Er det virkelig så vanskelig?

[Chloe]

Tror det er mye i det du sier om at ting har ulik mening for oss.

En kvinne som er vant til å gå rundt grøten selv og ikke si rett ut det hun mener vil ofte anta at mannen også gjør det. Og da blir det problemer. På samme måte som en mann som er vant til å si det som det er tenker at kvinnen også gjør det.

Når vi spør dere om det er noe galt (når vi ser på dere at noe MÅ være galt) og dere sier nei, hva skal vi gjøre da? Vi ville sagt ja dersom det var oss. Derfor tror vi gjerne at det ikke er noe galt. Mens dere mener at vi skulle skjønt at dere ikke sa sannheten og at noe er galt.

Jeg har også opplevd kvinner som tolker alt jeg sier i de underligste baner. Som jeg bruker å si, kan det jeg sier tolkes på flere måter så mente jeg det som høres "best" ut.

Og vi menn sier det vi mener. Det ligger ikke masse rart bak, ingen skrift mellom linjene. Bare det vi faktisk sier.

Og hvordan noen kvinner mener at det er greit at de sier en ting og mener noe annet er et mysterium for meg. Hvordan skal vi vite når dere mener det og ikke? Og hva er poenget? Vi menn er ganske tøfffe (!), vi tåler å få høre det dere har å si. Kom med det.

He-he! Du er inne på det samme, ja!

"Når vi spør dere om det er noe galt (når vi ser på dere at noe MÅ være galt) og dere sier nei, hva skal vi gjøre da? Vi ville sagt ja dersom det var oss. Derfor tror vi gjerne at det ikke er noe galt. Mens dere mener at vi skulle skjønt at dere ikke sa sannheten og at noe er galt."

Jeg tror "vi" svarer 'nei' fordi "vi" først ønsker en bekreftelse på at det er trygt å spytte ut. Hvis du spør og får 'nei', er det mest sannsynlig fordi hun vil ha er arm rundt seg, fysisk eller mentalt, som viser henne at du er oppriktig interressert i hva som er galt. At du ikke spør "for syns skyld" og at du virkelig er villig til å lytte. Mange ganger trenger "vi" bare empati for følelsene våre og hvis "vi" tror du ikke takler det, er det bedre å si "Nei, det er ikke'no!"

Mannen min har ihvertfall lært seg å spørre om sånt mens han fysisk tar kontakt med meg. Da føler jeg at han virkelig vil høre hva som er galt. Jeg føler meg trygg på at han ikke vil fordømme følelsene mine.

Sånn tror jeg det er for mange som benekter at noe er galt. Man vil ikke bli blåst av eller høre at man dramatiserer. (hvilket jeg vet at mange menn har en tendens til å si)

Har du noen gang sagt "Det er bare tull!" "Eller det stemmer ikke!" når jenta di forteller hvordan hun føler det? Da vet du hva jeg snakker om.

Jeg synes at mange jenter må bli flinkere til å la være å "tolke" alt han sier - gutter må bli flinkere til å protestere på hennes følelser.

Vennlig hilsen

[petter smart]

He-he! Du er inne på det samme, ja!

"Når vi spør dere om det er noe galt (når vi ser på dere at noe MÅ være galt) og dere sier nei, hva skal vi gjøre da? Vi ville sagt ja dersom det var oss. Derfor tror vi gjerne at det ikke er noe galt. Mens dere mener at vi skulle skjønt at dere ikke sa sannheten og at noe er galt."

Jeg tror "vi" svarer 'nei' fordi "vi" først ønsker en bekreftelse på at det er trygt å spytte ut. Hvis du spør og får 'nei', er det mest sannsynlig fordi hun vil ha er arm rundt seg, fysisk eller mentalt, som viser henne at du er oppriktig interressert i hva som er galt. At du ikke spør "for syns skyld" og at du virkelig er villig til å lytte. Mange ganger trenger "vi" bare empati for følelsene våre og hvis "vi" tror du ikke takler det, er det bedre å si "Nei, det er ikke'no!"

Mannen min har ihvertfall lært seg å spørre om sånt mens han fysisk tar kontakt med meg. Da føler jeg at han virkelig vil høre hva som er galt. Jeg føler meg trygg på at han ikke vil fordømme følelsene mine.

Sånn tror jeg det er for mange som benekter at noe er galt. Man vil ikke bli blåst av eller høre at man dramatiserer. (hvilket jeg vet at mange menn har en tendens til å si)

Har du noen gang sagt "Det er bare tull!" "Eller det stemmer ikke!" når jenta di forteller hvordan hun føler det? Da vet du hva jeg snakker om.

Jeg synes at mange jenter må bli flinkere til å la være å "tolke" alt han sier - gutter må bli flinkere til å protestere på hennes følelser.

Vennlig hilsen

Jeg har aldri sagt "for noe tull" eller noe sånt. Tror de færreste menn sier sånt.

Poenget er vel at vi menn spør ikke om vi ikke tror det er noe galt. Vi spør ikke for syns skyld. Så langt tenker vi ikke. Vi spør fordi vi vil vite hva som er galt. Menn er problemløsere. Men for å løse problemet må vi vite hva det er. Og tror vi at det ikke er noe blir vi sinte når dere fortsatt viser oppførsel som tyder på at noe er galt.

Det er greit at dere ikke vil ut med, men ikke hvis dere blir forbanna fordi vi ikke skjønte at det var noe galt likevel. Jeg har opplevd å måtte mase og spørre i opptil en times tid for å få sannheten. Og det blir det jo ikke noe bedre av. Jeg spurte fordi jeg brydde meg og ville trøste, liker jo ikke at dama er lei seg. Men det ender opp med at jeg er forbanna selv og ikke gidder ta stilling til det som plager henne en gang.

Er dere litt smartere kommer dere med det som er galt med en gang. Mens mannen ennå er i humør for empati og omsorg.

Hvordan skal vi protestere på deres følelser uten at dere da neste gang ikke vil ut med hva dere egentlig føler?

[-Riksklysa]

Dette må da være det tåpeligste som noen gang er skrevet!!!

Det er ikke det helt store mysteriet. Man kan ikke bare si at "vi forstår oss ikke på jenter/kjærester" og så gi blaffen.

Det finnes faktisk gutter som forstår seg på jenter. (min kjære sambo er desverre ikke blandt dem, men han har sine gode kvaliteter også så jeg beholder ham litt til)

Han er faktisk mer som deg fullstendig FJOMP!

hei kjære...

[Chloe]

Jeg har aldri sagt "for noe tull" eller noe sånt. Tror de færreste menn sier sånt.

Poenget er vel at vi menn spør ikke om vi ikke tror det er noe galt. Vi spør ikke for syns skyld. Så langt tenker vi ikke. Vi spør fordi vi vil vite hva som er galt. Menn er problemløsere. Men for å løse problemet må vi vite hva det er. Og tror vi at det ikke er noe blir vi sinte når dere fortsatt viser oppførsel som tyder på at noe er galt.

Det er greit at dere ikke vil ut med, men ikke hvis dere blir forbanna fordi vi ikke skjønte at det var noe galt likevel. Jeg har opplevd å måtte mase og spørre i opptil en times tid for å få sannheten. Og det blir det jo ikke noe bedre av. Jeg spurte fordi jeg brydde meg og ville trøste, liker jo ikke at dama er lei seg. Men det ender opp med at jeg er forbanna selv og ikke gidder ta stilling til det som plager henne en gang.

Er dere litt smartere kommer dere med det som er galt med en gang. Mens mannen ennå er i humør for empati og omsorg.

Hvordan skal vi protestere på deres følelser uten at dere da neste gang ikke vil ut med hva dere egentlig føler?

Det var bare et eksempel, da! Jeg vet at ikke alle svarer sånn.

Men du er inne på noe vesentlig når du sier at dere er problemløsere. Og for meg er det kjernen. Jeg ønsker av og til bare å få luftet en sak, men nøler fordi jeg vet at mannen min vil komme med en løsning istedefor kun å lytte.

Vår (min) måte å løse et problem er ved å sette ord på følelsene rundt det. Når det er gjort, og hvis jeg får gjort det uten protester eller såkalte løsninger, er saken over for meg.

Hvis jeg klager over 'den idioten av en sjef' vil jeg ikke høre "Bytt jobb, davel!". (jeg har et par venninner som til stadighet får slike løsninger)

Det jeg er ute etter er mer à la "Herregud! For en dust! Jeg skjønner deg godt!"

