Hva bør jeg gjøre?

[Gjest - Ivillrede]

Føler jeg er sammen med en type som er totalt forskjellig fra meg. Med årene så føler jeg at jeg har jeg mistet meg selv sammen med ham.

Vi er totalt forskjellige som typer og veldig forskjellige på de fleste områder. Forholdet er blitt ganske platt og kjærlighetsløst. Det vanker nesten aldri komplimenter, ros, kjærtegn mellom oss lenger. Sex har vi sjelden, kanskje en gang i måneden?

Jeg føler meg ukomplett og rastløs sammen med ham. Ikke minst også fordi han er ganske sær og det virker som han mangler sosiale antenner. Spesiellt det synes jeg er slitsomt.

Drømmer om en helt annen type enn han. Ønsker meg en mann som er sosial og flink med mennesker. Gjerne en som har evner til å lede. Kanskje en i lederstilling?

Selv har jeg alltid hatt store ambisjoner om hva jeg vil i livet mitt. Mannen min har ikke noe særlig ambisjoner. Han liker seg best forran dataskjermen. Det blir ofte krangler p.g.a dette. Jeg lengter ut.

Det er ikke lett å bare bryte opp heller, når man har vært sammen i 9 år (og gift i 3 år). Nå venter vi også adoptivbarn sammen. Akkurat det gleder vi oss til og er et lyspunkt i forholdet vårt. Men vi synes ventetiden er fæl! Den sliter også på oss. Det å adoptere er noe vi har valgt selv, framfor å få egne barn. Det er ikke ødeleggende for oss.

Hvordan vil vi bli som familie, når jeg og han er så forskjellige? Vil vi bestandig krangle om barneoppdragelsen? Jeg har bestemte meninger om hvordan jeg vil oppdra et barn og det har han også...

Kanskje noen har noen gode råd til oss?

Hmmm, livet er ikke enkelt!

[serendipity]

Jeg har vært sammen med samboerne i ni år nå, og kjenner igjen problemstillingen. Spesielt savner jeg dette med å føle at vi hører sammen, og få litt ros, komplimenter og oppmuntring. Vi har et barn på 3 år, og jeg må vel kanskje innrømme at det ikke ble bedre at vi fikk barn, men det ble på en annen måte.

Vi "krangler" nå om litt andre ting enn vi gjorde tidligere, som bl.a. oppdragelse. Dere har sikkert tenkt igjennom det meste ettersom dere har valgt å få barn, for jeg tror ikke det er mange solskinnshistorier om forhold som blir bedre av å få barn sammen.Nattevåk, trass alder osv. sliter på når ting ikke har fungert tidligere, blir det gjerne forsterket i sånne situasjoner.

Lite sex er også et gjengangs tema, jeg har ikke noe særlig behov for sex, og han har et større behov. Men jeg må si at jeg syntes han er veldig forståelsesfull på det området.

Tror ikke jeg har noe konkret råd å gi deg, annet enn at dere får prøve "å bli enige" om at dere er ueninge, og jeg måtte jobbe litt med meg selv for å finne ut av at kanskje var det meg som var litt "sær", ettersom vi er to ulike individer vil det stort sett være to ulike meninger. Men dersom plattformen for forholdet (kjærligheten) ikk er tilstede er jo saken en helt annen....

[Gjest Fatter ikke dagens kvinner]

"... jeg mistet meg selv sammen med ham."

"Jeg føler meg ukomplett og rastløs sammen med ham"

"Ønsker meg en mann som er sosial og flink med mennesker. Gjerne en som har evner til å lede. Kanskje en i lederstilling?"

Har ett veldig godt råd: Slutt å lese "Fra virkeligheten" og legeromanene i ukebladene!

[Carlina]

"... jeg mistet meg selv sammen med ham."

"Jeg føler meg ukomplett og rastløs sammen med ham"

"Ønsker meg en mann som er sosial og flink med mennesker. Gjerne en som har evner til å lede. Kanskje en i lederstilling?"

Har ett veldig godt råd: Slutt å lese "Fra virkeligheten" og legeromanene i ukebladene!

He he så ukebladene og legeromanene(eksisterer de lengre?)er direkte skyld i alle samlivsbrudd?

[-Riksklysa]

He he så ukebladene og legeromanene(eksisterer de lengre?)er direkte skyld i alle samlivsbrudd?

ikke prøv deg Carlina, vi vet du leser dette... har til og med sett at du annonserer for det på nett...

*lol*

[Carlina]

ikke prøv deg Carlina, vi vet du leser dette... har til og med sett at du annonserer for det på nett...

*lol*

Ja ja ja selfølgelig...porno er ut under onnanering.....bare Dr Drake er akseptabelt....)

[Grubline]

Jeg synes du skal forlate din mann. Forholdet blir ikke bedre med årene. Å aldri være tilfreds med forholdet kommer til å slite deg ut.

Og hvorfor i allverden adopterer man barn inn i et sånt forhold?

[Gjest Waldemar]

Jeg mistenker at vi her har å gjøre med et fenomen som er velkjent, og ditt innlegg burde vært "pensum" for en del par som sliter i sitt forhold, men som stadig "finner på nye ting" for ikke å la slippe tristheten til for fullt.

Samboere der forholdet skranter, bestemmer seg for å gifte seg, for DA blir det sikkert mye bedre.... eller, noen bestemmer seg for å få barn, for DA blir det nok bra....

Til slutt finnes det ikke mere "finne på", annet enn skilsmisse....

[Gjest navnløs i kveld]

Få i alle fall ikke barn når du ikke har et godt forhold og er sikker på om du ønsker å bli værende i ekteskapet. Vi har også adoptert barn og sliter litt med forholdet vårt for tiden. Den viktigste årsaken til å prøve å få ekteskapet til å fungere er at våre barn, som allerede har hatt brudd med viktige omsorgspersoner minst to ganger tidligere skal, så fremt det er mulig, slippe en stor endring til i ung alder. Om vi kommer til å leve sammen hele livet, vet vi ikke, og det har ingen noe garanti for, men vi skal i alle fall gjøre vårt beste for å holde sammen og lage et hyggelig miljø og et godt hjem for barna våre å vokse opp i. Start i alle fall ikke et familieliv med barn med et så dårlig utgangspunkt. Det er tøft å ha små barn!!! Det er nattevåk, trass, kanskje separasjonsangst og sykdom - man vet aldri hvilke utfordringer man blir stilt overfor. Da er det godt å være to og ha et solid forhold. Barnet som blir frigitt for adopsjon har også fortjent foreldre som er glade i hverandre og et godt hjem med god stemning og masse kjærlighet. Avbryt adopsjonen eller legg den på is en stund, ta en pause fra forholdet og gjør opp status! Hva vil du egentlig ? Vil du være gift - vil du ha barn. Dersom du ikke vil ha mannen du er gift med så vent med barn og finn drømmemannen, i lederstilling, som du ser deg selv sammen med. Da kan du igjen vurdere tanken på å få barn.

Lykke til med dine vanskelig valg.