Alene hjemme i kveld også

[Gjest ungdame]

mens samboeren er ute på byen igjen. Han dro direkte etter arbeid, og har ikke engang spurt om jeg ville være med. Dette er helt vanlig hjemme hos oss.

Nå lurer jeg på hvor ofte det er "vanlig" at par går ut sammen og hver for seg? Hva gjør dere andre?

Har inntrykk av at de fleste i min vennekrets som er etablerte i faste forhold, samboere etc. med og uten barn, oftest går ut sammen. Få av mine etablerte venninner blir med ut på en "jentetur" på byen lenger, og jeg har ikke tenkt så mye på dette. Har hatt det slik med mine to eks'er også, var vant til at de alltid var med.

Er samboer med en mann på 34. selv er jeg 29. Vi har vært sammen i tre og et halvt år, og har et barn på litt over ett år. Kun det første året etter at vi ble et par pleide vi å gå ut og finne på ting sammen. Etter det har det vært slik: Min samboer går ut med sine kompiser. Er de single, så drar de alene, er de ikke det, er deres respektive damer med ut. Han kaller det "guttetur" og "guttefest" når han skal avgårde, men etterpå får jeg vite at damene til de andre er med. Greit nok at han reiser mye på kurs og turer i regi av jobben, og at fester med kollegene er uten følge. Men det er aldri snakk om at jeg skal bli med på noe av det andre han finner på i helgene. Vi kan skaffe barnevakt (min eller hans mor) slik at jeg kan være med. Men likevel, han er ikke interessert i dette. Han vil dra alene, og blir sint hvis jeg en sjelden gang spør.

Denne situasjonen har tært på selvtilliten min. Føler meg nå mindreverdig, er deprimert og har mistet matlysten. Er så lei av å være alene i helgene, og lei av å sitte hjemme alene med barnet vårt på nyttårsaften, 17. mai og på lørdagskvelder mens han er ute og fester med kompisene. Over tid har jeg begynt å føle at det er meg det er noe galt med. Han gir meg aldri noen komplimenter for hvordan jeg ser ut eller for noe jeg gjør, så kanskje han rett og slett ikke liker meg. Men han sier han er glad i meg, og vil ikke at vi skal bryte. Selv vet jeg ikke hva jeg vil, men holder ut for at barnet vårt skal ha begge foreldrene i huset.

Jeg ser helt vanlig ut, er verken pen eller stygg, og verken tynn eller tykk. har prøvd å pynte meg, være blid hele tiden, skryte av ham, lytte til ham, sette foten ned og kreve, snakke alvorlig med ham, men ingenting nytter. Han er ikke slik at han viser sine følelser for meg direkte, men han gjør ting for meg og sier han er glad i meg. Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.

Takk for at du orket å lese denne klagesangen min! Er jeg heldig, så har du noen ideer til meg?

Hilsen en deprimert

[punkyB]

Hvis han aldri vil gå ut med deg - ikke på 17. mai og nyttårsaften en gang så må du jo virkelig sette foten ned. ENten forlange at dere finner på noe sammen - eller at dere vurderer om samboerskapet er verdt å fortsette med.

Nå er det jo litt opp til deg også. Kan ikke du skaffe barnevakt - bestill bord på rest. og ta med deg han ut? Ikke vent på at han skal ta initiativ hele tiden heller.

Ikke utslett deg selv !!

[x-woman]

Hvis han aldri vil gå ut med deg - ikke på 17. mai og nyttårsaften en gang så må du jo virkelig sette foten ned. ENten forlange at dere finner på noe sammen - eller at dere vurderer om samboerskapet er verdt å fortsette med.

Nå er det jo litt opp til deg også. Kan ikke du skaffe barnevakt - bestill bord på rest. og ta med deg han ut? Ikke vent på at han skal ta initiativ hele tiden heller.

Ikke utslett deg selv !!