At du har opplevd å mase i en time uten resultat er fremmed for meg iallefall. Jeg tror ikke alle jenter er like vanskelig som du beskriver. De fleste av oss _vil_ jo snakke om det. Kanskje har denne jenta fryktelig dårlig erfaring med å lufte følelsene sine?

[Chloe]

He-he! Du er inne på det samme, ja!

"Når vi spør dere om det er noe galt (når vi ser på dere at noe MÅ være galt) og dere sier nei, hva skal vi gjøre da? Vi ville sagt ja dersom det var oss. Derfor tror vi gjerne at det ikke er noe galt. Mens dere mener at vi skulle skjønt at dere ikke sa sannheten og at noe er galt."

Jeg tror "vi" svarer 'nei' fordi "vi" først ønsker en bekreftelse på at det er trygt å spytte ut. Hvis du spør og får 'nei', er det mest sannsynlig fordi hun vil ha er arm rundt seg, fysisk eller mentalt, som viser henne at du er oppriktig interressert i hva som er galt. At du ikke spør "for syns skyld" og at du virkelig er villig til å lytte. Mange ganger trenger "vi" bare empati for følelsene våre og hvis "vi" tror du ikke takler det, er det bedre å si "Nei, det er ikke'no!"

Mannen min har ihvertfall lært seg å spørre om sånt mens han fysisk tar kontakt med meg. Da føler jeg at han virkelig vil høre hva som er galt. Jeg føler meg trygg på at han ikke vil fordømme følelsene mine.

Sånn tror jeg det er for mange som benekter at noe er galt. Man vil ikke bli blåst av eller høre at man dramatiserer. (hvilket jeg vet at mange menn har en tendens til å si)

Har du noen gang sagt "Det er bare tull!" "Eller det stemmer ikke!" når jenta di forteller hvordan hun føler det? Da vet du hva jeg snakker om.

Jeg synes at mange jenter må bli flinkere til å la være å "tolke" alt han sier - gutter må bli flinkere til å protestere på hennes følelser.

Vennlig hilsen

Guttene må bli flinkere til _ikke_ å protestere på hennes følelser, skulle det selvsagt stå.

)

[Chloe]

Jeg har aldri sagt "for noe tull" eller noe sånt. Tror de færreste menn sier sånt.

Poenget er vel at vi menn spør ikke om vi ikke tror det er noe galt. Vi spør ikke for syns skyld. Så langt tenker vi ikke. Vi spør fordi vi vil vite hva som er galt. Menn er problemløsere. Men for å løse problemet må vi vite hva det er. Og tror vi at det ikke er noe blir vi sinte når dere fortsatt viser oppførsel som tyder på at noe er galt.

Det er greit at dere ikke vil ut med, men ikke hvis dere blir forbanna fordi vi ikke skjønte at det var noe galt likevel. Jeg har opplevd å måtte mase og spørre i opptil en times tid for å få sannheten. Og det blir det jo ikke noe bedre av. Jeg spurte fordi jeg brydde meg og ville trøste, liker jo ikke at dama er lei seg. Men det ender opp med at jeg er forbanna selv og ikke gidder ta stilling til det som plager henne en gang.

Er dere litt smartere kommer dere med det som er galt med en gang. Mens mannen ennå er i humør for empati og omsorg.

Hvordan skal vi protestere på deres følelser uten at dere da neste gang ikke vil ut med hva dere egentlig føler?

Guttene må bli flinkere til _ikke_ å protestere på hennes følelser, skulle det selvsagt stå.

[Gjest mislykket]

De fleste mennesker er i utgangspunktet vanskelig å forstå. En av grunnene til at jeg nok har flest kvinnelige venner, er at jeg synes det er lettere å omgås dem - kvinner virker liksom litt ukomplisert. Det synes jeg er sjarmerende.

M.

[Gjest mislykket]

Hei.

Jenter tolker mer en guttene. Guttene hører hva du sier og forholder seg til det, og ikke det som kanskje ligger mellom linjene, bak ordene. På samme måte som at gutter sier noe, og så legger vi, jenter, andre meninger bak ordene enn det som faktisk blir sagt. Og da er misforståelsen komplett.

