sjalusi, og psykologhjelp igjen - vennesland

[Gjest offer for sjalusi]

Hei igjen

Du husker meg kanskje ikke, men jeg skrev for noen uker siden om sjalusi. Og at jeg ønsket å få mannen min til behandling for sin sjalusi.

Nå har vi kranglet om dette i ukesvis, og jeg vil ikke gi meg. Men det kommer ikke noe godt ut av det. Familierådgivning, og psykologer har han ikke noen tro på. Og hans forslag til løsning er at vi fortsetter som før. Men jeg orker ikke tanken på at han aldri skal stole på meg. Har vurdert å flytte fra ham en periode, men jeg har faktisk ikke noe sted å flytte. Vil ikke blande inn familien min i dette. Og vennene mine har ikke så god plass, dessuten vet ikke de heller så mye om dette (har forsøkt å holde det mest mulig mellom oss to). Så nå vet jeg ikke hva jeg skal finne på.

Jeg er jo glad i ham, og er drittlei av krangling og ufred. Har ikke lyst å selge huset, og flytte for godt, og jeg har ikke råd til å finne meg noe annet sted hvis jeg må betale huslån samtidig.

Æsj at alt må være så vanskelig. Dette ble vel mest syting og klaging, men jeg tar gjerne i mot gode råd

hilsen

[ariadne]

Jeg har ett råd til deg, og det er et godt et: Del dette med dine venner og din familie. Du trenger deres støtte og forståelse for å klare dette. Det er for tungt å bære på alene. Du skal ikke føle skam over at han er plaget av sjalusi. Det er hans problem, ikke gjør deg til eier av det.

Hvis det kommer til brudd en gang i fremtiden vil de også vise større forståelse for det. Det er ikke illojalt av deg å bruke nettverket ditt. Det er tvert i mot anvarlig av deg, fordi det gir deg mer kraft til å jobbe med forholdet. Det er misforstått lojalitet å holde problemet hemmelig. Samtidig vil det at flere kjenner problemet sannsynligvis gi ham flere innspill. Slik det er nå er det "bare" du som lider under hans sjalusi, og det letteste for ham er derfor å ikke gjøre noe med dette.

Ikke gå med på å fortsette som nå, du vet du er mere verdt.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei, til deg som er offer for sjalusi!

Jo da, jeg husker deg igjen. Det var leit å høre at du ikke har kommet noen vei i forhold til sjalusiproblemet hos din mann. For hver uke som går antar jeg at du blir mer sliten og oppgitt over hva sjalusien klarer å ødelegge for parforholdet deres. Faren er at du til slutt kan du ende opp med å bli likeglad i forhold til både sjalusien og mannen. Jeg ønsker deg ikke dit hen.

Ariadne, nedenfor her, gir deg gode råd. Jeg er enig i hennes forslag om å dele problemet bort med din familie. Du sprekker på en måte trollet (hemmeligheten) da, og det vil din mann også registrere---- og muligens reagere på, fordi han mister makt.

Alternativet for deg, hvis du ikke vil flytte fra mannen, er å øve deg i å "glemme" og overse sjalusien og din manns kontrollbehov, og heller opparbeide deg kontakter utenfor mannen din. Men det kan nok bli en vanskelig dobbeltrolle.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen