Er jeg vanskelig?!

[Gjest autumngirl]

Jeg og kjæresten min har planlagt en stund at vi skulle bli samboere denne vinteren. Vi har vært sammen i 2 år og pga. min situasjon som arbeidsledig med store økonomiske problemer (jeg må selge leiligheten min) fant vi ut at dette var et passende tidspunkt. Jeg har ofte følt meg mislykket fordi jeg ikke lenger har en jobb og klarer meg slik jeg alltid har gjort før, men har gledet meg til at vi skal finne et sted å bo sammen og "begynne på nytt". Forholdet vårt har alltid vært kjempebra, og jeg trodde jeg skulle klare å snu noe som har vært negativt for meg til noe positivt...

Så skjedde det at da jeg endelig kontaktet megleren og bestemte meg for å selge, så bestemte kjæresten min seg for å vente med salget av sin leilighet. Det er ikke samboerskapet som er problemet, han så ingen problemer med at bare jeg selger nå, for jeg kunne jo bare bo hos ham i mellomtiden... han ønsker nemlig å begynne i lønnet utdanning og slutte i sin nåværende jobb, og vil vente til han vet noe sikkert. Greit nok, og kanskje ikke noe problem... med det er det for meg! Jeg føler at det vi har planlagt går i vasken, og at alt jeg gledet meg til forsvinner... Kanskje går det bra å bo hos ham, men jeg har ikke lyst. Han har ikke noe ekstra plass i leiligheten sin, slik at jeg nesten ikke vil få med meg noen av tingene mine, og den er heller ikke så stor og med moderne åpen planløsning slik at det rett og slett ikke er noen steder å være alene heller. Og jeg vet ikke om jeg kommer til å trives, for jeg vil ha noe som er "vårt", ikke bare hans... og vil ikke ha "feil" start på vårt samliv. Vi er begge veldig selvstendige og bestemte mennesker, og vi føler jo egentlig at vi trenger egentlig litt plass for oss selv...

Er det jeg som er vanskelig eller urimelig?! Jeg vil ha store problemer med å klare meg økonomisk fram til vi får en avklaring på situasjonen, men likevel har jeg mine tvil om hva jeg skal gjøre... jeg burde kanskje bare være glad for at jeg har noen som kan støtte meg på den måten i en vanskelig situasjon, og det er jo meningen at det bare skal være for en periode, men likevel. ..

Er takknemlig for kommentarer.

[-Riksklysa]

typisk jenteting?

virker nesten sånn ja, selvsagt forandrer ikke dette noe som helst, det eneste som betyr no er at dere skal flytte sammen. i en periode i hans leilighet, men på sikt i deres egne, nye leilighet.

dette er ingenting å surmule over, se det positive i det. du får gleden av å være sammen med din kjære, og så lenge du rusler rundt hjemme mens han er på jobb, så skulle det vel strengt tatt ikke være nødvendig for deg å måtte ha "tid for deg selv" på kvelden? dersom dette behovet er SÅ stort anbefaler jeg deg om å finne en hobby...

uansett, glem at dere skal bo hos han i en stund, kos deg heller med vissheten som at dere snart skal få deres eget...

[Gjest autumngirl]

typisk jenteting?

virker nesten sånn ja, selvsagt forandrer ikke dette noe som helst, det eneste som betyr no er at dere skal flytte sammen. i en periode i hans leilighet, men på sikt i deres egne, nye leilighet.

dette er ingenting å surmule over, se det positive i det. du får gleden av å være sammen med din kjære, og så lenge du rusler rundt hjemme mens han er på jobb, så skulle det vel strengt tatt ikke være nødvendig for deg å måtte ha "tid for deg selv" på kvelden? dersom dette behovet er SÅ stort anbefaler jeg deg om å finne en hobby...

uansett, glem at dere skal bo hos han i en stund, kos deg heller med vissheten som at dere snart skal få deres eget...

Ikke for å si deg i mot, men jeg vil bare opplyse at jeg har fritidsinteresser, prøver å studere og jobber litt deltid, uten at jeg har mulighet til å klare meg på det jeg klarer å tjene, så jeg suller ikke bare rundt hjemme altså... Men takk for svar i alle fall!