Jeg synes det hele høres veldig rart ut. jeg hadde virkelig begynt å fundere på samboerforholdet.jeg mener personlig at det ikke er litt holdbart en gang det han holder på med.

Uansett så er det like mye hans unge!

Jeg hadde snakket alvor med ham , og turd å gjøre noe mer hvis han ikke skjerper seg.

Unnskyld at jeg sier det men han høres veldig selvopptatt ut og ganske så egoistisk.

Kanskje en ide å vise han innlegget ditt og våre.

Du får ha lykke til, og husk at du skal også ha et liv!

[Gjest ungdame]

Hvis han aldri vil gå ut med deg - ikke på 17. mai og nyttårsaften en gang så må du jo virkelig sette foten ned. ENten forlange at dere finner på noe sammen - eller at dere vurderer om samboerskapet er verdt å fortsette med.

Nå er det jo litt opp til deg også. Kan ikke du skaffe barnevakt - bestill bord på rest. og ta med deg han ut? Ikke vent på at han skal ta initiativ hele tiden heller.

Ikke utslett deg selv !!

Men jeg har prøvd å ta ham med ut også - det var veldig motvillig han ble med, han snakket nesten ikke til meg da vi spiste, og lyste opp først da vi møtte en av kollegene hans ute på byen og slo følge med ham. Føler meg rimelig karismatisk og tiltrekkende! Not!

Ellers hvis jeg en gang i året får med noen av mine venninner ut (de har blitt rolige hjemmesittere) er han sjalu og spør og graver, og sniker seg med til slutt.

Det har aldri vært aktuelt for ham å ha med seg partner på julebord på jobben - men den ene gangen jeg var på julebord møtte han opp på en annen restaurant etter middagen, ringte og ville jeg heller skulle komme over dit.

Hvordan skal man endre noe sånt da??

[tanz]

Jeg synes det hele høres veldig rart ut. jeg hadde virkelig begynt å fundere på samboerforholdet.jeg mener personlig at det ikke er litt holdbart en gang det han holder på med.

Uansett så er det like mye hans unge!

Jeg hadde snakket alvor med ham , og turd å gjøre noe mer hvis han ikke skjerper seg.

Unnskyld at jeg sier det men han høres veldig selvopptatt ut og ganske så egoistisk.

Kanskje en ide å vise han innlegget ditt og våre.

Du får ha lykke til, og husk at du skal også ha et liv!

Han er ute og kjøre på en eller annen måte, i alle fall er forholdet deres det. Det at du lufter tankene her tyder jo på at det plager deg i rimelig stor grad. Tips: Tenk 1) Hva er det gode liv for deg? 2) Hva hindrer deg i å få det gode livet du vil ha i dag? 3) Er det realistisk at det kan skje endringer i forholdet som fører til det gode livet du ønsker deg? Inni der veit du helt sikkert svaret, du må bare gjennom prosessen før du orker å se det klart. Lykke til!

[molli]

Umiddelbart synes jeg hele opplegget lukter ugler i mosen. Jeg synes ikke du skal godta det lenger. Det er ikke "normalt" at et etablert par har det slik, så mye kan jeg si. Man kan finne på ting hver for seg i blant,det er bare sunt, men ikke slik du beskriver det. Jeg sier ikke at han har svin på skogen eller er utro, men det er helt klart ikke interessant å ha deg med ut - så noe må han ønske å skjule.

Har du snakket med noen av disse vennene han går ut med om det? Har du en eller annen blant dem som du har tillitt til eller som du føler at du kan prate med? Kanskje du kan forsøke? Men det er vel dødfødt å prøve den veien, menn er generelt lite pratsomme og "tyster" ikke på sine kamerater, nesten uansett hvor ille de egentlig synes om oppførselen deres. Det skal mye til før de sier noe.

