Endelig var DET overstått! (langt)

[Gjest veronica74]

Var inne til laparoskopi i går. De fant ingenting galt heldigvis. Både eggledere, eggstokker og livmor så bra ut.

Men jeg ble deppa da legen sa at vi BARE måtte prøve videre. Har prøvd over tre år nå, og begynner å bli ganske utålmodige. Alt er i orden fysisk, både med meg og mannen min, men likevel skjer det ingenting.

Først sa han at hvis det ikke hadde skjedd noe på ett år så måtte vi henvises på nytt. Jeg forklarte han at jeg hadde prøvd lenge allerede, og at det da måtte finnes noe vi/jeg kunne ta/gjøre for å øke sjansene. Han modererte seg og sa da et halvt år.... Får høre med fastlegen min, hun vet kanskje mer?

Hva vet du om dette? Kanskje du har noen gode råd.

Jeg er kjempegla for at alt gikk bra, men er nå enda mer forvirret. Hva kan være årsaken? Tenker jeg for mye på dette! Har selvfølgelig prøvd å la være. Lett? hehe...nei... Det vet nok dere alt om...

Ønsker dere lykke til og varme tanker sendes til dere alle, uansett hvor i prosessen dere er!!!

Klem fra

[Lottemor1365380387]

Hei Veronica.

Jeg fikk en jente for 11 år siden snart 12 og dette var nesten gjort ved å sitte på en kald sten.

Så traff jeg min mann og etter noen år ville vi gjerne ha et barn sammen vi også.

Det tok kjempe lang tid etter jeg sluttet på P-pillen og jeg lurte på om noe var galt.

Var igjenom de samme undersøkelsene som deg,spyling gjenom eggledere og laproskopi.

Ingenting var galt,jeg har bare en eggleder så de trodde muligens at dette kunne være grunnen,men det var det heller ikke.

Så kom det til at min mann måtte ta den telleundersøkelsen og det ville han ikke .

Det forstår jeg egentlig.

Så vi la alle planene på hylla og flytta utenlands.

Dette gjorde vi i god tro om at jeg aldri kom til å bli gravid og ingen flere barn.

Et halvt år etter sto jeg med kofferten i hånden og var på vei inn i den nye leiligheten.

Dagen etter var jeg sprekk sjuk og startet med å kaste noe forferdelig opp.

Tok graviditetstest,,,ja vi var gravide:)

Tror mye kan ligge i Psyken for da hadde vi ikke tenkt mer på dette og vips så var det igang.

Jeg ble alvorlig syk og måtte reise hjem til Norge igjen.

Nå flyr det et krapyl på 3 år som er bare vårt kjærlighetsbarn.

Jeg tror at jo mer dere/du tenker på det jo vanskeligere er det.

Prøv å roe ned å la ting skje av seg selv,,bare et lite tips og min/vår historie.

Lykke til og håper inderlig at dere klarer det:)

M.V.H

[Gjest veronica74]

Hei Veronica.

Jeg fikk en jente for 11 år siden snart 12 og dette var nesten gjort ved å sitte på en kald sten.

Så traff jeg min mann og etter noen år ville vi gjerne ha et barn sammen vi også.

Det tok kjempe lang tid etter jeg sluttet på P-pillen og jeg lurte på om noe var galt.

Var igjenom de samme undersøkelsene som deg,spyling gjenom eggledere og laproskopi.

Ingenting var galt,jeg har bare en eggleder så de trodde muligens at dette kunne være grunnen,men det var det heller ikke.

Så kom det til at min mann måtte ta den telleundersøkelsen og det ville han ikke .

Det forstår jeg egentlig.

Så vi la alle planene på hylla og flytta utenlands.

Dette gjorde vi i god tro om at jeg aldri kom til å bli gravid og ingen flere barn.

Et halvt år etter sto jeg med kofferten i hånden og var på vei inn i den nye leiligheten.

Dagen etter var jeg sprekk sjuk og startet med å kaste noe forferdelig opp.

Tok graviditetstest,,,ja vi var gravide:)

Tror mye kan ligge i Psyken for da hadde vi ikke tenkt mer på dette og vips så var det igang.

Jeg ble alvorlig syk og måtte reise hjem til Norge igjen.

Nå flyr det et krapyl på 3 år som er bare vårt kjærlighetsbarn.

Jeg tror at jo mer dere/du tenker på det jo vanskeligere er det.

Prøv å roe ned å la ting skje av seg selv,,bare et lite tips og min/vår historie.

Lykke til og håper inderlig at dere klarer det:)

M.V.H

Takk for svar!

Jeg har en venninne som ble gravid etter mye prøving da de flyttet inn i nytt hus. Tenkte på noe annet, ja!

