nhd/konesntr.probl. Spinner videre på gyrkens innlegg 16/7

[Gjest kvitsymra]

Eg opplever omtrent det samme som "gyrken" beskriver og var glad for å vite at det er flere i samme situasjon.

Svaret ditt oppfattes så diffust:

" ingen depresjon, ingen ammetåke- bare en berikelse (?)som stort sett vil gå over...."

Det er noe frustrerende å være så "lost". .... Eg skulle så gjerne visst en bedre medisinsk begrunnelse, med kanskje med håp å kunne gjøre noe med det? .... (er interessert i alternativ medisin)

Eg ber deg derfor igjen om svare på "gyrkens" innlegg igjen, for eg antar du har litteratur og kolleger du kan rådføre deg med?

Vennlig hilsen

[Gjest Nils Havard Dahl, psykiater]

Det er godt mulig at mitt svar var for diffust. Skal prøve å være klarere.

Kun en undersøkelse hos lege kan bekrefte/avkrefte om det foreligger en sykdom eller annen tilstand som kan og bør behadles.

Mulig enkelte vil oppfatte meg som svært biologisk orientert og/eller konservativ med dette innlegget, men her er min overbevisning:

Graviditet, fødsel og amming endrer kvinnens psyke i betydelig grad.

Tenk bare følelsen for et fremmed barns oppkast og ditt eget.

Om du ser på forum for barn eg graviditet vil du dersom du ikke vet bedre, spekulere på hva slags personligheter som skriver der. Jeg er overbevist om at det er et representativt utvalg av norske kvinner. De var tidligere interessert i politikk, samfunnsforhold, pedagogikk, webdesign, hage, u-hjelp, helsevesen, idrett, miljøvern: kort sagt interessert i verden.

Nå er de interessert i SF-mål, slimpropper, parkdresser, bleier, utslett på rompa, gulping, når en kan begynne med grøt osv.

Denne endring av fokus for interesse er ekstremt viktig og helt nødvendig for barnet/yngelpleien.

Selv om den norske svangerskapspermisjonen er ett år, trenger det ikke å bety at alle mødres psyke innretter seg etter denne. Tiden er kanskje ikke inne for alle til å interessere seg for verden utenfor. Uten interesse heller ingen konsentrasjon.

Dette er min forklaring på det :-)

[Berit]

Det er godt mulig at mitt svar var for diffust. Skal prøve å være klarere.

Kun en undersøkelse hos lege kan bekrefte/avkrefte om det foreligger en sykdom eller annen tilstand som kan og bør behadles.

Mulig enkelte vil oppfatte meg som svært biologisk orientert og/eller konservativ med dette innlegget, men her er min overbevisning:

Graviditet, fødsel og amming endrer kvinnens psyke i betydelig grad.

Tenk bare følelsen for et fremmed barns oppkast og ditt eget.

Om du ser på forum for barn eg graviditet vil du dersom du ikke vet bedre, spekulere på hva slags personligheter som skriver der. Jeg er overbevist om at det er et representativt utvalg av norske kvinner. De var tidligere interessert i politikk, samfunnsforhold, pedagogikk, webdesign, hage, u-hjelp, helsevesen, idrett, miljøvern: kort sagt interessert i verden.

Nå er de interessert i SF-mål, slimpropper, parkdresser, bleier, utslett på rompa, gulping, når en kan begynne med grøt osv.

Denne endring av fokus for interesse er ekstremt viktig og helt nødvendig for barnet/yngelpleien.

Selv om den norske svangerskapspermisjonen er ett år, trenger det ikke å bety at alle mødres psyke innretter seg etter denne. Tiden er kanskje ikke inne for alle til å interessere seg for verden utenfor. Uten interesse heller ingen konsentrasjon.

Dette er min forklaring på det :-)

Det NHD skriver her er humor på høyt nivå, jeg ler så jeg rister :-))))

Tenker på den delen av innlegget om de som ferdes på forum for barn og gravide. Jeg har selv hatt barn på hjernen, nå kan jeg le av det og kjenner at slikt kjeder meg. Tid for nye ting!

[libra]

Som mor til ei datter på nesten 8 år må jeg si jeg kjenner meg utrolig godt igjen i innlegget fra Gyrken som det refereres til, og også i de interessene NHD ramser opp fra gravid/barnforum. Teorien hans om at vi endrer interesser fordi det er nødvendig for at barna våre skal få nok omsorg høres troverdig ut i mine ører.

Trøsten når man står der og føler seg fjern fra verden, jobb, venner og alt av interesser utenom barnet er at det går gradvis over. Etterhvert blir man seg selv igjen, finner tilbake til sine gamle interesser og sin gamle identitet, men med barnet som en enorm berikelse i tillegg.

Når jeg tenker tilbake er jeg ikke helt sikker på når jeg begynte å få tilbake hukommelsen og interessen for omverdenen, men jeg tror det var en prosess som starta da jenta mi nærmet seg 1 år, og som skjedde gradvis over en periode på 12-18 måneder.

Nå er jeg fullstendig som før, og har litt vanskelig for å forstå at det var jeg som ikke hadde hjerne til mer enn ukeblader og såpeserier, som ikke var i stand til å lese annet enn korte notiser i avisa :-)