Det er klar tale det handler om. Når du blir misforstått så har du ikke uttrykt deg klart nok. Det er ikke guttens jobb å tolke seg fram til hva du mener. Når meningen er en annen en det som du faktisk sier.

Hilsen

Alle ytringer må tolkes. Ingen ord har en mening i seg selv - kun når de brukes har de en mening, dvs. FÅR de en mening.

En språkfilosof har sagt det slik: et ords mening er etter dets bruk.

Derfor krever alle ytringer en tolkning. Men her er vi inne på hermeneutikk, da - og det er kanskje ikke tema for denne "tråden". Men absolutt noe en bør forholde seg til, dersom en har problemer med å forstå andres "språk".

M.

[Gjest mislykket]

På samme måte som noen gutter er flinkere til å forstå jenter enn andre gutter, er noen jenter vanskligere å forstå enn andre jenter.

Men du skrev en ting som jeg hengte meg opp i: "At vi noen gang sier noe men mener noe annet er ikke så dramatisk da.."

Og DET har du jo helt rett i! Men det er jo DERE som gjør det dramatisk - og ikke vi gutta.... Så hva mener du egentlig?

Selv var jeg lenge sammen med ei jente som var ekstremt "flink" til ikke å fortelle meg hva hun egentlig mente. Og samtidig var hun veldig flink til å legge ansvaret for at jeg ikke forstod på meg.

I tillegg tolket hun det jeg sa og gjorde ut i fra hva hun selv mente at jeg måtte mene med det. Og ikke det jeg faktisk sa - og som jeg (selvfølgelig) faktisk mente.

Da er ikke forholdet "liv laga", og desverre gikk det også slik. Synd - for hun var på alle andre måter en super jente, men alt for "komplisert".

Min nåværende kjæreste sier heldigvis hva hun mener - og mener det hun sier. Og ønsker hun ikke å si noe - så sier hun heller ingen ting.

Jeg vet hvor heldig jeg er, og vet å sette pris på hennes måte å være på - mye på grunn av tidligere erfaringer.

Så ja - det er ikke alltid like enkelt at dere sier noe og mener noe annet - og spesielt når vi får "skylden" for ikke å forstå.

Gutter/menn er ikke på noen måte født tankelesere. Og ansvaret for at dere ikke klarer å uttrykke dere slik at vi forstår ligger først og fremst på dere.

Så får heller vi vurdere hvor tålmodige og forståelsesfulle vi "orker" å være:-)

Mvh

...er det ikke heller slik at jenter noen ganger har problemer med å forstå gutter? Eller kanskje det er slik at vi alle har litt problemer med å forstå hverandre...

Vi er jo alle forskjellig.

[Gjest Rusle]

De fleste mennesker er i utgangspunktet vanskelig å forstå. En av grunnene til at jeg nok har flest kvinnelige venner, er at jeg synes det er lettere å omgås dem - kvinner virker liksom litt ukomplisert. Det synes jeg er sjarmerende.

M.

Kvinner er mer komplisert enn menn, synes jeg. Kvinner vrir og vrenger på alt. Dette gjelder selvfølgelig meg også.

[Gjest mislykket]

Jeg har aldri sagt "for noe tull" eller noe sånt. Tror de færreste menn sier sånt.

Poenget er vel at vi menn spør ikke om vi ikke tror det er noe galt. Vi spør ikke for syns skyld. Så langt tenker vi ikke. Vi spør fordi vi vil vite hva som er galt. Menn er problemløsere. Men for å løse problemet må vi vite hva det er. Og tror vi at det ikke er noe blir vi sinte når dere fortsatt viser oppførsel som tyder på at noe er galt.

Det er greit at dere ikke vil ut med, men ikke hvis dere blir forbanna fordi vi ikke skjønte at det var noe galt likevel. Jeg har opplevd å måtte mase og spørre i opptil en times tid for å få sannheten. Og det blir det jo ikke noe bedre av. Jeg spurte fordi jeg brydde meg og ville trøste, liker jo ikke at dama er lei seg. Men det ender opp med at jeg er forbanna selv og ikke gidder ta stilling til det som plager henne en gang.

Er dere litt smartere kommer dere med det som er galt med en gang. Mens mannen ennå er i humør for empati og omsorg.