Det siste halvannet året har vi gjort mye annet enn å tenke, vi har flyttet, byttet jobber, giftet oss og konsentrert oss om venner og oppussing.

Har egentlig et avslappet forhold til dette, men det er jo der i underbevisstheten min...

Ønsker deg og dine alt godt, bra at det lyktes for deg!!! :-)

Klem fra

[agape]

Hei Veronica.

Jeg fikk en jente for 11 år siden snart 12 og dette var nesten gjort ved å sitte på en kald sten.

Så traff jeg min mann og etter noen år ville vi gjerne ha et barn sammen vi også.

Det tok kjempe lang tid etter jeg sluttet på P-pillen og jeg lurte på om noe var galt.

Var igjenom de samme undersøkelsene som deg,spyling gjenom eggledere og laproskopi.

Ingenting var galt,jeg har bare en eggleder så de trodde muligens at dette kunne være grunnen,men det var det heller ikke.

Så kom det til at min mann måtte ta den telleundersøkelsen og det ville han ikke .

Det forstår jeg egentlig.

Så vi la alle planene på hylla og flytta utenlands.

Dette gjorde vi i god tro om at jeg aldri kom til å bli gravid og ingen flere barn.

Et halvt år etter sto jeg med kofferten i hånden og var på vei inn i den nye leiligheten.

Dagen etter var jeg sprekk sjuk og startet med å kaste noe forferdelig opp.

Tok graviditetstest,,,ja vi var gravide:)

Tror mye kan ligge i Psyken for da hadde vi ikke tenkt mer på dette og vips så var det igang.

Jeg ble alvorlig syk og måtte reise hjem til Norge igjen.

Nå flyr det et krapyl på 3 år som er bare vårt kjærlighetsbarn.

Jeg tror at jo mer dere/du tenker på det jo vanskeligere er det.

Prøv å roe ned å la ting skje av seg selv,,bare et lite tips og min/vår historie.

Lykke til og håper inderlig at dere klarer det:)

M.V.H

Først har jeg lyst til å si dette: Jeg skjønner at du skriver i aller, aller beste mening.

Og så har jeg lyst til å fortelle deg at dette med å slappe av, ta det rolig og tenke på noe annet - det er noe som de aller fleste som strever med å få barn har hørt om, mer enn en gang.

Problemet er at det er et velment, men meningsløst råd.

Dersom man er i en situasjon hvor det aller viktigste i hele verden er å bli gravid - da kan man ikke bare si til seg selv at nå skal jeg bare slappe av, så går det sikkert bedre! Med et sånt utgangspunkt er man jo nærmest garantert å bli enda mer oppkavet enn man var i utgangspunktet...!

Og om man er i den situasjonen jeg var, da jeg fikk dette rådet - med konstatert ødelagte eggledere - da blir man bare sint og lei seg, for da vet man at det ikke hjelper det minste grann å slappe av.

Det er klart at en god del mennesker opplever nettopp det du opplevde. Og igjen - jeg skjønner at du mener det godt. Kjente bare at det rørte seg litt inni meg da jeg så den klassiske "ta-det-med-ro-så-ordner-det-seg-nok"-historien for ørtende gang...

[agape]

Jeg tror jeg skjønner hvor frustrert og lei deg du er nå, selv om jeg ikke har vært i din situasjon (hos meg fant de noe på laparaskopien, nemlig...)

Men jeg kan tenke meg at lettelsen over at det ikke er noe galt er blandet med fortvilelsen over å ikke få noen svar. For en eller annen årsak må jo eksistere, selv om legene ikke finner den!

Å få beskjed om å gå hjem og prøve mer - det må være ufattelig frustrerende.

Hvor fikk du tatt lapraskopien? Og var det legen der som avgjorde at dere måtte prøve ett helt år til? Den avgjørelsen virker sær på meg; 3 år uten noe som helst resultat må da være grunn god nok til å søke dere inn til ivf-vel?

Dere kan selvfølgelig fortsette på egenhånd - men nå vet jo ikke jeg hva dere har vært gjennom til nå. Hvis dere har vært gjennom alle "øvelsene" med eggløsnings-sex, Pergokurer og inseminasjon, så må jo ivf være neste nummer?

(Og om dere ikke har vært gjennom alt det ovennevnte, så burde jo legen foreslått noe av det, uansett)

Dere kan selvfølgelig også forsøke "alternative" løsninger som akupunktur, refleksologi / soneterapi, og det finnes jo ymse vitaminer og kosttilskudd, men... Jeg har følelsen av at du ønsker at det skal skje noe mer konkret - eller tar jeg feil?

Ikke så rart at du tenker mye på dette - det tror jeg alle her kanskrive under på. Det kan være vanskelig å tenke på noe annet når man er der du er nå. Ikke trivelig å ha det sånn, men nesten uunngåelig, tror jeg.

