og måtte ringe hans far for å få bekreftet at mannen min faktisk slet med milliongjeld. Grunnen til at jeg ringte faren var enkel; mannen min eier ingenting. Iallfall ikke på papiret. Vi leier leilighet, og bilen står i farens navn.

Da mannen min kom hjem fra jobben den dagen, ble det mye gråt og sinne. Vi fikk til slutt snakket ut, og det virket ikke så ille likevel. Vi giftet oss som planlagt.

I lengre tid hadde vi spart til bryllupet, og i følge mannen min, hadde han en konto med nok penger til den fine bryllupsfesten han hadde valgt. Da regningen omsider kom, sto den dessverre i mitt navn, og lød på 50 000 kr. Mannen min tok den med seg, for han skulle betale den i banken.

Jeg trodde selvfølgelig alt var i skjønneste orden. Helt til det dumpet en purring i postkassa. Jeg ble rasende og ba han ordne opp straks. Maste opptil flere ganger daglig om at han skulle ordne den. Han lovet og lovet. Da det dukket opp inkassovarsel på denne, fikk jeg nok.

Nå sitter jeg med 50 000 i gjeld pga mannen min og hans løgner. Da alt kom fram forrige helg, var min første tanke å ta med meg barna, ta ut skilsmisse og flytte. Men da ville jeg fortsatt slitt med gjelden jeg ikke ba om. Jeg valgte å bli foreløpig, må passe på så han betaler og ordner opp i dette. Jeg er så ute av meg, og aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg kan ikke stole på han for 5 flate øre, og vet ikke om jeg noen gang kan det igjen. Han har ødelagt så mye mellom oss, at jeg tror ikke han aner omfanget selv.

Jeg er ikke det eneste offeret. Han har sviktet og latt foreldrene sine i stikken i hele sitt liv. Han har stukket fra økonomiske ansvar, andre har måttet ordne opp i hans problemer. Han har ødelagt sine foreldres liv, som i hovedsak bare ville prøve å hjelpe han.

Jeg har gitt han en ny sjanse. Mest fordi jeg ikke vil sitte med gjeld han har forårsaket, men også fordi jeg vil se an om han kan forandre seg. Jeg har mine tvil. Men til tross for alt. Jeg elsker han, kan ikke tenke meg et liv uten han. Men jeg vet hva jeg må dersom han ikke lever opp til avtalen vi nå har satt. Fullstendig ærlighet, jeg tar over kontrollen over alle pengene. Han skaffer seg ekstra jobber i fleng, for å begynne å betale gjelden ned. Vi må begynne der.

En del av meg vil ønske han til helvete, en annen vil fortsette å ha han i mitt hjerte, bare for å prøve en siste gang...

[petter smart]

Beklager å måtte si det men du kan takke deg selv.

Du er ikke blitt bedratt. Du har fått utallige bevis på at han hadde gjeld, gledsbrev osv.. Han har lurt deg, gått bak ryggen på deg osv. Du har tilgitt ham pga kjærlighet.

Denne mannen vil aldri endre seg og din dumsnillhet gjør ikke ting bedre.

Kom deg vekk, pengene dine får du nok aldri. Du ender opp med å betale enda mer for denne mannen.

[molli]

Hvis han har milliongjeld, så kan du nok regne med at han vil ha det i et uant antall år fremover. Det er slett ikke noe man "ordner opp i" sånn over kort tid. Her er det snakk om største delen av livet hans!

jeg tror aldri jeg hadde latt kjærligheten gjøre meg så blind som du har gjort. han har løyet og bedratt deg i årevis! han har lovet "å ordne opp" utallige ganger før i flg. det du skriver. Hvorfor i alle dager tror du på det fremdeles????

Det er ikke ofte jeg sier det rett ut, men i dette tilfellet har fyren vist seg som en bedrager av laveste sort, så; kom deg ut av ekteskapet of forlat den mannen! Dere kommer aldri til å få en normal økonomi.

[red]

Tja, tilbakevis kravet om pengene, be de vise deg din signatur på regningen(e).

Og kom deg bort. Han bryter forøvrig loven ved å ikke innføre deg i sin økonomi, noe som er lovpålagt for ektefeller.

[Goliath]

Etter så lang tid og mange saker/diskusjoner, hvordan i all verden kan du tro at det vil gå bedre neste gang?

Det eneste du har å "vinne" på det, er å bli sittende med ansvaret for en enda større del av gjelda.

Han fortjener ikke flere sjanser, og du kan heller ikke si at han bedrar deg økonomisk - for du er så alt for klar over hva som skjer.

Det eneste ansvaret du kan ta nå, er å sørge for deg selv og ditt barn - og det gjør du ene og alene på egen hånd.

Fortsetter dere imidlertid som før, så kan du ikke fortsette å legge skylden for ekteskapets økonomi og deres felles gjeld på mannen din.

Du er fullt klar over hva som skjer - og må ta din del av ansvaret for hva du etterhvert må hefte for.

Så bryt med han så fort du overhode kan. Han er jo en vandrende bombe....som allerede har ødelagt livet for to mennesker han burde være glad i.

Gjør nå det du må for deg selv og ditt barn, så dere ikke blir de samme ofre med øynene åpne som hans foreldre tydligvis har blitt.

