Er det virkelig så vanskelig?

[Gjest mislykket]

Hva er det jeg kan overføre til alle menn? Men er generelt enklere å ha med å gjøre. Det mener menn selv.

Vel... som sagt, du har neppe foretatt noen undersøkelse som har særlig stor reliabilitet. Jeg registrerer at dine erfaringer med menn er at de er enklere å forholde seg til. Men kanskje det sier mer om det utvalg av menn du har forholdt deg til.

Og det er i og for seg en interessant opplysning. Men andre kan jo ha helt andre erfaringer.

Min erfaring er at kvinner er noe mer enkel i sitt følelsesliv. Ikke slik å forstå at kvinner fra naturen er enklere, men kanskje den måten kvinner er sosialisert på gjør at det er enklere å avsløre deres motiver. Noe annet er at kvinner ofte har litt enklere resonnementer. Jeg synes DOL er et godt eksempel på det.

Men for all del - dette er bare min erfaring. Trolig er det såpass store variasjoner at det blir meningsløst å lete etter generalisering.

Her er vi sikkert uenig. Men fint at du har fått frem ditt noe sexistiske syn. Jeg er fundamentalt uenig - men det er fordi jeg er anti-sexist og pro-humanist.

M.

[Gjest mislykket]

Hei på deg.

(jeg får vond smak i munnen av å kalle noen mislykket)

Ja, du har så rett i det du sier. :-)

For å gå litt utenom tråden.

Det jeg mener er at generelt sett så sier menn at de forstår ikke kvinner fordi vi sier en ting, men mener noe annet. Og vi forstår kanskje ikke menn fordi vi tror de mener noe annet enn det de sier.

Vi bruker kroppsspråket for å gi ordene mening, og vi bruker lignelser for å gjøre oss forstått. Det er vi skikkelig flinke til. Menn er generelt sett flinkere til å si ting rett ut. En spade er en spade.

Jeg kunne nok sikkert ha holdt et helt foredrag om hva en spade er uten at den jeg snakker med hadde forstått at jeg faktisk snakker om en spade. Og når jeg snakker så er det nok min jobb å gjøre meg forstått av andre i stedet for å mene at jeg har uttrykt meg klart nok. Og at det er mottakers feil at h*n ikke forstår hva jeg sier.

Det blir som "petter smart" sier et sted i denne tråden. Vi tror kanskje at mottaker snakker det samme språket som oss selv.

Jeg legger andre meninger bak ordene og bruker kroppsspråket for å understreke hva jeg mener, og tror at den jeg snakker med også gjør det. H*n sier rett ut hva h*n mener og tror at jeg også gjør det. Og vi er kanskje enige og snakker om det samme, men vi snakker forbi hverandre og forstår ikke hva den andre snakker om.

Dette er min personlige teori, det er nok sikkert ikke slik i andre tilfeller. Du kan si at jeg snakker ut fra meg selv og mine opplevelser. Og jeg har nok vært fryktelig dårlig på å si ting rett ut og det har ført til krangel. Og når vi har kranglet i en time så skjønner vi at vi har vært enige hele tiden. Eller kanskje vi ikke skjønner det og går og er sure på hverandre i dagesvis, bare fordi vi ikke har klart å uttrykke hva vi mener.

Hilsen

Det du sier tror jeg er riktig, men med e n viktig modifikasjon. Det er neppe slik at menn og kvinner snakker ulike språk. Det ville medføre at kommunikasjon mellom menn og kvinner var en type interkulturell kommunikasjon. Men dette forutsetter at ALLE menn / kvinner snakker SAMME språk. Så er neppe tilfellet.

Det vi kan si er at innen en kultur vil det være et dominerende paradigme for "hvordan være mann" og "hvordan være kvinne". Vi vet f.eks. at menn og kvinner ikke bruker samme "leksikon" (dvs. samling ord) - analogt med at vi ikke bruker samme klær. På samme måte som de fleste menn vil bli oppfattet som "sær" dersom de går med kjole (Unntak: "kjole og hvitt" *s*), så forventer man ikke at men bruker ord som "gid" etc. Med mindre man ønsker en viss effekt.

Men dette betyr ikke at menn og kvinner tenker forskjellig - men man har ulik måte å uttrykke dette på. Analogt: menn og kvinner kan uttrykke høytid på ulike måter... hun med en fin kjole, han med en pen dress.

