Sølibat = overgriper?

[Gjest Solib]

Jeg er tilsynelatende en helt normal gutt i min beste alder. Jeg har de samme lyster og begjær som andre, men ingen kvinne jeg kan/vil leve det ut med. Dermed blir "frøken høyre" flittig brukt mens jeg lar tankene vandre. Gjennom årenes løp tøyer tanker og fantasier stadig flere grenser. Den seksuelle frustrasjonen øker, og tankesirkelen blir fort destruktiv. Kan dette være farlig? Noen som har synspunkt om det kan sies å være en psykosomatisk sammenheng mellom seksuell frustrasjon og syke overgripere?

Hørte for en tid tilbake om en overgrepstragedie i Frankrike, der flere munker var involvert. Enkelte mente da at sølibat var en av årsakene. Kan det virkelig stemme?

Ja, jeg har ofte vurdert metoder som ikke er sosialt akseptert i vår nordiske kontekst (eks. horehus), kan det isåfall forsvares?

Jeg mener dette innlegget seriøst, selv om jeg forventer en del kverulantiske svar. Håper at enkelte også svarer seriøst.

[Ikke enkelt]

Nei,, det er ikke automatikk i slike relasjoner. Man kan jo bli sexuelt desperat men de aller fleste klarer jo å kontrollere dette. Du lever jo ikke i pålagt sølibat som disse munkene gjør. slev er jeg 29 og Jomfru, plaget meg som verst for en tif siden, nå er jeg ikke så opptatt av det. enten så skjer det eller så skjer det ikke... livet har mere å by på.

men kan ikke nekte på at man tenker på det nå og da. Selv har jeg et kansje litt for "seriøse" tanker om det hele, ikke sex uten kjerlighet og sånn... men men man lever alikevel, ikke er det synlig utenpå heller.... men man vil ho så gjerne ha en livs partner,,, i mellomtiden nyter jeg det livet kan by på uten en partner

[Gjest ikke undertegnet]

Alle som er uten sex, enten en er singel eller sexlivet med partneren krangler, blir jo litt mer enn vanlit opptatt av sex. Det er vel naturlig.

Noen har STERK seksualdrift, og for denne gruppen kan det nok være vanskelig i gitte situasjoner å styre seg. En må passe på å ikke komme i slike situasjoner kanskje.

Det er jo en vanlig problemstilling blant enkelte grupper utviklingshemmede. De har ikke våre sperrer når det gjelder sosial omgang, men de har ofte en sterk seksualdrift. De blir aggressive hvis de ikke blir tilfredsstilt, så denne gruppen får opplæring i å tilfresstille seg selv. Ellers blir aggresjonen for plagsom for dem selv og andre rett og slett.

Det med 'horehus' er et sammensatt spørsmål. Er selv ikke fremmed for tanken at det av og til må ha noe for seg. Leste en artikkel i KK om at i Australie (tror jeg) var prostitusjon ikke straffbart. Så der var det faktisk et horehus for KVINNER (som kunder) hvor de prostituerte var

underlagt medisinsk kontroll for å unngå kjønnssykdommer. Dette var da et luksussted hvor de 'ansatte' hadde sine faste kunder som de kjente godt etterhvert. Det var en muskuløs neger som var favoritten blant kundene. Hehe, ikke ukjent tanke for mange hvite kvinner tror jeg!

Stedet ble brukt av enslige kvinner med et travelt karriereliv som hadde lyst på sex, men ikke orket kjøttmarkedet på byen. Helt greit synes jeg. Det samme ville det også vært motsatt.

Men når det blir slik at narkovrak utnyttes av kundene, det synes jeg er ekkelt. Slik blir det når det er illegalt, som i Norge. Synes på en måte det må være MER ærlig å betale ei jente for et nummer, istedenfor å sjekke opp ei jente du ikke føler noe for, bare for sexens skyld.