Ikke slå deg til ro med at legen ber deg komme tilbake om et år. Snakk enten med fastlegen eller direkte med den avdelingen som foretok laparaskopien, og prøv å få en forklaring på hva som skal til for at de vil gå videre med dere, og hva de anbefaler. Å gå hjem og prøve videre etter 3 år synes jeg er litt for lettvint!

Ring evt andre klinikker (private og offentlige) og hør hvordan de stiller seg til en situasjon som deres.

Lykke til!

[Gjest veronica74]

Jeg tror jeg skjønner hvor frustrert og lei deg du er nå, selv om jeg ikke har vært i din situasjon (hos meg fant de noe på laparaskopien, nemlig...)

Men jeg kan tenke meg at lettelsen over at det ikke er noe galt er blandet med fortvilelsen over å ikke få noen svar. For en eller annen årsak må jo eksistere, selv om legene ikke finner den!

Å få beskjed om å gå hjem og prøve mer - det må være ufattelig frustrerende.

Hvor fikk du tatt lapraskopien? Og var det legen der som avgjorde at dere måtte prøve ett helt år til? Den avgjørelsen virker sær på meg; 3 år uten noe som helst resultat må da være grunn god nok til å søke dere inn til ivf-vel?

Dere kan selvfølgelig fortsette på egenhånd - men nå vet jo ikke jeg hva dere har vært gjennom til nå. Hvis dere har vært gjennom alle "øvelsene" med eggløsnings-sex, Pergokurer og inseminasjon, så må jo ivf være neste nummer?

(Og om dere ikke har vært gjennom alt det ovennevnte, så burde jo legen foreslått noe av det, uansett)

Dere kan selvfølgelig også forsøke "alternative" løsninger som akupunktur, refleksologi / soneterapi, og det finnes jo ymse vitaminer og kosttilskudd, men... Jeg har følelsen av at du ønsker at det skal skje noe mer konkret - eller tar jeg feil?

Ikke så rart at du tenker mye på dette - det tror jeg alle her kanskrive under på. Det kan være vanskelig å tenke på noe annet når man er der du er nå. Ikke trivelig å ha det sånn, men nesten uunngåelig, tror jeg.

Ikke slå deg til ro med at legen ber deg komme tilbake om et år. Snakk enten med fastlegen eller direkte med den avdelingen som foretok laparaskopien, og prøv å få en forklaring på hva som skal til for at de vil gå videre med dere, og hva de anbefaler. Å gå hjem og prøve videre etter 3 år synes jeg er litt for lettvint!

Ring evt andre klinikker (private og offentlige) og hør hvordan de stiller seg til en situasjon som deres.

Lykke til!

Hei Agape!

Tusen takk for støtten! :-)

Har hverken prøvd pergokur eller inseminasjon. Vet ikke så mye om hva det går ut på. Har tenkt mest på hva som kunne være galt med egglederne mine el. Nå når det er utelukket kan jeg tenke videre.

Føler vel at jeg nå står tilbake på null. Null peiling!!! Håper fastlegen min forstår meg bedre og har litt peiling.

Glad jeg har deg og dere her på forumet å spørre om råd og få støtte. Det trengs, for enhver av oss!

Hva går den pergokuren ut på, og er det andre kurer/tiltak som kan hjelpe?

Når blødningene er stoppet og sårene ikke er så vonde lengre skal vi kose oss og pleie kjærligheten som best man bare kan. ;-)

Optimistisk klem fra

[bermel]

Kjære veronica 74!

Agape har forsåvidt skrevet så mye fornuftig her, at det er unødvendig med mer, men jeg vil bare si følgende:

Jeg tror du har vært uheldig med de doktorer/helsepersonell du har henvendt deg til. "Regelen" er at man skal henvises videre etter å ha forsøkt å få barn i ett år uten å lykkes. Du er jo henvist videre, men når det ikke gir noen forklaring, er det merkelig at dere ikke med en gang henvises til prøverørsforsøk. Ikke gi deg! Det er en kjennsgjerning at jo eldre kvinnen er, da snakker jeg i str. orden noe over 30, desto større blir utfordringene.

Jeg ønsker deg alt godt, og håper du måter på velvilje i nær framtid!

Pågangsmot-klem fra

[Gjest veronica74]

Kjære veronica 74!

Agape har forsåvidt skrevet så mye fornuftig her, at det er unødvendig med mer, men jeg vil bare si følgende:

Jeg tror du har vært uheldig med de doktorer/helsepersonell du har henvendt deg til. "Regelen" er at man skal henvises videre etter å ha forsøkt å få barn i ett år uten å lykkes. Du er jo henvist videre, men når det ikke gir noen forklaring, er det merkelig at dere ikke med en gang henvises til prøverørsforsøk. Ikke gi deg! Det er en kjennsgjerning at jo eldre kvinnen er, da snakker jeg i str. orden noe over 30, desto større blir utfordringene.