Slik er det også med språk.

Forøvrig kan jeg ikke tenke meg at en mann forstår en annen mann bedre... bare fordi de er av samme kjønn. Men det kan hende at de har en del felles opplevelser som gjør at de i visse tilfeller forstår hvernadre bedre. Men det har liten med syntaks/stilistikk å gjøre.

M.

[Sambis1365380398]

hei kjære...

Øhh..

Vet ikke helet hvordan jeg skal tolke denne, men tror ikke jeg vil være/er din KJÆRE Har nokk med ham jeg alt har : )

Derimot har jeg jo sett at dine svar kan være ganske så sarkastiske, så kanskje du mener det stikk motsatte.

Synes uansett det var et skikkelig fjompete svar du hadde tidligere

[-Riksklysa]

Øhh..

Vet ikke helet hvordan jeg skal tolke denne, men tror ikke jeg vil være/er din KJÆRE Har nokk med ham jeg alt har : )

Derimot har jeg jo sett at dine svar kan være ganske så sarkastiske, så kanskje du mener det stikk motsatte.

Synes uansett det var et skikkelig fjompete svar du hadde tidligere

joa, men så klarte jeg jo å oppnå det jeg ville...

men er egentlig ganske så snill skjønner du...

[Gjest julianne]

Kvinner er mer komplisert enn menn, synes jeg. Kvinner vrir og vrenger på alt. Dette gjelder selvfølgelig meg også.

Men her i huset er det mannen som vrir og vrenger på alt - og som ikke skjønner hva jeg mener når jeg sier det rett ut, han skal alltid tolke alt...

Hilsen den feilfrie (hehe)

[Goliath]

...er det ikke heller slik at jenter noen ganger har problemer med å forstå gutter? Eller kanskje det er slik at vi alle har litt problemer med å forstå hverandre...

Vi er jo alle forskjellig.

Det har du nok også rett i. Ikke alle gutter/menn er like lette å forstå - og ikke minst er det veldig individuelt når det gjelder hvem som klarer å forstå hvem.

To som av andre kan oppleves som "håpløse å forstå", kan av og til lett forstå hverandre.

Litt av det har vel med den berømte "kjemien" å gjøre tenker jeg.

Mvh

[Goliath]

Hehe..

*ser for seg en lettere forvirret p.smart*

Jeg kan ikke svare for alle, men skulle tro at jenter ønsker å få hjelp til å løse _et felles problem_.

Ofte er det nok et felles problem jenta "lokaliserer", men som gutten ikke har sett eller ønesker å se. Da blir jenta kallt problemfokusert fordi hun prøver å ta tak i problemet. Hun får en negativ betegnelse (problemfokusert) selv om hun faktisk tar tak i problemet (problemorientert/-løsningsorientert).

Hvem er da problemløseren? Mannen selv om han ikke tok tak i problemet i utg.pktet?

Fokus blir feil hvis det sees sånn på det at jenter "leter etter problemer". Generalisering på høyt plan:)

Et lite "tillegg":

Selv har jeg fått inntrykket av at jenter kanskje ikke alltid ønsker hjelp til å løse problemet - men bare noen som hører på, forstår og viser medfølelse.

På den måten føler de at de får støtte til å løse problemet selv....

Eller har jeg missforstått?

Mvh

[tigertrollet]

Et lite "tillegg":

Selv har jeg fått inntrykket av at jenter kanskje ikke alltid ønsker hjelp til å løse problemet - men bare noen som hører på, forstår og viser medfølelse.

På den måten føler de at de får støtte til å løse problemet selv....

Eller har jeg missforstått?

Mvh

Høres fornuftig ut ja:)

[Gjest mislykket]

Det har du nok også rett i. Ikke alle gutter/menn er like lette å forstå - og ikke minst er det veldig individuelt når det gjelder hvem som klarer å forstå hvem.

To som av andre kan oppleves som "håpløse å forstå", kan av og til lett forstå hverandre.

Litt av det har vel med den berømte "kjemien" å gjøre tenker jeg.

Mvh

Helt enig. Et individuelt perspektiv tror jeg er mye sunnere. Så slipper man å møte folk med - og selv bli møtt av - fordommer.

M.