Aviva??

[Gjest Dipsey]

Hei!

Hvordan går det med deg??

Lenge siden jeg har "sett" eller "hørt" noe fra deg i det siste!

Håper alt er vel!!

Kos fra

[aviva]

hei Dipsey!

så koselig å bli etterlyst da!...

skriver ikke noe verken her eller der lengre, har gått inn i en rar tilstand følelsesmessig tror jeg..

jo takk alt er bare fint med meg.

er 10 uker på vei nå (snart 3 mnd!...om fjorten dager...)

har vært på ultralyd på riksen, verdens hyggeligste lege tom tambo/tanbo... viste oss verdens hyggeligste "video". av et lite foster i magen med et dundrende hjerte. var anlegg til en til, så tydeligvis hadde begge egga festa seg og jeg var i utgangspunktet gravid med to, men den ene var bare en liten prikk som ikke hadde kommet stort langt.han så ikke noe hjerteaktivitet på den.

er i grunn glad jeg slipper den risikoen en tvillinggraviditet medfører.

det levende fosteret var i full aktivitet og vinket med "loffene" sine. det var helt rart. hadde lyst til å begynne å strigråte, mannen min ble helt blank i øya også.men jeg holdt maska som så ofte før.

dette hadde vi jo venta 5 år på å se..fikk med bilder. klarte ikke la være å kikke på disse bildene de første dagene etter ultralyd. nå derimot har jeg gått inn i den "distansere" fasen-som jeg var i da jeg holdt på med forsøket.husker du? gadd ikke slutte røyke, ga f., tenkte nesten ikke på hva som var i ferd med å skje.

jeg tenker nå, er det denne lille frosken på bildet som skal bli ungen min? ungen min som jeg aldri trodde jeg skulle få.

er helt uvirkelig og for å være helt ærlig er jeg ikke glad om dagen. er ikke glad for jeg tenker at dette går sikkert ikke bra.

(er jo 95 % sjanse for at det går bra etter så mange uker, men dog....det hjelper ikke meg)

jeg tenker nesten ikke på fosteret i magen nå, kan egentlig ikke tro den ligger der og vokser uten at jeg behøver gjøre noe..

spiller rollen som lykkelig gravid, men inni meg kan jeg føle nesten ingenting. som om jeg ikke bryr meg..

derimot sitter jeg og nistirrer i kalenderen og bare ønsker at tiden skal gå og gå, at det snart skal bli jul, at våren kommer snart.. at den lille endelig kan komme til meg..

men jeg tror det virkelig ikke før jeg holder min egen baby i armene. er først nå jeg skjønner hvor mye barnløsheten har tatt på meg, jeg distanserer meg hele tiden fra alt. har til og med tenkt "ja ja går det bra med denne graviditeten så hurra, hvis ikke pytt pytt- da tar jeg et nytt forsøk.

men jeg vet med meg selv nå at mister jeg dette lille fosteret er det over og ut med min psyke.

har gravide venninner men føler meg ikke som en av dem(ingen vet om ivf)-er drittlei prat om babyer og føler meg så lite gravid som det går ann..

og så vet jeg at jeg er så ufattelig ufattelig heldig som faktisk er gravid. og det på første forsøk. jeg har fulgt med dere alle her inne og blir så UTROLIG LEI MEG på deres vegne når det ikke går! jeg synes så SYND! på alle barnløse i hele verden at jeg kan legge meg rett ned og grine.

jeg veit det ikke gikk bra for deg heller dipsey og synes det er så utrolig trist!

det jeg synes aller mest synd på av voksne mennesker i hele verden er faktisk de som ikke blir gravide.det er en så stor SORG at ingen kan ane det bortsett fra vi selv.

det er rett og slett tragisk! å ikke kunne få barn.

og nå sitter jeg her med et foster i magen og er bare lei meg på andres vegne.og griner også på vegne av meg sjøl.

klarer ikke glede meg om dagen.er nok hormoner. jeg er så takknemmelig for at jeg er gravid men samtidig så utrolig lei meg for at jeg har måttet vente så mange år på dette. tristheten tar overhånd noen ganger.

kan bli eitrandes sinna!! når jeg tenker på hvor mange år av livet mitt, hvor mange tanker og drømmer jeg har hatt om dette. hvorfor har jeg ikke blitt gravid før!!!!!!!hva galt har jeg gjort!! skulle hatt unger i skolealder jeg nå! jeg som alltid har elska barn, hvorfor fikk jeg ingen.

er ikke gammel, er 29, men føler jeg har mista! mange år av livet på dette.

og nå sitter jeg altså her.og burde vært lykkelig. det blir litt for mye for meg noen ganger.er for uvirkelig det som skjer i kroppen min nå.

lykke til videre!!! ønsker deg alt godt med neste forsøk, du er så utrolig sterk og optimistisk. jeg kan begynne å gråte bare fordi jeg er så glad jeg sannsynligvis selv slipper å begynne på en ny sprayrunde- og synes så synd på dere som må.

vel vel dette var et litt hormonelt brev fra meg. hadde mange tanker å skrive ned. har ikke skrevet om dette før. er glad du etterlyste meg for sjøl orker jeg ikke ta initiativ til noen kontakt om dagen. bare hvis noen "roper" på meg....

så rop gjerne igjen!

STOR gråteklem fra aviva