Er det bare samvittigheten?

[Gjest zenia]

Jeg er en kvinne i 30 årene,som etter flere års ekteskap nå er separert.Vi har vært separert noen mnd nå, og det var mitt valg.

Vi har et barn sammen, og den siste tiden har jeg slitt fælt med at vi har brutt opp hjemmet for barnet, og at jeg har gjort alt så vanskelig.

Jeg tror min eks mann ville tatt imot meg med åpne armer igjen, og ingenting ville gjort han gladere enn om vi fant sammen igjen.

Det er vondt å tenke på at jeg har såret han sånn, men samtidig klarer jeg ikke å finne ut med meg selv om det bare er samvittigheten som plager meg. Vi var inne i en utrolig hektisk arbeidstid hver for oss da bruddet kom, og var langt fra hverandre.

Heldigvis har vi kommet gjennom hele prosessen uten å krangle, og er gode venner den dag i dag.

Det jeg ikke klarer å finne ut for meg selv, er om det bare er samvittigheten som plager meg sånn, eller om det er følelsene som er der enda.

Det jeg har lyst til å gjøre, er rett og slett og foreslå for min eks mann at vi forsøker å finne tilbake til hverandre, med fortsatt og bo litt hver for oss, men kanskje prøve å få litt tid alene sammen, og rett og slett "date" litt.

Men er samtidig redd for å ende opp med å såre han enda mer, om det ikke går igjen..

Noen som har erfaringer med forhold som leger seg med litt avstand?

tar gjerne i mot synspunkter.

[Gjest anbefaler jeg ikke]

Jeg tror det går et sterkt skille ved at dere begynner å "date" andre. Skal dere prøve å komme sammen i gjen, tror jeg dere ber om trøbbel og skjær i sjøen ved at dere begynner å treffe andre. Selvagt kan det gå bra (hvis dere opplever dette som et pust av frihet), men sjansene for at dette ikke blir jevnt fordelt eller at dene ene ikke tolererer hva den andre gjør i denne perioden, er stor.

Sjansene for at du eller han dater en dere kjenner fra før er stor, ville det være lett å sette en strek over etterpå?

Sjansene for at den ene faktisk har en aktuell kandidat du /han ønsker å teste ut er stor, og at den andre mest ønsker at dere kommer sammen igjen, og hvor pausen hvor dating er lov bare vil oppfattes som "utroskap".

Jeg har mer tro på en avtale hvor dere bor fra hveransre en stund, men at dere må gi beskjed hvis en av dere forelsker dere eller ønsker å innlede noe med en annen. Da kan dere, _før_ dette skjer, bestemme om det er slutt eller om dere skal komme sammen i gjen.

Pass på at en avtale ikke blir helt på den enes premisser ( i dette tilfellet dine), og at han blir sittende hjemme og vente og være redd mens du tester ut livet utenfor. Det er ikke et godt utgangspunkt, hverken for å komme sammen igjen, eller for ham til å starte på nytt eller for dere å ha et ok foreldre-ansvar sammen selv om dere bor hver for dere.

Du kan ikke lage noen regler sompasser deg perfekt nå, som han pent må finne seg i hvis han vil beholde en liten sjanse for at du skal komme hjem.

Be heller om hjelp av en rådgiver, familiepsykolog etc hvis dere trenger litt hjelp, uansett om det er hjelp til å være gode foreldre uten å bo sammen eller om det er for å komme sammen igjen.

Du ønsker ikke en tøffel uansett, så ikke sett ham i en situasjon hvor han blir tvunget til å være det for å redde forholdet deres.

[Lora]

Jeg tror det går et sterkt skille ved at dere begynner å "date" andre. Skal dere prøve å komme sammen i gjen, tror jeg dere ber om trøbbel og skjær i sjøen ved at dere begynner å treffe andre. Selvagt kan det gå bra (hvis dere opplever dette som et pust av frihet), men sjansene for at dette ikke blir jevnt fordelt eller at dene ene ikke tolererer hva den andre gjør i denne perioden, er stor.

Sjansene for at du eller han dater en dere kjenner fra før er stor, ville det være lett å sette en strek over etterpå?

Sjansene for at den ene faktisk har en aktuell kandidat du /han ønsker å teste ut er stor, og at den andre mest ønsker at dere kommer sammen igjen, og hvor pausen hvor dating er lov bare vil oppfattes som "utroskap".

Jeg har mer tro på en avtale hvor dere bor fra hveransre en stund, men at dere må gi beskjed hvis en av dere forelsker dere eller ønsker å innlede noe med en annen. Da kan dere, _før_ dette skjer, bestemme om det er slutt eller om dere skal komme sammen i gjen.

Pass på at en avtale ikke blir helt på den enes premisser ( i dette tilfellet dine), og at han blir sittende hjemme og vente og være redd mens du tester ut livet utenfor. Det er ikke et godt utgangspunkt, hverken for å komme sammen igjen, eller for ham til å starte på nytt eller for dere å ha et ok foreldre-ansvar sammen selv om dere bor hver for dere.

