Er det virkelig så vanskelig?

[Gjest AtB]

For gutter å forstå seg på jenter.

At vi noen gang sier noe men mener noe annet er ikke så dramatisk da..

Og i bunn og grunn så er det bare oppmerksomhet og kjærlighet vi er ute etter;-)

Mener ikke å provosere, bare lurer, synest dere gutter at jenter generelt er vanskelig å forstå seg på?

[Gjest -Riksklysa (letter morgengretten)]

dersom du tenker deg litt om, så ser du at vi strengt tatt gir blaffen...

vi svarer ja, mm, ok, du har helt rett kjære og nikker ved en passende annledning...

vi gidder ikke å bry oss lengre, hadde det vært meningen at vi menn skulle forstå kvinner, ja tror jeg pokker ta meg vi hadde vørt utstyrt med en microchip...

[Lillelurven]

Om du er ute etter det, så si det rett ut. Så slipper du å føle deg misforstått.

Øv deg foran speilet hjemme:

-Jeg vil ha sex!

-Jeg vil ha ømhet,uten sex!

-Jeg vil ha kos, masse pjusking...og bare det!

-Jeg vil ha kos, så får vi se hvor langt vi kan la det gå...

-Jeg vil ha forståelse, ikke bry deg med å skjønne alt, Bare klapp meg på hodet å si; "Alt blir bra"!

Så skal du se det blir bra *s*

[SierDuDet]

Nei, vi forstår ikke jenter.

Dvs, jeg føler at jeg forstår venninner, altså de som ikke er kjærestene mine (ikke det at jeg har så jævla mange...), men jeg har jo også sett tidligere at man forstår jentene veldige godt, helt til de blir nettopp kjærester.

Jeg er enig med Riksklysa under her. Det er umulig å forstå damer, og vi har lært oss å leve med det.

[SierDuDet]

Om du er ute etter det, så si det rett ut. Så slipper du å føle deg misforstått.

Øv deg foran speilet hjemme:

-Jeg vil ha sex!

-Jeg vil ha ømhet,uten sex!

-Jeg vil ha kos, masse pjusking...og bare det!

-Jeg vil ha kos, så får vi se hvor langt vi kan la det gå...

-Jeg vil ha forståelse, ikke bry deg med å skjønne alt, Bare klapp meg på hodet å si; "Alt blir bra"!

Så skal du se det blir bra *s*

Du glemte en:

- Jeg vil ha sko!

[Lillelurven]

Du glemte en:

- Jeg vil ha sko!

Det ber man ikke om, man bare kjøper *S*

Nå fikk jeg akutt lyst på nye....

[SierDuDet]

Det ber man ikke om, man bare kjøper *S*

Nå fikk jeg akutt lyst på nye....

Tenkte nok at du ble noe kåt nå, ja!

[Gjest saara]

Tror generelt vi damer er litt mere vanskelig enn hva menn er..

Menn er enklere..

[Babette]

Jeg er kvinne selv, men forstår meg definitivt ikke på dem. Det sier jo litt.

[Carlina]

dersom du tenker deg litt om, så ser du at vi strengt tatt gir blaffen...

vi svarer ja, mm, ok, du har helt rett kjære og nikker ved en passende annledning...

vi gidder ikke å bry oss lengre, hadde det vært meningen at vi menn skulle forstå kvinner, ja tror jeg pokker ta meg vi hadde vørt utstyrt med en microchip...

Nææh sant?Det var det verste,min er jaffal ikke sånn..)

=o)

[Sambis1365380398]

dersom du tenker deg litt om, så ser du at vi strengt tatt gir blaffen...

vi svarer ja, mm, ok, du har helt rett kjære og nikker ved en passende annledning...

vi gidder ikke å bry oss lengre, hadde det vært meningen at vi menn skulle forstå kvinner, ja tror jeg pokker ta meg vi hadde vørt utstyrt med en microchip...

Dette må da være det tåpeligste som noen gang er skrevet!!!

Det er ikke det helt store mysteriet. Man kan ikke bare si at "vi forstår oss ikke på jenter/kjærester" og så gi blaffen.

