Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Dette innlegget skulle egentlig ha vært veldig langt og med utallige eksempler, men håper dere forstår alvoret uansett.

Har slitt i mange år med å komme meg ut av et forhold som holdt på å ødelegge meg. Han klarte sakte, men sikkert å bryte ned selvtilliten min. Jeg var glad i ham og unnskyldte alt med at han hadde problemer med økonomi, han fikk ikke se barna sine så ofte etc. Men kjærligheten til meg var selvfølgelig det eneste sikre i livet hans. Trodde aldri han kunne være utro (klassisk ikke sant?).

Alt kulminerte i vår (etter 4 år) da en kvinne ringte og ba meg ligge unna samboeren hennes. Han benektet tilogmed at han bodde sammen med henne og stakk av uten et ord.

Jeg satt sjokkert tilbake og gikk på en kraftig depresjon.Fikk antidepressiva av legen min og begynte å klatre oppover igjen. Nå, etter 6 mndr. har jeg sluttet med medisinen, følte meg ok og hadde truffet en snill og god venn.

Da får jeg en ny telefon hvor jeg blir fortalt at min forhenværende har voldtatt en perifer venninne av meg i den tiden vi bodde sammen. Hun turde aldri fortelle meg, eller anmelde det, i frykt for ikke å bli trodd, med den merbelastningen det innebærer.

Jeg krasjlandet på nytt etter dette. Jeg har bodd sammen med en som har voldtatt, MENS han bodde sammen med meg. Og hvilke andre svin på skogen hadde han i tillegg? For voldtekten var udiskutabel. "Jeg vet du vil" var det han sa før han forgrep seg mens hun hylte og skrek.

Hun ringte ham etter at jeg fikk vite det, men han bare lo rått. (Jeg var selv tilstede da hun ringte uten at han visste det.) Han innrømte bare å ha gått litt langt.

Må vi bare akseptere at han skal slippe unna?

Er det bare vi som må slite oss igjennom dette og prøve å glemme? Nå prøver han å true meg til å holde fred, men jeg er ikke redd ham.

På den annen side har han egentlig noe å være redd for? Tviler på at hun orker å rippe opp i dette via en rettssak når hun tross alt har fått 3 år til å bearbeide dette.

HVOR ONDE KAN MENNESKER BLI?

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/7591-hva-gj%C3%B8r-vi-med-kvinnehatere/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hjelp! Det var en veldig dårlig erfaring. Stakkars deg. Rettsak er nok avskrekkende, da det skal mye til å bevise slikt så lang tid etterpå. Skulle ønske det gikk an og advare andre jenter mot denne ex samboeren din...

Glad du har evnen til å komme deg gjennom dette."klem"

Solveig Vennesland, Familierådgiver

Kjære veritas!

Brevet ditt gjør sterkt inntrykk og skaper medfølelse med det du har gjennomgått og sliter med.

Du stiller et alvorlig spørsmål om hvor onde vi mennesker kan bli? Det kan virke som om det ikke finnes noen grense for det.

Jeg håper du klarer å komme deg gjennom de kraftige inntrykkene du har fått på kropp og sjel. Søk hjelp om du føler du trenger en utenforstående til å lytte til deg. Du trenger mye omtanke og respekt i tiden fremover.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen

Gjest uff og uff

Hjelp! Det var en veldig dårlig erfaring. Stakkars deg. Rettsak er nok avskrekkende, da det skal mye til å bevise slikt så lang tid etterpå. Skulle ønske det gikk an og advare andre jenter mot denne ex samboeren din...

Glad du har evnen til å komme deg gjennom dette."klem"

Uff. Jeg føler med deg. Jeg synes det er så urettferdig at det som regel er oss kvinnfolka som får gjennomgå (selv om det finnes onde kvinner også, ikke slik ment). Men det er jo menn som voldtar og som oftest menn som oppfører seg urimelig. Det er vi ofrene som må komme oss gjennom ting mens de går fri. Desverre er samfunnet ennå slik at det gir menn fordeler framfor kvinner. Jeg lurer på hva som skal til for at dette skal snu. Kanskje er REALT KVINNEOPPRØR ER PÅ SIN PLASS???

Jeg håper du ikke har mistet troen på at det finnes snille gutter også. Jeg synes veldig synd på deg og veninna di, som har blitt offer for dette forferdelige mennesket! Kanskje en ide å advare hans "nye" samboer??

Uansett synes jeg dere skal gå til politiet, å fortelle om han, selv om dere ikke vil anmelde, så er de klar over han...det er vel neppe siste gangen han prøver å skade noen...

Skulle nesten ha utgitt han med fullt navn og alt...som skrekk og advarsel...

Heldigvis er det få som er tversigjennom onde...men de få som finnes klarer å få gjordt nok skade.

Uansett hva dere bestemmer dere for så lykketil!

Klassisk psykopat, spør du meg. Store personlighetsproblemer og null selvtillit. Sykelig kontrollbehov, manipulering og vold som "løsning" på problemene.

Kom deg unna før han har deg i garnet. Ikke la omsorgsinstinktet ditt (det er lett å synes synd på slike typer) vinne over fornuften.

Annonse

Jeg håper du ikke har mistet troen på at det finnes snille gutter også. Jeg synes veldig synd på deg og veninna di, som har blitt offer for dette forferdelige mennesket! Kanskje en ide å advare hans "nye" samboer??

Uansett synes jeg dere skal gå til politiet, å fortelle om han, selv om dere ikke vil anmelde, så er de klar over han...det er vel neppe siste gangen han prøver å skade noen...

Skulle nesten ha utgitt han med fullt navn og alt...som skrekk og advarsel...

Heldigvis er det få som er tversigjennom onde...men de få som finnes klarer å få gjordt nok skade.

Uansett hva dere bestemmer dere for så lykketil!

Takk til dere alle for uvurderlig støtte og forståelse!!

Skal til legen min i dag og be om å få prate med psykolog for å klare meg videre. Ønsker ikke å begynne på med antidepressiva igjen.

Selvterapi hjelper til et visst punkt og jeg har prøvd alt som er. Skrevet ned flere tusen sider med tanker omkring alt som har skjedd, lånt bøker om psykopater og misogynister for å skjønne at jeg var et offer og ikke minst brukt venner som har fulgt meg gjennom alt dette.

Ser ut til at vi må leve med at han aldri vil få straff. Offentliggjøring av navn og hva han har gjort kan han få erstatning for, fordi det er straffbart.

Vi er taperne uansett og det er usigelig vondt å leve med.

Men uansett, takk igjen, dere skal vite at det har betydd mye for meg.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...