Du kan ikke lage noen regler sompasser deg perfekt nå, som han pent må finne seg i hvis han vil beholde en liten sjanse for at du skal komme hjem.

Be heller om hjelp av en rådgiver, familiepsykolog etc hvis dere trenger litt hjelp, uansett om det er hjelp til å være gode foreldre uten å bo sammen eller om det er for å komme sammen igjen.

Du ønsker ikke en tøffel uansett, så ikke sett ham i en situasjon hvor han blir tvunget til å være det for å redde forholdet deres.

Du misforstod innlegget, gitt.

[Gjest zenia]

Jeg tror det går et sterkt skille ved at dere begynner å "date" andre. Skal dere prøve å komme sammen i gjen, tror jeg dere ber om trøbbel og skjær i sjøen ved at dere begynner å treffe andre. Selvagt kan det gå bra (hvis dere opplever dette som et pust av frihet), men sjansene for at dette ikke blir jevnt fordelt eller at dene ene ikke tolererer hva den andre gjør i denne perioden, er stor.

Sjansene for at du eller han dater en dere kjenner fra før er stor, ville det være lett å sette en strek over etterpå?

Sjansene for at den ene faktisk har en aktuell kandidat du /han ønsker å teste ut er stor, og at den andre mest ønsker at dere kommer sammen igjen, og hvor pausen hvor dating er lov bare vil oppfattes som "utroskap".

Jeg har mer tro på en avtale hvor dere bor fra hveransre en stund, men at dere må gi beskjed hvis en av dere forelsker dere eller ønsker å innlede noe med en annen. Da kan dere, _før_ dette skjer, bestemme om det er slutt eller om dere skal komme sammen i gjen.

Pass på at en avtale ikke blir helt på den enes premisser ( i dette tilfellet dine), og at han blir sittende hjemme og vente og være redd mens du tester ut livet utenfor. Det er ikke et godt utgangspunkt, hverken for å komme sammen igjen, eller for ham til å starte på nytt eller for dere å ha et ok foreldre-ansvar sammen selv om dere bor hver for dere.

Du kan ikke lage noen regler sompasser deg perfekt nå, som han pent må finne seg i hvis han vil beholde en liten sjanse for at du skal komme hjem.

Be heller om hjelp av en rådgiver, familiepsykolog etc hvis dere trenger litt hjelp, uansett om det er hjelp til å være gode foreldre uten å bo sammen eller om det er for å komme sammen igjen.

Du ønsker ikke en tøffel uansett, så ikke sett ham i en situasjon hvor han blir tvunget til å være det for å redde forholdet deres.

Oj.. tror du misforstod meg totalt. Her er det da ikke snakk om å date andre, men at vi prøver å "date" hverandre, og forsøker å finne tilbake til det å være kjærester igjen.

Jeg tror virkelig ikke noen andre vil hjelpe oss å bli par igjen.

Lurer heller på om andre har jobbet seg tilbake til hverandre etter et brudd, og deres erfaringer med det..

[punkyB]

Det er jo bra hvis dere klarer å finne tilbake til hverandre.

Men du må jo passe på at du ikke gjør det fordi du savner noen å være sammen med og ikke han. Det var vel en grunn til at dere ble separert?

Begynn forsiktig å se hverandre igjen - snakk mye sammen om hva som var problemet før. Kanskje ikke innvolver resten av familien før dere er sikre på at dere vil satse igjen.

Hvis dere ikke har vært i familiterapi bør dere kanskje prøve det.

Lykke til!

[naiv]

Jeg har selv ingen erfaring fra noe lignende, men jeg synes det var en god idé. Sørg bare for at det skjer på felles premisser.

[Gjest ikke undertegnet]

Om det så er samvittigheten, så synes jeg det er rikitg av deg å forsøke på forholdet. Alt for mange gir for lett opp i dag. Man kan ikke forvente at en skal ha sterke følelser og forelskelse gjennom et helt liv i den man er gift/samboer med. Det vil ofte gå opp og ned uansett.

Synes du skal lytte til samvittigheten/følelsen din som vil føre dere sammen igjen. Er man gift har man lovet å være villig til å prøve å holde ut både i gode og onde dager. Ingen får bare gode dager som så allikevel. Er eksen din en snill og god mann synes jeg det er flott at du satser på ham, ikke minst for barnets skyld. Det er så altfor mange i dag som vokser opp med bare en av foreldrene og det er ikke til å komme bort i fra at mange av de som sliter i dag er barn av skilte.

[Gjest saara]

Har selv vært igjnnom ett samlivsbrudd.. Jeg ville han skulle flytte ut..

Vi bestemte oss for å prøve på igjen, og datet hverandre..

holdt det vel hemmelig for slekta en stund..

Hadde veldig behov for å prate i den perioden, og takker og bukker for alle di flotte venninnene jeg har i mitt nettverk..

Vi bor nå sammen, har det mye bedre.. Vi vil vel alltid som andre ha noe småplukk vi tar opp.. Men føler jeg selv er blitt mye sterkere, og går ikke rundt grøten lenger.. Sier heller hva jeg mener..