Det finnes faktisk gutter som forstår seg på jenter. (min kjære sambo er desverre ikke blandt dem, men han har sine gode kvaliteter også så jeg beholder ham litt til)

Han er faktisk mer som deg fullstendig FJOMP!

[huufsa]

Hmm..

du sier: "At vi noen gang sier noe men mener noe annet er ikke så dramatisk da.. "

Er det noe rart dem ikke skjønner seg på deg da????

... - og med 'vi'.. hvem mener du da?? Kvinner generelt?

Snakk for deg selv, sier nå jeg... - Jeg sier ALLTID det jeg mener... - og mener ALLTID det jeg sier...

Og jeg ER 100% kvinne... ;o))

[Goliath]

På samme måte som noen gutter er flinkere til å forstå jenter enn andre gutter, er noen jenter vanskligere å forstå enn andre jenter.

Men du skrev en ting som jeg hengte meg opp i: "At vi noen gang sier noe men mener noe annet er ikke så dramatisk da.."

Og DET har du jo helt rett i! Men det er jo DERE som gjør det dramatisk - og ikke vi gutta.... Så hva mener du egentlig?

Selv var jeg lenge sammen med ei jente som var ekstremt "flink" til ikke å fortelle meg hva hun egentlig mente. Og samtidig var hun veldig flink til å legge ansvaret for at jeg ikke forstod på meg.

I tillegg tolket hun det jeg sa og gjorde ut i fra hva hun selv mente at jeg måtte mene med det. Og ikke det jeg faktisk sa - og som jeg (selvfølgelig) faktisk mente.

Da er ikke forholdet "liv laga", og desverre gikk det også slik. Synd - for hun var på alle andre måter en super jente, men alt for "komplisert".

Min nåværende kjæreste sier heldigvis hva hun mener - og mener det hun sier. Og ønsker hun ikke å si noe - så sier hun heller ingen ting.

Jeg vet hvor heldig jeg er, og vet å sette pris på hennes måte å være på - mye på grunn av tidligere erfaringer.

Så ja - det er ikke alltid like enkelt at dere sier noe og mener noe annet - og spesielt når vi får "skylden" for ikke å forstå.

Gutter/menn er ikke på noen måte født tankelesere. Og ansvaret for at dere ikke klarer å uttrykke dere slik at vi forstår ligger først og fremst på dere.

Så får heller vi vurdere hvor tålmodige og forståelsesfulle vi "orker" å være:-)

Mvh

[Goliath]

Hmm..

du sier: "At vi noen gang sier noe men mener noe annet er ikke så dramatisk da.. "

Er det noe rart dem ikke skjønner seg på deg da????

... - og med 'vi'.. hvem mener du da?? Kvinner generelt?

Snakk for deg selv, sier nå jeg... - Jeg sier ALLTID det jeg mener... - og mener ALLTID det jeg sier...

Og jeg ER 100% kvinne... ;o))

Bifalles 100% !!

Mvh

[Chloe]

På samme måte som noen gutter er flinkere til å forstå jenter enn andre gutter, er noen jenter vanskligere å forstå enn andre jenter.

Men du skrev en ting som jeg hengte meg opp i: "At vi noen gang sier noe men mener noe annet er ikke så dramatisk da.."

Og DET har du jo helt rett i! Men det er jo DERE som gjør det dramatisk - og ikke vi gutta.... Så hva mener du egentlig?

Selv var jeg lenge sammen med ei jente som var ekstremt "flink" til ikke å fortelle meg hva hun egentlig mente. Og samtidig var hun veldig flink til å legge ansvaret for at jeg ikke forstod på meg.

I tillegg tolket hun det jeg sa og gjorde ut i fra hva hun selv mente at jeg måtte mene med det. Og ikke det jeg faktisk sa - og som jeg (selvfølgelig) faktisk mente.

Da er ikke forholdet "liv laga", og desverre gikk det også slik. Synd - for hun var på alle andre måter en super jente, men alt for "komplisert".