Hvordan skal vi protestere på deres følelser uten at dere da neste gang ikke vil ut med hva dere egentlig føler?

Dette innlegget forutsetter at alle kvinner kommuniserer på EN gitt måte... en slik oppfatning bygger imidlertid på misforståelser og/eller myter. Sannheten er at vi alle har et helt unikt språk, noe som gjør at vi alle undertiden opplever å bli misforstått.

Til allmenn orientering.

M.

[Gjest mislykket]

Kvinner er mer komplisert enn menn, synes jeg. Kvinner vrir og vrenger på alt. Dette gjelder selvfølgelig meg også.

Det gjelder kanskje de menn som d u forholder deg til. Men du bør nok vokte deg vel for å overføre dette på alle menn.

Lykke til!

M.

[Gjest Rusle]

Det gjelder kanskje de menn som d u forholder deg til. Men du bør nok vokte deg vel for å overføre dette på alle menn.

Lykke til!

M.

Hva er det jeg kan overføre til alle menn? Men er generelt enklere å ha med å gjøre. Det mener menn selv.

[tigertrollet]

Jeg har aldri sagt "for noe tull" eller noe sånt. Tror de færreste menn sier sånt.

Poenget er vel at vi menn spør ikke om vi ikke tror det er noe galt. Vi spør ikke for syns skyld. Så langt tenker vi ikke. Vi spør fordi vi vil vite hva som er galt. Menn er problemløsere. Men for å løse problemet må vi vite hva det er. Og tror vi at det ikke er noe blir vi sinte når dere fortsatt viser oppførsel som tyder på at noe er galt.

Det er greit at dere ikke vil ut med, men ikke hvis dere blir forbanna fordi vi ikke skjønte at det var noe galt likevel. Jeg har opplevd å måtte mase og spørre i opptil en times tid for å få sannheten. Og det blir det jo ikke noe bedre av. Jeg spurte fordi jeg brydde meg og ville trøste, liker jo ikke at dama er lei seg. Men det ender opp med at jeg er forbanna selv og ikke gidder ta stilling til det som plager henne en gang.

Er dere litt smartere kommer dere med det som er galt med en gang. Mens mannen ennå er i humør for empati og omsorg.

Hvordan skal vi protestere på deres følelser uten at dere da neste gang ikke vil ut med hva dere egentlig føler?

Interessant lesing og mye vettugt:-)

"Menn er problemløsere. Men for å løse problemet må vi vite hva det er. "

Er ikke helt enig der..

Menn er nok ikke nødvendigvis problem_løsere_.

Kvinner kan være mer problemfokuserte, men det er slett ikke automatisk slik at det er guts nok i dere/vilje til å ta tak i problemet og gjøre noe med det.

Skjønner du hva jeg mener?

:-)

[Apostrof]

Alle ytringer må tolkes. Ingen ord har en mening i seg selv - kun når de brukes har de en mening, dvs. FÅR de en mening.

En språkfilosof har sagt det slik: et ords mening er etter dets bruk.

Derfor krever alle ytringer en tolkning. Men her er vi inne på hermeneutikk, da - og det er kanskje ikke tema for denne "tråden". Men absolutt noe en bør forholde seg til, dersom en har problemer med å forstå andres "språk".

M.

Hei på deg.

(jeg får vond smak i munnen av å kalle noen mislykket)

Ja, du har så rett i det du sier. :-)

For å gå litt utenom tråden.

Det jeg mener er at generelt sett så sier menn at de forstår ikke kvinner fordi vi sier en ting, men mener noe annet. Og vi forstår kanskje ikke menn fordi vi tror de mener noe annet enn det de sier.

Vi bruker kroppsspråket for å gi ordene mening, og vi bruker lignelser for å gjøre oss forstått. Det er vi skikkelig flinke til. Menn er generelt sett flinkere til å si ting rett ut. En spade er en spade.

Jeg kunne nok sikkert ha holdt et helt foredrag om hva en spade er uten at den jeg snakker med hadde forstått at jeg faktisk snakker om en spade. Og når jeg snakker så er det nok min jobb å gjøre meg forstått av andre i stedet for å mene at jeg har uttrykt meg klart nok. Og at det er mottakers feil at h*n ikke forstår hva jeg sier.