Men en ting må du huske.. Hvis du får overgangstønad fra trygdekontoret, så mister du dem på dagen hvis dere begynner å date, hvis di finner ut det.. Dere har da opptatt forholdet igjen og da har du ikke krav på overgangstønad.. Han har heller ikke lov til å være hjemme til deg sammen med deg.. Skal han være sammen med barnet ditt hos deg, må du ut..

Er veldigt strengt det der med trygdekontoret.. Vil bare tipse deg slik at du ikke blir kaldt inn til møte pga noen naboer som har for lite å gjøre og melder deg til trygdekontoret..

Sier ikke med dette at du gjør noe galt..

Lykke til..

[Zirine]

Jeg synes det er en veldig god ide å bo fra hverandre og bare date for en periode. Det gir dere tid og rom til å finne ut av ulike ting. Kanskje finner dere ut at dere vil være kjærester uten å bo sammen, på permanent basis, men er det så ille?

Ting trenger ikke være enten-eller - det viktigste er at det fungerer for dere.

[oslogutt]

Jeg ville sendt ham det du skriver i innlegget ditt !

Det er kanskje vanskelig å gjøre det per mail, men budskapet og formuleringen er veldig rett på, så kanskje du kan kommunisere det på en annen måte ?

Da kommer din situasjon klart frem, og han kan selv ta stilling til om han ønsker å gå inn på nytt.

[tuttatroll]

Har selv vært igjnnom ett samlivsbrudd.. Jeg ville han skulle flytte ut..

Vi bestemte oss for å prøve på igjen, og datet hverandre..

holdt det vel hemmelig for slekta en stund..

Hadde veldig behov for å prate i den perioden, og takker og bukker for alle di flotte venninnene jeg har i mitt nettverk..

Vi bor nå sammen, har det mye bedre.. Vi vil vel alltid som andre ha noe småplukk vi tar opp.. Men føler jeg selv er blitt mye sterkere, og går ikke rundt grøten lenger.. Sier heller hva jeg mener..

Men en ting må du huske.. Hvis du får overgangstønad fra trygdekontoret, så mister du dem på dagen hvis dere begynner å date, hvis di finner ut det.. Dere har da opptatt forholdet igjen og da har du ikke krav på overgangstønad.. Han har heller ikke lov til å være hjemme til deg sammen med deg.. Skal han være sammen med barnet ditt hos deg, må du ut..

Er veldigt strengt det der med trygdekontoret.. Vil bare tipse deg slik at du ikke blir kaldt inn til møte pga noen naboer som har for lite å gjøre og melder deg til trygdekontoret..

Sier ikke med dette at du gjør noe galt..

Lykke til..

tror du har misforstått dette med trygdekontoret jeg saara.... Selvfølgeli kan han komme på besøk uten at ho misser støtten sin. En skal nå gjøre det beste for barnet! Ingen kommer så godt ut av det så hvis foreldrene er gode venner!!!

Er selv alenemor til en gutt på 4 år, og pappa er på besøk nesten daglig! Så lenge haikke bor i samme hus som oss, men vil treffe sønnen sin er det ingen som kan si noe på det!!!

Til og med megleren vår sa at ingen kunne nekte ham å overnatt i ny og ne, hvis vi prøvde å finne tilbake til hverandre!!!

SÅ nå tuller du fælt, synest jeg!

[Gjest saara]

tror du har misforstått dette med trygdekontoret jeg saara.... Selvfølgeli kan han komme på besøk uten at ho misser støtten sin. En skal nå gjøre det beste for barnet! Ingen kommer så godt ut av det så hvis foreldrene er gode venner!!!

Er selv alenemor til en gutt på 4 år, og pappa er på besøk nesten daglig! Så lenge haikke bor i samme hus som oss, men vil treffe sønnen sin er det ingen som kan si noe på det!!!

Til og med megleren vår sa at ingen kunne nekte ham å overnatt i ny og ne, hvis vi prøvde å finne tilbake til hverandre!!!

SÅ nå tuller du fælt, synest jeg!

Har vært igjennom det samme selv jeg da..

Fikk beskjed fra mitt trygdekontor om at hvis han skulle ha sosialt samvær med barna hjemme hos meg , måtte jeg ut av huset..

Men er enig med deg jeg.. Men var nå den beskjeden jeg fikk..

Var vi sammen, så hadde jeg ikke rett til morstrygd..Pga at vi hadde tatt opp forholdet.. Men var det en som ikke var barnas far derimot.. Kunne han flytte inn på dagen..

Kan være de sier forskjellig på de forskjellige trygdekontorene, og at de opererer med forskjellige lover.. Ikke vet jeg..

Men synes det er dumt av deg å si jeg tuller.. Vet faktisk av ei som ble innkaldt til trygdekontoret fordi noen hadde varslet om at han lå over der. Hun mistet pengene og måtte betale tilbake noe..

Det finnes alltid noen naboer som har for lite å gjøre..

Er fullstendig enig med deg jeg da.. Er jo det likeste at de finner tilbake til hverandre, no vi gjorde..

Men å si jeg tuller uten å ha vært igjennom det jeg har vært igjennom synes jeg ikke er riktig av deg..