Gå til innhold

Jeg lurer kort og godt på...


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Gjest ikke lett nei

Har vært i mitt forhold i 9 år, og som alle andre har det gått opp og ned. Men mest ned de siste par årene føler jeg. De første årene ble jeg aldri betatt av noen, så nesten ikke på andre engang, men nå...

Har chatta litt med noen gutter på nettet de siste årene, og blitt "betatt" av noen av disse, uten at det betyr så mye siden en ikke kjenner dem personlig.

Har møtt et par av dem IRL også, og så da fort at det var bare tull, likte dem ikke engang. Det er noe med å like spenningen, "være forelsket i forelskelsen".

Om det likevel kan klassifiseres som en slags utropskap vet jeg ikke, en følte jo masse for dem den vesle stunden det holdt på. Og før en fant ut at det kun var en illusjon en dannet seg i hodet sitt, og pågikk jo bak samboerens rygg.

Men.. for ca et halvt år siden traff jeg på en jobbreise en gutt jeg forelsket meg skikkelig i. Han var herlig og vi klarte ikke å motstå hverandre og havnet til sengs. (Ja, jeg vet det ikke er bra å være utro) Han hadde også samboer ventende hjemme, men som meg var han i en nedtur i forholdet.

Vi holdt kontakten via tekstmeldinger, men ikke noe utover det. Forelskelsen hang i veldig lenge den, (kanskje enda?)og var veldig reell. Sansynlivis ville den også vart lenge om jeg ikke hadde hatt sex med ham, men klart man gir jo bare følelsene næring når man gjør det. Det samme gjelder ved å holde kontakten.(har ikke kontakt mere nå da)

Hadde det ikke vært for at han var i et forhold ville jeg nok pusha enda mer på ham og prøvd å sett om det kunne blitt noe mer, selvfølgelig måtte jeg da ha brutt med typen.

Jeg trodde vel kanskje at opplvelsen skulle føre til en "gresset er ikke grønnere" åpenbaring, men virket nok tvert i mot det.

Det eneste jeg har lært er at jeg ikke skal forfølge en evt ny forelskelse uten å bryte med samboeren først. Det er vondt å komme over noen andre mens en skal ta hensyn til den en er sammen med.

Har vært i mitt forhold i 9 år, og som alle andre har det gått opp og ned. Men mest ned de siste par årene føler jeg. De første årene ble jeg aldri betatt av noen, så nesten ikke på andre engang, men nå...

Har chatta litt med noen gutter på nettet de siste årene, og blitt "betatt" av noen av disse, uten at det betyr så mye siden en ikke kjenner dem personlig.

Har møtt et par av dem IRL også, og så da fort at det var bare tull, likte dem ikke engang. Det er noe med å like spenningen, "være forelsket i forelskelsen".

Om det likevel kan klassifiseres som en slags utropskap vet jeg ikke, en følte jo masse for dem den vesle stunden det holdt på. Og før en fant ut at det kun var en illusjon en dannet seg i hodet sitt, og pågikk jo bak samboerens rygg.

Men.. for ca et halvt år siden traff jeg på en jobbreise en gutt jeg forelsket meg skikkelig i. Han var herlig og vi klarte ikke å motstå hverandre og havnet til sengs. (Ja, jeg vet det ikke er bra å være utro) Han hadde også samboer ventende hjemme, men som meg var han i en nedtur i forholdet.

Vi holdt kontakten via tekstmeldinger, men ikke noe utover det. Forelskelsen hang i veldig lenge den, (kanskje enda?)og var veldig reell. Sansynlivis ville den også vart lenge om jeg ikke hadde hatt sex med ham, men klart man gir jo bare følelsene næring når man gjør det. Det samme gjelder ved å holde kontakten.(har ikke kontakt mere nå da)

Hadde det ikke vært for at han var i et forhold ville jeg nok pusha enda mer på ham og prøvd å sett om det kunne blitt noe mer, selvfølgelig måtte jeg da ha brutt med typen.

Jeg trodde vel kanskje at opplvelsen skulle føre til en "gresset er ikke grønnere" åpenbaring, men virket nok tvert i mot det.