Min nåværende kjæreste sier heldigvis hva hun mener - og mener det hun sier. Og ønsker hun ikke å si noe - så sier hun heller ingen ting.

Jeg vet hvor heldig jeg er, og vet å sette pris på hennes måte å være på - mye på grunn av tidligere erfaringer.

Så ja - det er ikke alltid like enkelt at dere sier noe og mener noe annet - og spesielt når vi får "skylden" for ikke å forstå.

Gutter/menn er ikke på noen måte født tankelesere. Og ansvaret for at dere ikke klarer å uttrykke dere slik at vi forstår ligger først og fremst på dere.

Så får heller vi vurdere hvor tålmodige og forståelsesfulle vi "orker" å være:-)

Mvh

Du skriver mye bra om dette og jeg er veldig enig med deg.

Selv er jeg kvinne og mener det jeg sier, men sier ikke alltid det jeg mener. Noen ganger er det bedre å holde kjeft. ;o)

Ellers vil jeg bare legge til en observasjon jeg har gjort meg, og som jeg tror er mye av "syndebukken" i et forhold.

F. eks, så spør jeg mannen min; "Vil du ha koteletter eller kjøttkaker til middag?"

Han svarer; "Samme for meg!"

Tidligere ville jeg tolket det som "Jeg gir blaffen!" fordi jeg selv bruker uttrykket "Samme for meg!" for å virke uinterressert.

Men, mannen min mener bare at det kan jeg bestemme, for begge deler er like godt.

Så kan man altså få en såret kokk og misforståelsene tårner seg opp når hun anklager ham for å være så kald og lite engasjert.

Jeg har erfart at ofte så tolker man utsagn som ikke overhodet behøver tolkes. De skal tas for nøyaktig det som ble sagt. Men problemet er at noen ord og uttrykk har èn mening for deg og èn mening for meg.

Mitt råd til de som vil ha er; spør på en åpen måte hva som lå bak utsagnet før du hugger hodet av partneren!

)

[Goliath]

Du skriver mye bra om dette og jeg er veldig enig med deg.

Selv er jeg kvinne og mener det jeg sier, men sier ikke alltid det jeg mener. Noen ganger er det bedre å holde kjeft. ;o)

Ellers vil jeg bare legge til en observasjon jeg har gjort meg, og som jeg tror er mye av "syndebukken" i et forhold.

F. eks, så spør jeg mannen min; "Vil du ha koteletter eller kjøttkaker til middag?"

Han svarer; "Samme for meg!"

Tidligere ville jeg tolket det som "Jeg gir blaffen!" fordi jeg selv bruker uttrykket "Samme for meg!" for å virke uinterressert.

Men, mannen min mener bare at det kan jeg bestemme, for begge deler er like godt.

Så kan man altså få en såret kokk og misforståelsene tårner seg opp når hun anklager ham for å være så kald og lite engasjert.

Jeg har erfart at ofte så tolker man utsagn som ikke overhodet behøver tolkes. De skal tas for nøyaktig det som ble sagt. Men problemet er at noen ord og uttrykk har èn mening for deg og èn mening for meg.

Mitt råd til de som vil ha er; spør på en åpen måte hva som lå bak utsagnet før du hugger hodet av partneren!

)

Jeg er helt enig med deg i dette Chloe!

Og spesielt der hvor du ikke er sikker på om du egentlig forstår hva som menes. Så i stedet for å gå og lure, så er det jo ikke verre enn bare å spørre?

I mitt tidligere forhold så lærte jeg mye av akkurat dette. Men det er likevel ikke alltid det fungere. For om jeg der spurte om hva hun egentlig mente (og jeg kunne gjerne være helt konkret på om hun mente "det" eller "det"), så fikk jeg likevel ikke oppriktige svar.

Og om jeg (spesielt i ettertid) forstod at hun kunne ha tolket meg feil og forklarte hva jeg faktisk hadde ment, så spilte det overhode ingen rolle for henne. For hun "visste" uansett hva jeg "virkelig" hadde ment.

