Liker ikke sex

[Gjest frustrert jente25]

Jeg har opparbeidet en aversjon mot sex. Med meg selv og med kjæresten min. Jeg prøver å fantasere om andre gutter med det er ikke noe mer opphissende. Jeg har rett og slett ikke lyst på sex.

Jeg har aldri hatt bra sex. Jeg har aldri hatt orgasme. Jeg har vært sammen med kjæresten min i snart 5 år nå. Tidligere la jeg noe av skylden på et overgrep jeg opplevde for en del år siden, men dette anser jeg meg så ferdig med som det går an å bli med et overgrep.

Tanken jeg nesten ikke har turd å tenke: tenk om det rett og slett bare er kjæresten min jeg ikke tenner på? jeg er virkelig glad i han. Men hvordan finner jeg ut det. Skal jeg gå ut og finne noen å være utro med? Det byr meg veldig i mot.

Dette begynner å slite på samlivet vårt. Er det noen som har noen råd å komme med? Som har vært i lignende situasjoner. Jeg har ikke hatt så mange seksualpartnere så hvordan kan jeg vite? Jeg begyner å bli litt fortvilet.

[Gjest mislykket]

Siden du ikke tenner på andre, er det neppe bare kjæresten du ikke tenner på.

Mitt råd er at du og din kjæreste dyrker kjærligheten. Ikke tenk så mye på sex - jeg er sikker på at du har valgt deg en kjæreste som ikke er så sexfiksert. Han vil sikkert forstå. Det sies jo at nærkontakt, fine og nære samtaler gjør underverker.

Jeg vil foreslå at dere satser på et samliv bygget på det dere har. Så kan evt. sex komme efterhvert.

Lykke til!

[Gjest Realist]

Hvis dere har veldig forskjellige behov for noe så grunnleggende og viktig som sex (det er VELDIG grunnleggende og viktig i et parforhold hvis man liker sex), så er det kanskje på tide å vurdere å finne en annen som heller ikke lioker sex.

Sånt går sjelden i lengden, det er bedre å innse sannheten først som sist.

[Belgarion]

Siden du ikke tenner på andre, er det neppe bare kjæresten du ikke tenner på.

Mitt råd er at du og din kjæreste dyrker kjærligheten. Ikke tenk så mye på sex - jeg er sikker på at du har valgt deg en kjæreste som ikke er så sexfiksert. Han vil sikkert forstå. Det sies jo at nærkontakt, fine og nære samtaler gjør underverker.

Jeg vil foreslå at dere satser på et samliv bygget på det dere har. Så kan evt. sex komme efterhvert.

Lykke til!

Jeg må bare si at hvis man virkelig elsker hverandre så er dette så trist som det kan bli og det vil aldri vare... Orgasme er det MINST viktige når man elsker hverandre... prøv å tenk på hvor vakkert det er isteden for å fokusere på fysisk nytelse... Det skal være vakkert... snakk mye sammen, og vær intime og kjærlige når dere er i sengen sammen... Man har ikke sex med noen man elsker... Hvis man syns det minner om sex så er man med feil partner... Å elske handler bare om følelser og ikke fysisk nytelse.. men nytelsen kommer allikevel om man ser det vakre i det dere gjør... Dette er tross alt en handling som under den rette tiden skal/kan føre til at dere får barn sammen... Det finnes ikke noe mer vakkert enn å elske med hverandre... Det er veldig viktig... og forholdet har liten sjanse til å vare med bare snakk..romantikk..kosing... etc... selv om dette er enda mer viktig i lengden...

Måten å løse dette på er å endre måten man ser det dere gjør på... slutt og tenk "sex" i hodet... og snakk og vær åpne om ALT! Eller så tror jeg dere ikke har så store sjanser..

Lykke til i alle fall:)

Vennlig Hilsen,

Gutt 21...

[Apostrof]

Liker du deg selv? Liker du kroppen din? Tillater du deg selv å nyte kroppen din? Klarer du å onanere? Det er vel dette som kanskje er problemet. Og da er det kanskje relatert til overgrep, så da har du rett i dine antagelser.

For å like andre må du like deg selv.

Menn kan ikke bare trykke på en knapp og så får vi orgasme. Vi må vite selv hvordan vi kan få orgasme. Konsentrasjon, hos meg. Jeg kan ikke fantasere om andre når jeg har sex da mister jeg helt lysten. Men jeg holder helt fokus på hva jeg liker og hvordan jeg skal få nytelse. Hvis jeg ikke har konsentrasjonen så nytter det ikke om han kan all verdens med teknikker.

[petter smart]

Siden du ikke tenner på andre, er det neppe bare kjæresten du ikke tenner på.

Mitt råd er at du og din kjæreste dyrker kjærligheten. Ikke tenk så mye på sex - jeg er sikker på at du har valgt deg en kjæreste som ikke er så sexfiksert. Han vil sikkert forstå. Det sies jo at nærkontakt, fine og nære samtaler gjør underverker.

Jeg vil foreslå at dere satser på et samliv bygget på det dere har. Så kan evt. sex komme efterhvert.

Lykke til!

"Ikke tenk så mye på sex - jeg er sikker på at du har valgt deg en kjæreste som ikke er så sexfiksert. Han vil sikkert forstå."

Tviler meget sterkt på at kjæresten ikke er "sexfiksert". De aller fleste i et forhold ønsker sex. Hadde ikke han gjort det hadde hun neppe sett på dette som et problem.

Mange forhold strander fordi behovet for sex er for ulikt.

Dette er et problem en må gjøre noe med før det ødelegger forholdet.