Jeg synes du skal sette foten ned og "booke" en hel helg til samtaler mellom deg og samboeren din. Skaff barnevakt, ha gjerne småen deres på overnatting borte, slik at dere kan prate uforstyrret. Dette må du legge frem for samboeren din på en måte som får han til å forstå at han ikke har noe valg - det er denne helgen hjemme med deg for å snakke ut, eller så er det over.

Det sier seg selv at slik som dere nå har det kan det ikke fortsette. De merkedagene du nevnte, som nyttårsaften og 17. mai...jeg trodde nesten ikke det var sant at han virkelig dro ut med andre selv på slike dager!!

Det virker som om samboeren din bruker hjemmet deres mer eller mindre som et hotell...han spiser der og sover der, men er ellers ute.

Jeg synes ikke du skal la det fortsette. Da er det bedre å bo hver for seg, også får han treffe barnet sitt etter avtalt skjema og tid.

[punkyB]

Men jeg har prøvd å ta ham med ut også - det var veldig motvillig han ble med, han snakket nesten ikke til meg da vi spiste, og lyste opp først da vi møtte en av kollegene hans ute på byen og slo følge med ham. Føler meg rimelig karismatisk og tiltrekkende! Not!

Ellers hvis jeg en gang i året får med noen av mine venninner ut (de har blitt rolige hjemmesittere) er han sjalu og spør og graver, og sniker seg med til slutt.

Det har aldri vært aktuelt for ham å ha med seg partner på julebord på jobben - men den ene gangen jeg var på julebord møtte han opp på en annen restaurant etter middagen, ringte og ville jeg heller skulle komme over dit.

Hvordan skal man endre noe sånt da??

Sett deg ned og prat skikkelig med han. Han behandler deg ikke med respekt , men du må selv si fra også !! Du kan vel gjerne ha det like bedre uten han !!?? Han må hvertfall vise vilje til å forandre på situasjonen.

[petter smart]

Dette er ikke normalt og ikke akseptabelt.

Han kommer kun hjem for å sove, spise eller få sex.

Kast ham ut. Du taper jo ikke noe på det. Så slipper du å bli skuffet hver gang han drar ut uten deg.

[Gjest ikke undertegnet]

Hei...Dette minner med utrolig om noe jeg har vært ute for...Men i det tilfellet var mannen utro, jeg vil ikke gå mer i detalj på dette for min egen anonymitet, for han var i utgangspunktet ikke "min"....

Men jeg sier bare pass deg, spør om du kan være med ut engang i blandt, for du fortjener ikke å være hans slave...

Lykke til uansett, så satser vi på at det går bra...All`s well, that ends well....Du bor ikke i Vestfold vel?

[Gjest Yunalesca 23]

Hjelpe meg, det forholdet hørtes jo helt banalt ut.

I mitt samboerforhold så går vi nesten alltid ut sammen. Det hender at jeg et par ganger i uken møter et par venninner for kafe eller en kinofilm som ikke kjæresten min er interessert i å se. Og at han kanskje har kompiser over for fotballkamp eller de drar for å spille tennis osv.

Men aldri går vi ut på byen,kino,resturant hver for oss.

Synes jammen du skal ta deg en prat med han samboeren din. Og spørre hvorfor han ikke vil ha deg med. Hørers veldig ut som om han skjems over deg eller noe sånt (spesielt med tanke på at de andre kompisene har damer med seg) eller at han vil ha frihet til å flørte på byen osv.

Hadde ikke samboeren din godtatt at du ble med, så hadde jeg jaggu revudert hele forholdet.

[Oki1365380363]

Det her hadde jeg ikke funnet meg i!Få barnepike til barnet og dra ut på en skikkelig jentetur på by`n.Og når du kommer hjem kan du jo si hvor hyggelig dere har hatt det på en ganske så sprudlende måte.

Tenker han begynner og lure da jeg...Men hadde jeg hatt det slik så lenge som du,så hadde jeg nok revurdert hele forholdet.