Det blir som "petter smart" sier et sted i denne tråden. Vi tror kanskje at mottaker snakker det samme språket som oss selv.

Jeg legger andre meninger bak ordene og bruker kroppsspråket for å understreke hva jeg mener, og tror at den jeg snakker med også gjør det. H*n sier rett ut hva h*n mener og tror at jeg også gjør det. Og vi er kanskje enige og snakker om det samme, men vi snakker forbi hverandre og forstår ikke hva den andre snakker om.

Dette er min personlige teori, det er nok sikkert ikke slik i andre tilfeller. Du kan si at jeg snakker ut fra meg selv og mine opplevelser. Og jeg har nok vært fryktelig dårlig på å si ting rett ut og det har ført til krangel. Og når vi har kranglet i en time så skjønner vi at vi har vært enige hele tiden. Eller kanskje vi ikke skjønner det og går og er sure på hverandre i dagesvis, bare fordi vi ikke har klart å uttrykke hva vi mener.

Hilsen

[petter smart]

Interessant lesing og mye vettugt:-)

"Menn er problemløsere. Men for å løse problemet må vi vite hva det er. "

Er ikke helt enig der..

Menn er nok ikke nødvendigvis problem_løsere_.

Kvinner kan være mer problemfokuserte, men det er slett ikke automatisk slik at det er guts nok i dere/vilje til å ta tak i problemet og gjøre noe med det.

Skjønner du hva jeg mener?

:-)

Skjønner ikke noe som helst :-) Det var vel premissen for hele innlegget mitt.

Ønsker eller ønsker dere ikke at vi skal hjelpe til å løse problemene deres?

[tigertrollet]

Skjønner ikke noe som helst :-) Det var vel premissen for hele innlegget mitt.

Ønsker eller ønsker dere ikke at vi skal hjelpe til å løse problemene deres?

Hehe..

*ser for seg en lettere forvirret p.smart*

Jeg kan ikke svare for alle, men skulle tro at jenter ønsker å få hjelp til å løse _et felles problem_.

Ofte er det nok et felles problem jenta "lokaliserer", men som gutten ikke har sett eller ønesker å se. Da blir jenta kallt problemfokusert fordi hun prøver å ta tak i problemet. Hun får en negativ betegnelse (problemfokusert) selv om hun faktisk tar tak i problemet (problemorientert/-løsningsorientert).

Hvem er da problemløseren? Mannen selv om han ikke tok tak i problemet i utg.pktet?

Fokus blir feil hvis det sees sånn på det at jenter "leter etter problemer". Generalisering på høyt plan:)

[petter smart]

Når en kobler sammen at menn ikke forstår kvinner med at kvinner ikke vil ha et forhold med en mann som ikke er like intelligent som dem så kommer jeg til følgende konklusjoner:

Kvinner ønsker en mann som er mer intelligent enn dem slik at han kan skjønne hva de egentlig mener.

Mens menn foretrekker en dummere kvinne slik at han skal kunne forstå hva hun mener.

Plutselig er alt så logisk for meg.

[vin]

Når en kobler sammen at menn ikke forstår kvinner med at kvinner ikke vil ha et forhold med en mann som ikke er like intelligent som dem så kommer jeg til følgende konklusjoner:

Kvinner ønsker en mann som er mer intelligent enn dem slik at han kan skjønne hva de egentlig mener.

Mens menn foretrekker en dummere kvinne slik at han skal kunne forstå hva hun mener.

Plutselig er alt så logisk for meg.

Så det er derfor mannen min ( som da er særdeles glup) giftet seg med meg ??

Hilsen dumme og deilige

[Chloe]

Når en kobler sammen at menn ikke forstår kvinner med at kvinner ikke vil ha et forhold med en mann som ikke er like intelligent som dem så kommer jeg til følgende konklusjoner:

Kvinner ønsker en mann som er mer intelligent enn dem slik at han kan skjønne hva de egentlig mener.

Mens menn foretrekker en dummere kvinne slik at han skal kunne forstå hva hun mener.

Plutselig er alt så logisk for meg.

*lol*

"Mens menn foretrekker en dummere kvinne slik at han skal kunne forstå hva hun mener."

"Slik at _hun_ skal forstå hva _han_ mener" er vel også korrekt!?

)