[Wulfi]

Hei. Jeg har det litt på samme måte ,men har ingen overgrep bak meg. Jeg klarer bare ikke tanken på å ha sex. Hverken med min mann eller andre menn.(Ok , det hender kanskje en gang hver 3 måned eller noe , at jeg gjør det mer av "plikt".)

Jeg TROR jeg forbinder sex med alt det fæle man leser om i avisene. (Overgrep , misbruk ,incest ,voldtekt osv...) Og der kommer det ei sperre inni meg som sier at: DET skal ingen mann få gjøre mot meg i allefall !

Jeg håper det ordner seg både for meg og for deg ,men hvordan DET skal gå til aner jeg virkelig ikke :-/

[Gjest mislykket]

"Ikke tenk så mye på sex - jeg er sikker på at du har valgt deg en kjæreste som ikke er så sexfiksert. Han vil sikkert forstå."

Tviler meget sterkt på at kjæresten ikke er "sexfiksert". De aller fleste i et forhold ønsker sex. Hadde ikke han gjort det hadde hun neppe sett på dette som et problem.

Mange forhold strander fordi behovet for sex er for ulikt.

Dette er et problem en må gjøre noe med før det ødelegger forholdet.

Vel, som man reder, ligger man... Jegkan da bare foreslå en alternativ vei: mindre sexfiksering, mer fokus på romantikk. Kanskje det er en løsning?

[Gjest håper du leser dette!]

Jeg må bare si at hvis man virkelig elsker hverandre så er dette så trist som det kan bli og det vil aldri vare... Orgasme er det MINST viktige når man elsker hverandre... prøv å tenk på hvor vakkert det er isteden for å fokusere på fysisk nytelse... Det skal være vakkert... snakk mye sammen, og vær intime og kjærlige når dere er i sengen sammen... Man har ikke sex med noen man elsker... Hvis man syns det minner om sex så er man med feil partner... Å elske handler bare om følelser og ikke fysisk nytelse.. men nytelsen kommer allikevel om man ser det vakre i det dere gjør... Dette er tross alt en handling som under den rette tiden skal/kan føre til at dere får barn sammen... Det finnes ikke noe mer vakkert enn å elske med hverandre... Det er veldig viktig... og forholdet har liten sjanse til å vare med bare snakk..romantikk..kosing... etc... selv om dette er enda mer viktig i lengden...

Måten å løse dette på er å endre måten man ser det dere gjør på... slutt og tenk "sex" i hodet... og snakk og vær åpne om ALT! Eller så tror jeg dere ikke har så store sjanser..

Lykke til i alle fall:)

Vennlig Hilsen,

Gutt 21...

Kjære frustrerte jente25. Jeg har det AKKURAT som deg og jeg håper du leser det jeg skriver til deg nå.

Jeg er 21 år, har en kjæreste, vi har vært sammen i tre år og vi har det helt fantastisk sammen, jeg er hundre prosent sikker på at det er han som er den rette, vi krangler nesten aldri og jeg har fått høre at: "Det er rart at dere ikke har vært kjærester hele livet fordi dere er som skapt for hverandre!" Vi har det rett og slett helt glimrende. Og vet du hva, vi har ALDRI hatt sex! Jeg har en slags sex-angst, jeg vet det kommer til å gjøre vondt, jeg forstår ikke vitsen med sex, synes det er vanvittig ekkelt å tenke på at han skal...æææsj!! Jeg blir ikke tent eller noen ting, selv om jeg er fryktelig glad i ham. Jeg har sagt til ham at det er mulig jeg aldri vil ha sex og da mener jeg ALDRI, og han synes faktisk det er helt greit. Vi er veldig "nære" hverandre, tar mye på hverandre og det er ikke så veldig langt unna sex egentlig, og det er kjempegodt og det er nok for både ham og meg. Jeg har vært veldig redd for at han skal være som alle andre gutter og stikke av når vi blir tredve og jeg fremdeles ikke vil ha sex, men han har gjentatt og gjentatt at han ikke tenker sånn. Så lenge vi kan ta på hverandre og kose med hverandre og ha det kjempefint med det, komme nært hverandre - for det er jo det som er poenget - pluss å ha det fint sammen ellers også, prate sammen om alt mulig, være gode venner, jeg kunne ha nevnt mange, mange ting, så er det jo greit!

Jeg fortalte folk her om hvordan jeg har det mht sex, og fikk til svar at jeg har et alvorlig psykisk problem, at jeg trenger hjelp, osv. Noe så frekt!! Så jeg følte meg mislykka og ødelagt og i det hele tatt. Men nå har jeg begynt å endre holdning: hvorfor skal man føle seg mislykka bare pga det?? Og dessuten, hvis man ser på forumet her så er det masse, masse folk som har problemer med sex på et eller annet vis, det er ikke måte på hvor mye rart som er galt og hvor mye piller og salver og spiraler og alt mulig man må putte i seg og gjøre for å få til de der greiene. For et pes! Gidder ikke det der jeg.

Hvis det kommer så kommer det, hvis det ikke kommer så kommer det ikke. Det sier kjæresten min og jeg håper virkelig det er flere gutter der ute i verden som tenker på samme måte.

Hvis du føler at du vil ha sex og vil bli kvitt den "fobien" for det (vet ikke om du likte det ordet men jeg håper du skjønner hva jeg mener) så tror jeg at den eneste metoden er å bare slappe av og kose deg med kjæresten din og evt. la god sex (whatever det er forno ) komme etterhvert. Det er jo ingen vits i å gjøre det hvis du ikke vil.

Jeg vet ikke om dette hjalp noe, men jeg prøvde i hvertfall...

Klem fra jomfru21 (og stolt av det )