Jeg kunne sikkert gjort ting annerledes og bedre den gang, men ærlig talt så vet jeg ikke en gang den dag i dag hvordan jeg skulle ha gjort det. Mer forståelsesfull og tålmodig enn jeg var da tror jeg du skal lete lenge etter.

Det verste var at jeg i ettertid fikk høre historier hun hadde fortalt andre om meg og hvordan jeg var og hva jeg hadde sagt/ment. Og det stemte overhode ikke med virkeligheten.

Da forstår man at det faktisk går ann å leve sammen med noen, og samtidig leve i to forskjellige verdener.

Og her var det faktisk jeg som gjerne ville prate om problemene, men hun som "alltid" svarte at "hvorfor det - alt er jo bra?".

Det var en stund jeg lurte på om det var meg det faktisk var noe "galt med". Men jeg har heldigvis aldri opplevd dette med noen andre, og erfaringene jeg gjorde meg har gjort meg enda mer bevisst på dette potensielle problemet mellom menn og kvinner.

Så det kommer som regel alltid noe godt ut av det meste - uansett hvor tøft det kan være der og da:-)

Mvh

[Chloe]

Jeg er helt enig med deg i dette Chloe!

Og spesielt der hvor du ikke er sikker på om du egentlig forstår hva som menes. Så i stedet for å gå og lure, så er det jo ikke verre enn bare å spørre?

I mitt tidligere forhold så lærte jeg mye av akkurat dette. Men det er likevel ikke alltid det fungere. For om jeg der spurte om hva hun egentlig mente (og jeg kunne gjerne være helt konkret på om hun mente "det" eller "det"), så fikk jeg likevel ikke oppriktige svar.

Og om jeg (spesielt i ettertid) forstod at hun kunne ha tolket meg feil og forklarte hva jeg faktisk hadde ment, så spilte det overhode ingen rolle for henne. For hun "visste" uansett hva jeg "virkelig" hadde ment.

Jeg kunne sikkert gjort ting annerledes og bedre den gang, men ærlig talt så vet jeg ikke en gang den dag i dag hvordan jeg skulle ha gjort det. Mer forståelsesfull og tålmodig enn jeg var da tror jeg du skal lete lenge etter.

Det verste var at jeg i ettertid fikk høre historier hun hadde fortalt andre om meg og hvordan jeg var og hva jeg hadde sagt/ment. Og det stemte overhode ikke med virkeligheten.

Da forstår man at det faktisk går ann å leve sammen med noen, og samtidig leve i to forskjellige verdener.

Og her var det faktisk jeg som gjerne ville prate om problemene, men hun som "alltid" svarte at "hvorfor det - alt er jo bra?".

Det var en stund jeg lurte på om det var meg det faktisk var noe "galt med". Men jeg har heldigvis aldri opplevd dette med noen andre, og erfaringene jeg gjorde meg har gjort meg enda mer bevisst på dette potensielle problemet mellom menn og kvinner.

Så det kommer som regel alltid noe godt ut av det meste - uansett hvor tøft det kan være der og da:-)

Mvh

Hei igjen.

Jeg tror at man alltid vil møte på "vanskelige" partnere.

Men selv tror jeg at modningsprosessen har gjort noe med min forståelse for slike kommunikasjonsproblemer. Viljen øker med årene, tror jeg. Ting er ikke svart-hvitt lenger i en alder av 35.

Jeg fikk en liten aha-opplevelse med min nåværende mann ("Samme for meg!") som gjorde at jeg nå ser at mange misforståelser

i tidligere forhold helt og holdent er noe jeg må ta ansvar for.

Mine erfaringer har fått meg til å innse at;

Kjærlighet (også) er Vilje.

P.S: Jeg tror du må være en flott partner!)

Vennlig hilsen

[Goliath]

Hei igjen.

Jeg tror at man alltid vil møte på "vanskelige" partnere.

Men selv tror jeg at modningsprosessen har gjort noe med min forståelse for slike kommunikasjonsproblemer. Viljen øker med årene, tror jeg. Ting er ikke svart-hvitt lenger i en alder av 35.

