Trøtt, klar og redd.

[tyren75]

Hei

Her kommer et lite "klagebrev" fra meg. Føler bare at jeg må dele de tankene jeg sitter med. Egenlig skulle jeg vel ikke følt det slik, siden jeg gravid en måned og en dag på vei (fra befruktningsdagen, egguttak). Men jeg er det likevel.

Jeg er trøtt, fordi jeg er gravid. De sier det er helt naturlig. Jeg er klar i kroppen, etter et par månender med hormoner. Dette gjør at det ikke skal mye til for at tårene bare triller. Dessuten farer jeg opp for ingenting, og det likner ikke meg.Ja, jeg har til og med velgt å bruke tre egenmeldignsdager, bare for å være hjemme å ligge på sofaen. Det skal bli deilig! Til slutt er jeg redd for at dette skal gå galt. har ikke lyst til å oppleve den skrekkelige nedturen. men jeg prøver å tenke at når Märtha og Ari kan lykkes, så kan vel vi også

Så et spørsmål til slutt.

Jeg har murringer hele tiden, og av og til stikker det litt fra eggstokkene tror jeg. De siste dagene kjenner jeg at det stikker ilinger ned i skjeden - hva er dette og hva betyr dette?

Beklager et slik klagebrev, men det er bare godt å få det ut.

Klem fra

[Albertine]

De ilingene og stikningene du kjenner er helt normale, husk at blodgjennomstrømningen øker i livmor og skjede og det kjennes veldig rart ut. Det at du er trøtt er fullstendig normalt, likeså at du er oppfarende. Humøret svinger veldig i den første tiden, vi føler oss svært sårbare. Spesielt vi som har vært gjennom en prosess for å bli gravide sliter med frykten for at det skal gå galt. Det er også helt normalt. Hadde det sånn jeg også med nr.1.

Jeg tror det var lurt av deg å ta noen dager fri, du trenger å få samlet tankene og venne deg til at du er gravid. Du har vært gjennom en slitsom prosess, og da er det ikke rart at du er klar (er du trønder, forresten?)

Ta vare på deg selv i denne tiden, og nyt at du har et nytt liv som vokser inni deg. Det er et mirakel.

Klem fra meg

[tyren75]

De ilingene og stikningene du kjenner er helt normale, husk at blodgjennomstrømningen øker i livmor og skjede og det kjennes veldig rart ut. Det at du er trøtt er fullstendig normalt, likeså at du er oppfarende. Humøret svinger veldig i den første tiden, vi føler oss svært sårbare. Spesielt vi som har vært gjennom en prosess for å bli gravide sliter med frykten for at det skal gå galt. Det er også helt normalt. Hadde det sånn jeg også med nr.1.

Jeg tror det var lurt av deg å ta noen dager fri, du trenger å få samlet tankene og venne deg til at du er gravid. Du har vært gjennom en slitsom prosess, og da er det ikke rart at du er klar (er du trønder, forresten?)

Ta vare på deg selv i denne tiden, og nyt at du har et nytt liv som vokser inni deg. Det er et mirakel.

Klem fra meg

Takk for oppmuntringen!

Nei jeg er ikke trønder, men nordlening. Vi sier også at vi er klar, når vi er sliten

[Demeter1]

Kjære deg,

alt du beskriver er helt,helt normalt!

Det er vanlig at humøret svinger, særlig de tre første månedene. Husk at hormonene går helt bananas i begynnelsen av et svangerskap.

I tillegg tar det gjerne tid å komme over selve forsøket (som jo er en belastning!!). Man er redd for at det skal gå galt, kroppen gjør småvondt og føles annerledes, samtidig hadde man kanskje trodd at de to blå bare skulle medføre gode følelser og optimisme og glede.

Strekksmerter, mensmurringer, småverking og stikninger er tegn på at livmorbåndene tøyer seg. Selv om spiren din er veldig liten ennå, er det jo en enorm utvikling på gang!

Jeg syntes de tre første månedene var slitsomme, særlig mentalt. Og så var jeg grusomt trøtt hele tiden. Humøret svingte, jeg var bråsint (det er jeg visst ennå, sier min elskede) og følsom. Heldigvis blir det bedre.

Jeg anbefaler deg å skaffe deg boken "På vei" av Gro Nylander. Den tar for seg alle fasene av svangerskapet og har også et veldig bra kapittel om assistert befruktning. Jo mer du vet, desto roligere blir du. Og så blir du på en måte litt forberedt på at du etter all sannsynlighet blir mamma utpå våren en gang.

Lykke til!

Klem fra