lyst på flere barn

[tuppen]

Hei!

Vi har vært så heldig å lykkes to ganger, og fått to fine barn. Måtte ha flere forsøk begge gangene. Nå går jeg rundt og drømmer om nr. 3. Er det flere som har det sånn, eller er dere fornøyd etter å ha fått ett eller to barn?

[yogi]

Hei

Jeg husker før jeg fikk vesla at jeg tenkte at fikk jeg bare et barn, så var det nok og jeg kom nok ikke til å lengte så veldig etter nr. to. Nå går jeg her da og ønsker så inderlig at vi skal få en/ei til.

Jeg tror at så lenge en er avhengig av assistert befruktning for å få barn, vil mange (inkludert meg) ha en lengsel etter å få velge selv hvor mange barn en vil ha.

Jeg synes at hvis dere har penger og krefter nok, skal dere prøve en gang til. Diskuter det med partneren godt. Begge må ville ha en til.

Hilsen

[Ayla2]

Hei Tuppen.

Vi var så heldige og lyktes på første forsøk og fikk tvillinger gutt og jente.Da de var tre år kom tanken og lysten på nok et svangerskap og et barn til.Gjorde forsøk i mars i fjor og ble gravide på nytt.Ul viste tvillinger for andre gang.Sitter nå her med tvillinger på 5 år og tvillinger på 10.månder.Og jeg er så glade for at vi gikk for nok et forsøk.

Hilsen

[mare]

Tror det er ganske naturlig å ønske seg flere barn. Jeg har nå to; ett med icsi og ett naturlig unnfanget med samme mann faktisk. Det første barnet laget vi selv mens det andre lot vente på seg i hele 5 år. Jeg har hele tiden bestemt meg for at jeg vil ha tre barn, men min mann vil ikke gjennom det styret som prøverør er en gang til.... vi har noen egg i fryseren, men han synes egentlig at to er nok så vi får se om jeg kan få overtalt ham. Hvis du har penger og begge har lyst, synes jeg godt dere kan prøve å få ett barn til... Innerst inne håper jeg på et mirakel ...at vi skal klare å ordne ett barn selv... kanskje det kan gå, vi har klart det før. Ifølge legen var det umulig, men men

Ønsker deg lykke til hva du enn bestemmer deg for !!!

Klem fra

Mare

[agape]

Jeg har en nydelig ivf-datter på snart 2 og et halvt år. Da hun var 4 mnd stilte vi oss på liste for søskenforsøk; ikke fordi vi hadde lyst på flere barn der og da, men fordi vi gjettet på at vi kom til å ønske oss flere. Og det fikk vi jo helt rett i, lysten kom for fullt da datteren vår var rundt ett år..

Jeg tar ikke hele historien nå (den er litt kronglete), men jeg er i allefall gravid, 16 uker på veg med nr 2.

Og jeg tror kanskje at jeg kommer til å vurdere å prøve å få enda ett. Det henger litt sammen med at jeg det siste året har vært veldig opptatt av adopsjon, og at jeg ikke klarer å legge tanken på et adoptivbarn fra meg, og mye henger det sammen med at jeg synes en søskenflokk bør være på minimum 3. Både jeg og mannen min kommer fra flokker på 4.

Vi som trenger eller har trengt hjelp til å få barn er ikke annerledes enn andre kvinner og menn bortsett fra dette ene. Noen ønsker seg bare ett barn, noen synes 2 er perfekt, og andre ønsker seg 3 - eller flere. Ingen er garantert noen ting, men vi har lov til å ønske - og drømme. Noen ganger får vi det vi drømmer om, andre ganger ikke.

Ønsker du deg ett barn til, er det bare en ting å gjøre - snakk med mannen din om det, og prøv å få ham med deg. Om han vil, og dere har økonomi og ork til det, er det bare å sette i gang.

Dere vet hva det koster, både på det ene og det andre planet - så om dere er enige kan dere prøve..

[Margreth]

Hei tuppen.

Hvorfor skal vi ufb-ere være fornøyd med et mindre antall barn enn andre??? Vi må jo få lov til å ha de samme ønsker og drømmer som resten av befolkningen.

Vi har en liten ivf gutt som blir 3 år i disse dager og er på god vei med nr 2 som vi utrolig nok klarte å lage selv. Jeg må innrømme at tanken på et 3. barn er der om vi kunne klare det selv...Men mannen synes 2 er nok uansett metode. Flere ivf-forsøk er uansett ikke aktuelt for oss!

Jeg råder dere slik de andre her gjør til å diskutere situasjonen grundig. Dersom dere finner ut at dere orker flere forsøk, så er det jo bare å sette i gang! Jeg ser som sakt ingen grunn til at vi ikke skal kunne ønske oss flere enn ett eller to barn!!!

Lykke til hvordan det enn blir!

Klem fra