Jeg ønsker deg alt godt, og håper du måter på velvilje i nær framtid!

Pågangsmot-klem fra

Tusen takk for hyggelig svar!

Flott å ha dere å støtte seg til!!!

"snufs" fra

[skytte1365380395]

Hei på deg!

Jeg fikk også den samme beskjeden av overlegen på sykehuset etter lapraskopien.

Han sa også at noen hadde lettere for å bli gravid etter et sånt inngrep, fordi egglederne kanskje blir litt mer åpne.

For å komme videre i prossessen må du kontakte fastlegen din eller den legen som du var i kontakt med før lapraskopien. Evt. hjelpe deg med å sende søknadspapirer til Rikshospitalet for IVF(prøverør) koster kr. 18000,- for 3 forsøk. Men for å komme inn dit må du ha prøvd en pergotime kur for å teste egglederne at de tåler påkjenningen av hormoner. Resepten får du hos legen din.

Hvis du ønsker å ta IVF på en privatklinikk tar du kontakt med dem selv og du får komme dit til konsultasjon. Der koster det litt mer. Inseminasjon er et enklere forsøk. Hvor du bare går på pergotime kur, ultralyd for å følge med når du har eggløsning. Mannen avlevere sædprøve og tar ut de beste gutta som blir sprøytet inn i deg på eggløsningsdagen.

Dette utførte de tidligere på Riksen, men har sluttet med det. Har akkurat vært i gjennom dette selv. Vi har forsøkt i ca. 3,5 år og de har ikke funnet noe feil med noen av oss. Jeg forstår veldig godt frustrajonen din.

Vi skal nå i gang med IVF-behandling. Stå på videre ikke gi deg.

Klem fra

[Gjest veronica74]

Hei på deg!

Jeg fikk også den samme beskjeden av overlegen på sykehuset etter lapraskopien.

Han sa også at noen hadde lettere for å bli gravid etter et sånt inngrep, fordi egglederne kanskje blir litt mer åpne.

For å komme videre i prossessen må du kontakte fastlegen din eller den legen som du var i kontakt med før lapraskopien. Evt. hjelpe deg med å sende søknadspapirer til Rikshospitalet for IVF(prøverør) koster kr. 18000,- for 3 forsøk. Men for å komme inn dit må du ha prøvd en pergotime kur for å teste egglederne at de tåler påkjenningen av hormoner. Resepten får du hos legen din.

Hvis du ønsker å ta IVF på en privatklinikk tar du kontakt med dem selv og du får komme dit til konsultasjon. Der koster det litt mer. Inseminasjon er et enklere forsøk. Hvor du bare går på pergotime kur, ultralyd for å følge med når du har eggløsning. Mannen avlevere sædprøve og tar ut de beste gutta som blir sprøytet inn i deg på eggløsningsdagen.

Dette utførte de tidligere på Riksen, men har sluttet med det. Har akkurat vært i gjennom dette selv. Vi har forsøkt i ca. 3,5 år og de har ikke funnet noe feil med noen av oss. Jeg forstår veldig godt frustrajonen din.

Vi skal nå i gang med IVF-behandling. Stå på videre ikke gi deg.

Klem fra

Takk for oppmuntrende svar!

Skal komme meg til fastlegen neste uke og snakke med henne om pergotime-kur. Spennende tid fremover.

Lettet over at alt var i orden med egglederne. Får håpe kroppen kan slappe litt mer av heretter. :-)

Lykke til selv på ivf! Sender masse positive tanker over til deg!!!

Klem fra

[agape]

Hei Agape!

Tusen takk for støtten! :-)

Har hverken prøvd pergokur eller inseminasjon. Vet ikke så mye om hva det går ut på. Har tenkt mest på hva som kunne være galt med egglederne mine el. Nå når det er utelukket kan jeg tenke videre.

Føler vel at jeg nå står tilbake på null. Null peiling!!! Håper fastlegen min forstår meg bedre og har litt peiling.

Glad jeg har deg og dere her på forumet å spørre om råd og få støtte. Det trengs, for enhver av oss!

Hva går den pergokuren ut på, og er det andre kurer/tiltak som kan hjelpe?

Når blødningene er stoppet og sårene ikke er så vonde lengre skal vi kose oss og pleie kjærligheten som best man bare kan. ;-)

Optimistisk klem fra

Jeg har svart deg under en ny tråd lenger opp. Tråden heter veronica74, så du finner den sikkert.