Det eneste jeg har lært er at jeg ikke skal forfølge en evt ny forelskelse uten å bryte med samboeren først. Det er vondt å komme over noen andre mens en skal ta hensyn til den en er sammen med.

Så samboeren din er bare en "vente plass" til neste gang du treffer en ny?

Æsj det der var kynisk...

Annonse

Syns du virkelig det.kunne ikke se mye ærlighet i oppførselen hennes jeg..

Huff ja, ikke ærlig mot sin samboer, men mot seg selv.... støtter ikke slik oppførsel altså, men skjønner at det må være vanskelig! Det skal litt til å innrømme overfor seg selv at man tenker sånn som hun gjør.

jeg har vært sammen med min kjære i 4,5 år, og har aldri blitt betatt av andre.

Jeg har jo mange guttekamerater som jeg liker godt, men ikke noe mer enn vanlig.

Ja da er du veldig heldig:) Dersom du skulle merke at du liker noen andre litt mer enn bare vanlig, så skygg unna! Unngå å havne i denne typen situasjoner.

Ellers er det jo vanskelig å sette seg inn i hvordan slikt føles, dersom man ikke har opplevd det selv.

Huff ja, ikke ærlig mot sin samboer, men mot seg selv.... støtter ikke slik oppførsel altså, men skjønner at det må være vanskelig! Det skal litt til å innrømme overfor seg selv at man tenker sånn som hun gjør.

Æsj nei L1 kynikere tenker sånn...Men det er jo ikke sikkert hun er klar over hvor kynisk hun er..og da er det jo fint at noen sjeler på dol kan hinte om det...

=o)

Æsj nei L1 kynikere tenker sånn...Men det er jo ikke sikkert hun er klar over hvor kynisk hun er..og da er det jo fint at noen sjeler på dol kan hinte om det...

=o)

Ja det var kanskje litt kynisk, men allikevel synes jeg det var tøft å tørre å si det på den måten....Jeg mener;etter 9 år er det vel ikke så uvanlig å tenke sånn?

Kynisk? Jeg? Håper ikke det....

Gjest ikke lett nei

Æsj nei L1 kynikere tenker sånn...Men det er jo ikke sikkert hun er klar over hvor kynisk hun er..og da er det jo fint at noen sjeler på dol kan hinte om det...

=o)

Du kommer nok en dag til å vite hva jeg snakker om du også tenker jeg. Tror ingen klarer å gå gjennom et helt liv uten å tenke og tenne på andre enn den de deler livet med.

Kynisk? Vet ikke jeg, er nå engang bare et menneske...

Du kommer nok en dag til å vite hva jeg snakker om du også tenker jeg. Tror ingen klarer å gå gjennom et helt liv uten å tenke og tenne på andre enn den de deler livet med.

Kynisk? Vet ikke jeg, er nå engang bare et menneske...

Mener du å si at det ikke finnes folk som er trofaste utover ni år?

Å forelske seg i hytt og pine på nettet, være utro er ikke for alle serru!!

Dessuten å bli sjarmert av folk på nett er en ting,å møte opp på date med dem i RL er noe annet..

Du virker på leting og det burde du gjøre uten samboer som sikkerstikk..

Annonse

Gjest frk nesevis

I de 5½ årene jeg har vært sammen med mannen min, har det vel skjedd et fåtall ganger at jeg har blitt litt betatt av andre. For eksempel noen på jobben. Men det er bare et slags uskyldig svermeri, tenker aldri på noe alvorlig eller å "foreta meg noe" med det. En fyr kanskje har svært nydelige øyne, og jeg får kanskje litt ekstra kjappe hjerteslag når jeg ser vedkommende, men ikke noe annet. Smiler litt ekstra til denne personen kanskje, og når jeg spør "hvordan står det til?" så er jeg litt mere oppriktig interessert i svaret enn hva man vanligvis er :-)

Kort sagt, det er aldri noe alvorlig, og det ville aldri falle meg inn å enten ta initiativ eller "aksepetere en invitt" fra en annen mann, så lenge jeg er opptatt på annet hold.

Jeg har ganske enkelt aldri vært interessert nok i noen annen til det, og har heller ikke samvittighet til det.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...