Er dette begynnelsen til slutten? (langt)

[Gjest frustrert og forvirret]

Vi er et par på henholdsvis 37 og 39 år. Vi har vært sammen i 18 år, og har et barn på 12.

I det daglige har vi det for så vidt bra.

Problemet vårt er at mine kjæreste-følelser for ham er gradvis forsvunnet underveis. Sex har det derfor vært lite av de siste årene. Vanskelig å sette ord på hva jeg føler, men det er faktisk slik at jeg også har problemer bare å skulle kline med han. Det føles feil på en eller annen måte.

Det har ført oss inn i en vond sirkel. Jeg har avvist ham straks han kommer og tar rundt meg, da jeg har vært redd for at han skulle forvente noe mer. Dette igjen går jo på hans selvtillit løs, og det har jeg full forståelse for. Å bo sammen med ei som aldri tar initiativ til noe, samtidig som han blir avvist de aller fleste gangene han selv prøver å ta i meg gjør nok ikke godt. Og de gangene vi har hatt sex har det vel de fleste gangene vært ganske halvhjertet fra min side. Noen ganger rett og slett for å få fred ei stund etterpå.

Har nå tatt tak i problemet. I april begynte vi å gå til familievernkontoret til samtaler. Var der 4 – 5 ganger. Fikk der samleieforbud. Vi skulle sette av tid, og bare være nær hverandre. Dette var for så vidt greit. Det gjorde i alle fall at jeg kunne gi ham en klem, eller holde rundt ham uten at jeg trengte være redd for at han skulle forvente noe mer. Men i midten av juni reiste han bort på jobb (sjømann). Er nå nettopp kommet hjem, og problemet er det samme.

Etter å ha vært fra hverandre i flere måneder, er vel det normale at man ikke kan holde fingrene fra hverandre de første dagene i hvertfall. Slik er det ikke her. Kan være god med han, men kyss og sex føles fortsatt helt feil.

Nå har vi diskutert saken og vi har gitt oss 1-2 mnd. for å finne ut om vi skal fortsette forholdet, eller gå hver vår vei. Vi kan ikke fortsette slik. Begge har vi jo behov for kjærlighet og sex. Jeg har fått time på familievernkontoret for å få en tredjepart som ikke er partisk å snakke med.

Kommunikasjonen oss imellom er god. Vi er begge innstilt på å prøve å få til dette. Men mitt problem er at jeg ikke aner hvor jeg skal finne igjen mine følelser for ham. Tvinge dem frem blir vanskelig. Antar at å ha sex uten at jeg har lyst, bare for å prøve å finne tenningen igjen, mest sannsynlig bare vil gjøre vondt verre. (Jeg har også mine behov. Det er gubben jeg dessverre ikke tenner på).

Er det noen der ute som har opplevd noe lignende som har noen gode råd og tips å komme med tar vi imot dem med takk. Eller er dette begynnelsen til slutten??????????

[Carlina]

Beklager,men ja.. jeg tror dere er i begynnelsen på slutten.

MVH

[Gjest ikke frustert og forvirret lenger]

Jeg har også et langt forhold bak meg - omtrent samme lengde som deres - samt felles barn.

Ettersom jeg mer eller mindre motvillig hadde sex med ham, sjeldnere og sjeldnere, var det klart (hos meg) at vi var på vei mot slutten.

Når kjærtegn ble noe jeg kviet meg for skjønte jeg sakte, men sikkert at det bar mot slutten.

Det behøver jo ikke bety at alt håp er ute for dere. Det du sier om god kommunikasjon kan være en gyllen sjanse og nøkkelen til å oppta et gledesfylt samliv. Spørsmålet, tror jeg, må være: _Vil_ dere prøve eller vil dere _ikke_? Hvis du ikke vil, er nok løpet kjørt.

Lykke til - uansett hvordan utfallet blir.

[Gjest poi]

Jeg tror, nei jeg vet av erfaring, at kjærlighet handler om vilje. Man kan VILLE elske noen. Som single går mange leeeenge uten å ha sex med noen, visst kan det være et savn, men kjærlighet er mer enn sex ( sex også, men mer enn det) Ikke stress gi hverandre nærhet, nærhet og atter nærhet....

Men du må være ærlig, er det dette du vil?

Vil du, så får du det til!

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg tror, nei jeg vet av erfaring, at kjærlighet handler om vilje. Man kan VILLE elske noen. Som single går mange leeeenge uten å ha sex med noen, visst kan det være et savn, men kjærlighet er mer enn sex ( sex også, men mer enn det) Ikke stress gi hverandre nærhet, nærhet og atter nærhet....

Men du må være ærlig, er det dette du vil?

Vil du, så får du det til!

eller er det slutten på begynnelsen?

ha en fin helg!