Han fortjener intet mer fra deg - men det gjør du og ditt barn.

Lykke til!

Mvh

[Gjest Bugla]

Ring til ligningskontoret så sender de deg kopi av siste ligningen hans. Da får du tallene svart på hvitt, iallefall pr. 31.12.2001.

Og du, kom deg for all del vekk fra denne dusten.

Lykke til:o)

[fantomet]

Tenkte at jeg skulle vinkle dette litt andre veien for deg.

Vet du at det faktisk er en sykdom og at mannen din trenger hjelp. Det har ikke så mye med han som person å gjøre egentlig. For han selv unngår å se det hele som fakta og lever uten å ha oversikt over det som egentlig ville knekke han selv helt.

Dette kan sammenliknes med en akoholiker som trenger flaska, men skuler det for andre. Og jo mer man skuler det jo lettere er det for personen og tro at det ikke er så ille som det andre vil ha det til om det ble oppdaget. Og slik pågår det til noen stopper det hele. Tror ikke at han noen gang har hatt lyst til å lure deg, og han angrer sikkert på at han kom opp i dette for mange år siden.

Desverre er vi mennesker slik at vi skal ordne opp selv og i den tro trenger ikke de rundt å vite om problemet.

Så jeg ønsker at du skal sette deg inn i hans posisjon og forstå at dette ikke er hva han ønsker heller, men at det har gått for langt og nå som alt er avslørt er det mulig å få hjelp.

Støtt han og hjelp han til å kunne fri seg fra dette problemet en gang for alle.

Husk det er en sykdom og tar kontrollen vekk fra han uten at det er det han vil.

Nok en gang HJELP HAN !!!

Men hilsen ei som tror at det er flere sider til alle saker.

[Gjest neiåneiånei *sukk*]

Tenkte at jeg skulle vinkle dette litt andre veien for deg.

Vet du at det faktisk er en sykdom og at mannen din trenger hjelp. Det har ikke så mye med han som person å gjøre egentlig. For han selv unngår å se det hele som fakta og lever uten å ha oversikt over det som egentlig ville knekke han selv helt.

Dette kan sammenliknes med en akoholiker som trenger flaska, men skuler det for andre. Og jo mer man skuler det jo lettere er det for personen og tro at det ikke er så ille som det andre vil ha det til om det ble oppdaget. Og slik pågår det til noen stopper det hele. Tror ikke at han noen gang har hatt lyst til å lure deg, og han angrer sikkert på at han kom opp i dette for mange år siden.

Desverre er vi mennesker slik at vi skal ordne opp selv og i den tro trenger ikke de rundt å vite om problemet.

Så jeg ønsker at du skal sette deg inn i hans posisjon og forstå at dette ikke er hva han ønsker heller, men at det har gått for langt og nå som alt er avslørt er det mulig å få hjelp.

Støtt han og hjelp han til å kunne fri seg fra dette problemet en gang for alle.

Husk det er en sykdom og tar kontrollen vekk fra han uten at det er det han vil.

Nok en gang HJELP HAN !!!

Men hilsen ei som tror at det er flere sider til alle saker.

Hei, og takk for innlegget.

Det er flere her som sier at det er min egen feil at jeg har latt det gå så langt. At jeg har redd min seng, og nå må jeg ligge i den.

Det er godt å høre at det ikke bare er jeg som har skylden, for tross alt så kjemper jeg for kjærligheten, og jeg vet at denne er ekte.

Jeg er fullstendig forberedt på å stille opp for han, så lenge han selv vil gjøre noe med dette problemet. Jeg kan ikke kjempe alene.

Som sagt har vi blitt enige om visse ting, som at jeg nå tar over kontrollen på alle pengene, regninger, post osv. Han jobber nå med å skaffe seg ekstra jobber, slik at vi får betalt ned gjeld. Han er nødt til å være ærlig i en hver tid.

Nå gjenstår det bare å se om han overholder dette.

Jeg har ofte lurt på hva som kan ha forårsaket måten hans å være på, og kanskje du har rett som du sier, at det er en slags sykdom. Noe annet kunne være at noe drastisk hendte for en del år siden, som gjorde at han knakk sammen og ga opp. Jeg spurte han om nettopp dette, og det var faktisk tilfelle. Det startet visstnok med at han ble saksøkt, og måtte ut med masse penger han ikke hadde, siden har det ballet på seg. I mitt stille sinn tenkte jeg også på at det kunne være en hjerneskade. Men hvem vet?

Det er flere her som tror at vi har kjent hverandre i flere år, noe som ikke stemmer. Vi har kjent hverandre i 2 år, og mesteparten av gjelden hans skaffet han seg lenge før vi møttes.

Men uansett... jeg prøver så godt jeg kan å fordøye det hele om dagen. Det er ikke lett å få vite at mannen har løyet hele forholdet. Jeg kan ikke stole på han, men jeg håper at vi kan få ting i orden igjen, både økonomisk og forholdsmessig. Jeg er ikke den som gir opp med det første. Men jeg er heller ikke blind, og vet når det er slutt, når det ikke lenger går.

Jeg elsker denne mannen av hele mitt hjerte. Jeg klarer ikke å se så langt framover enda, men en vakker dag, håper jeg likevel at drømmene vi hadde kan gå i oppfyllelse.