Hjelp- er forholdet over?

[tuttatroll]

Er så forvilet for tiden, at jeg må bare ha noen råd fra utenforstående!

Jeg og samboeren min har vært sammen i over 5 år, og har en sønn på 4 år.

Jeg er student, skal bli sosionom, og han jobber utenriks, men er sykemeldt pga ryggproblemer.

Nå følest det ut som om grensen er nådd... Vi kommuniserer ikke i det hele tatt! Jeg er egentli en open og ærlig person blandt venner, men sammen med ham gidder jeg ikkje. Det skal ingentig til for at "furteleppa" hans kommer frem, og vi kan gå å "myse" på hverandre i flere dager.. Har vi sex en kveld kan han vere bli i dagesvis! Skal det virkeli så lite til å få opp selvfølesen hans? Jeg bare spør..

Jeg er vandt til å være alene !0 mnd i året, og trivest med det! Da får jeg tid til meg selv, husarbeid og det det måtte vere uten å spør om tillatelse, eller komme med forklaringer. Kan bli hete diskusjoner om hva vi skal ha til middag. Så patetisk at det går and å grine av!!!

Nå er jeg drittlei husarbeid, gulvvask, klesvask, henting og bringing i barnehagen, og matlaging hver dag! Han er jo hjemme hele tiden! I tillegg har jeg studiene, og en hund jeg trener ti redningshund. Hvordan kan han sitte å se på at jeg gjør alt?

I fjør høst beskylte han meg for å være utro, noe jeg ikke var! I sommer ringde min besteveninne med dårlig samvittighet, og fortalde at de hadde hatt et forhold i 1år fra første til siste gang, men hadde hatt sex "bare 10 ganger"... For det meste i beruset tilstand, men osgå et par ganger edru! Greit nok at vi var inne i en vanskelig periode, men alikavel..... Vet at han elsker meg høyt, men jeg begynner å bli passe drittlei nå! Føler meg rett og slett kvalt! og ønsker mest av alt at han skal komme seg på jobb så raskt som mulig.

Må vel også si at han hat tatt opp igjen sin "gamle hobby", med å selle hasj, noe som gir en viktig bi inntekt som han kaller det! At vi har et barn, og konsekvensene det kan få for det yrket jeg skal inn i, ser ikke ut til å bry ham noe. Sier at så lenge jeg ikke vet noe om det, kan det ikke skade meg! Jeg blir så forbannet. Han sier at hvis jeg kaster han ut, kan jeg like godt ta livet av han. Men kan han virkelig elske meg så høyt som han sier, og respekterer han meg i det hele tatt?

Jeg begynner å lure altså...

har snakket mange ganger om å bryte ut, men bestemmer oss alltid for å prøve igjen.

Er virkelig tiden kommet for å begynne for meg selv?

Håper noen har et råd ellet to å komme med, for akkurat nå, har jeg ikke peil på hva jeg skal gjøre...

[nonamor]

Hei.

Nå kan ikke jeg si at du skal bli eller gå. Men det virker som om at han tar deg for gitt.

Min grense hadde vært nådd for lenge siden hvis jeg hadde opplevd bare en brøkdel av det du har skrevet.

Hadde min mann hatt et forhold til bestevenninnen min, hadde det vært over og ut med begge to!

Du sier at du vet at han elsker deg...vet du det?

Og han sier at hvis du flytter så kan dulike gjerne ta livet av han. Hvorfor? For da må han ut å lete etter ei anna som gidder å finne seg i alt tullet hans.

Ha litt selvrespekt,tuttatroll.

Ta tak i livet ditt og bli glad!

Håper du ikke synes jeg er for krass.

Vennlig hilsen

[Gjest mann7]

Jeg tror jeg vet hva jeg ville gjort, og leser du innlegget ditt selv, så tror jeg nok du også vet hva du bør gjøre.

Lykke til!

[Nyco]

Kan det være noe å sitte og lure på??!

*klasker meg i panna*

Hiv fyren ut da for helsike!!

Utro med din beste venninde og selger hasj...og så lurer du på om han respekter deg...

Så! Avgårde med deg nå! En fot i rævva og HUT OG SNASK UT!

[toma1365380399]

Det kan nesten tyde på at forholdet dere imellom er over.

Du har godtatt at han har vært utro i 1 år med din venninne og nå skal han selge hasj. Respekten for deg har vært borte i 1 år allerede. Hvis du tenker på barnet dere har sammen og at han mister faren sin, så får han det bedre når dere to bor hver for dere, samt at du får også mye mer selvrespekt for deg selv. Jeg vet hva jeg snakker om. Jeg har vært der selv. Det blir ikke bedre. I såfall så må samboeren din få hjelp av en dyktig person. Lykke til videre.

[Gjest Lage]

Redd sønnen deres om ikke annet!

Du er dessuten helt sikkert verdt mer enn det der!!!!

[Lingus]

Selvsagt elsker ham deg ikke, han gir jo fullstendig faen i deg. Slike som han blir aldri voksne. Kast fyren ut!

[Gjest saara]

Tror han er redd for å bli alene.. Han flyttet sikkert rett fra moren sin til deg..

Enkelte menn er avhengige av skjørtet til en dame hele livet..

Du synes sikkert det er tøft å bryte.. Men skal love deg det blir bedre etterpå..

Han kommer bare med trusler.

Lykke til..

[SierDuDet]

Kan ikke helt fatte at du i det hele tatt spør...

[musikeren]

Er detta et seriøst spørsmål? Og du skriver vel heller ikke SÅ dårlig norsk?

[u100053144]

Hei!

Leste akkurat innlegget ditt, og forstår at du er ganske fortvila!

Skal ikke her prøve å komme med noe fasittsvar, for det finnes ingen. Men heller prøve å gi noen ting å tenke over.

-KJærlighet er ikke bare at man sier at man elsker hverandre, men også måten man gir den andre sin oppmerksomhet på. Kjærighet, og ikke minst ett forhold, bygger på gjensidige følelser.

Tenk da på...

Er måten han viser sin kjærlighet overfor deg da ubetinget, og ikke til egen vinning (i frykt for å bli alene)?

For mange, og også for meg, kan det virke utenkelig å leve uten den jeg i noen år nå har bygget min famtid rundt.

Men lar det seg gjøre å leve alene? Ja helt klart, men ikke uten først å komme over sorgen av å ikke kunne støtte seg til den man er VANT til å ha ved sin side.

Noe som er en helt naturlig prosess, og ikke til å unngå.

Håper at det går bra for deg, uansett din avgjørelse.

Vet den ikke kommer til å bli enkel.

-NY-