Jeg fikk en liten aha-opplevelse med min nåværende mann ("Samme for meg!") som gjorde at jeg nå ser at mange misforståelser

i tidligere forhold helt og holdent er noe jeg må ta ansvar for.

Mine erfaringer har fått meg til å innse at;

Kjærlighet (også) er Vilje.

P.S: Jeg tror du må være en flott partner!)

Vennlig hilsen

Takk:-) Det er jeg sikker på at du også er!

Jeg tror også du har rett i at modnings-og erfaringsprosessen gjør noe med de flestes forståelsesevne.

Vilje og ønske, kombinert med mindre ungdommelig stahet, kan nok bidra sterkt til at kommunikasjonsproblemene blir mindre med årene.

Jeg vet at jeg selv har blitt vesentlig mindre påståelig og vesentlig mer lydhør, ettersom erfaringer og alder har bidratt med mye positiv lærdom.

Og ikke ville jeg vært noen av erfaringene foruten:-)

Mvh

[petter smart]

Du skriver mye bra om dette og jeg er veldig enig med deg.

Selv er jeg kvinne og mener det jeg sier, men sier ikke alltid det jeg mener. Noen ganger er det bedre å holde kjeft. ;o)

Ellers vil jeg bare legge til en observasjon jeg har gjort meg, og som jeg tror er mye av "syndebukken" i et forhold.

F. eks, så spør jeg mannen min; "Vil du ha koteletter eller kjøttkaker til middag?"

Han svarer; "Samme for meg!"

Tidligere ville jeg tolket det som "Jeg gir blaffen!" fordi jeg selv bruker uttrykket "Samme for meg!" for å virke uinterressert.

Men, mannen min mener bare at det kan jeg bestemme, for begge deler er like godt.

Så kan man altså få en såret kokk og misforståelsene tårner seg opp når hun anklager ham for å være så kald og lite engasjert.

Jeg har erfart at ofte så tolker man utsagn som ikke overhodet behøver tolkes. De skal tas for nøyaktig det som ble sagt. Men problemet er at noen ord og uttrykk har èn mening for deg og èn mening for meg.

Mitt råd til de som vil ha er; spør på en åpen måte hva som lå bak utsagnet før du hugger hodet av partneren!

)

Tror det er mye i det du sier om at ting har ulik mening for oss.

En kvinne som er vant til å gå rundt grøten selv og ikke si rett ut det hun mener vil ofte anta at mannen også gjør det. Og da blir det problemer. På samme måte som en mann som er vant til å si det som det er tenker at kvinnen også gjør det.

Når vi spør dere om det er noe galt (når vi ser på dere at noe MÅ være galt) og dere sier nei, hva skal vi gjøre da? Vi ville sagt ja dersom det var oss. Derfor tror vi gjerne at det ikke er noe galt. Mens dere mener at vi skulle skjønt at dere ikke sa sannheten og at noe er galt.

Jeg har også opplevd kvinner som tolker alt jeg sier i de underligste baner. Som jeg bruker å si, kan det jeg sier tolkes på flere måter så mente jeg det som høres "best" ut.

Og vi menn sier det vi mener. Det ligger ikke masse rart bak, ingen skrift mellom linjene. Bare det vi faktisk sier.

Og hvordan noen kvinner mener at det er greit at de sier en ting og mener noe annet er et mysterium for meg. Hvordan skal vi vite når dere mener det og ikke? Og hva er poenget? Vi menn er ganske tøfffe (!), vi tåler å få høre det dere har å si. Kom med det.

[Apostrof]

Hei.

Jenter tolker mer en guttene. Guttene hører hva du sier og forholder seg til det, og ikke det som kanskje ligger mellom linjene, bak ordene. På samme måte som at gutter sier noe, og så legger vi, jenter, andre meninger bak ordene enn det som faktisk blir sagt. Og da er misforståelsen komplett.

Det er klar tale det handler om. Når du blir misforstått så har du ikke uttrykt deg klart nok. Det er ikke guttens jobb å tolke seg fram til hva du mener. Når meningen er en annen en det som du faktisk sier.

Hilsen