Når én ikke er nok (langt)

[Gjest Mye vil ha mer?]

Jeg har vært så heldig å få en liten ICSI-prins for et drøyt år siden. Jeg var blant de siste av venninne mine som fikk barn og nå har alle fått eller holder på å få nr. 2 eller 3. Den siste tiden har vært et renn av graviditetsmeldinger fra den ene etter den andre og i går fikk jeg vite at en av mine beste venninner skal ha nr. 3 - og nr. 2 er ikke ett år engang. Det var et uhell og lite planlagt. Det er faktisk nesten like sårt som da de kom med nyhetene om første gang de ble gravide og jeg ønsket meg barn mer enn noe annet og ikke fikk det til.

Skulle ønske det var meg som kunne bli gravid med et "uhell". I steden sitter jeg med en mann som det virker som om er glad til for å ha dårlig sædkvalitet og er såre fornøyd med det ene barnet vi har fått. Jeg, på min side, sitter med en følelse av at en ikke er nok - jeg vil også ha flere barn. Så flott det er med søsken! I mine øyne er en familie mer enn ett barn! Er jeg veldig egoistisk? Er det ikke slik med alle her at vi ønsker oss flere enn ett barn? Eller skal jeg bare være fornøyd med den ene skjønne lille gutten min?

Merk - det er ikke bare fordi venninne mine har to og tre barn at jeg ønsker meg flere - jeg mener at den største gaven du kan gi til et barn er å gi det et søsken. Trives så godt som mamma og ser at jeg har mer å gi til fremtidige barn. Dessuten har jeg veldig lyst til å få ei jente slik at jeg engang kan bli mormor ).... Huff - nå er jeg fryktelig egoistisk her, men - skjønner dere hva jeg mener?

Av ulike grunnen ønsker jeg å være anonym i dag...

[Nyco]

Nei jeg skjønner deg godt jeg.

Men alikevel, når situasjonen er slik den er. Så fokuser heller på at du har vært svært heldig som HAR fått et barn :0)

Sånn at du ikke ødelegger gleden og livskvaliteten din ved å gruble på alt som kunne vært.

Det finnes mange positive sider ved det å være enebarn også ;0)

[Gjest ettbarnsmamma]

Det er klart at mange ønsker flere barn og har drømmer om en stor familie.

Likevel reagerer jeg på at du sier at med ett barn er en ikke en familie! Forsøk å fokuser på alt det positive du tross alt har, dere er jo en liten familie allerede. Jeg som er alene med ett barn ville blitt veldig såret hvis noen kom og sa at vi ikke er en ordentlig familie. Vi er jo det!

Håper for din skyld at du får mannen din med på minst ett barn til.

[bermel]

Først og fremst vil jeg si: Selvfølgelig skal du være fornøyd med at dere har fått ett barn- ikke alle har inne vil oppnå det!

Men, jeg skjønner godt hva du mener. Jeg har selv mye av den samme tankegangen- at når vi lykkes med ett forsøk(som vi SKAL),blir det nok søskenforsøk!

...så er det jo en kjennsgjerning at det må være to for å få det til! Har du prata skikkelig med mannen din?

Det må nesten være første bud!

Når menn har dårlig sædkvalitet, gjør det noen ganger endel med deres selvbilde! Du må prøve å komme til bunns i det, det er ikke alltid tingene er slik de ser ut på overflaten! Det er mulig du har vært gjennom alt dette, men det var nå dette som falt ned i hodet mitt...

Uansett så håper jeg du får ordnet opp, og at det blir en løsning som blir bra for dere!

Oppmuntrende klem fra

[matea]

Hallo.

Jeg skjønner deg så inderlig godt!! Jeg har et barn på 7 1/2 år og vi ønsker oss så inderlig ett til-men naturen vil det ikke slik. Er i gang med kurer nå og håper det klaffer igjen.(aborterte for 3 uker siden etter velykket kur).

Snakk med mannen din.

Klem fra

[tuppen]

Hei!

Jeg skjønner deg veldig godt. Vi har to barn, og måtte ha hjelp til å "lage" begge. Jeg har begynt å ønske meg nr. 3. Har ikke snakket med mannen min om dette sånn skikkelig ennå. Bare kommet med noen hentydninger. Minstemann er ikke så mange måneder ennå, så det vil uansett bli en stund til. Bla et par sider tilbake på dette forumet så finner du et innlegg jeg har skrevet. Tror jeg kalte det lyst på flere barn.

[Gjest Mye vil ha mer?]

Det er klart at mange ønsker flere barn og har drømmer om en stor familie.

Likevel reagerer jeg på at du sier at med ett barn er en ikke en familie! Forsøk å fokuser på alt det positive du tross alt har, dere er jo en liten familie allerede. Jeg som er alene med ett barn ville blitt veldig såret hvis noen kom og sa at vi ikke er en ordentlig familie. Vi er jo det!

Håper for din skyld at du får mannen din med på minst ett barn til.

OUps - ser at jeg formulerte meg litt feil. Klart vi er en familie - på alle måter! Men det jeg mente er at i min "fantasi" så har den familien jeg alltid har ønsket meg bestått av mer enn ett barn. Har alltid trodd at jeg skulle få to eller kanskje tre. Har til og med blitt spådd det en gang for lenge siden av en mystisk trollmann i New Orleans. Han har hatt rett om så mange andre ting, så... )

Spøk til side - det var ikke meningen å implisere at man ikke var familie med bare et barn, for det er man. Men jeg synes liksom at jeg ikke er helt ferdig ennå...

[Gjest eljo]

Skjønner godt hva du mener jeg! Er igang med sniffing for første søskenforsøk om tre dager (etter å ha betalt for tre private forsøk og fikk en sønn for 19 mdr siden)...

Men for min del er ikke argumentet at sønnen skal få søsken - min far er enebarn og har trivdes med det - men argumentet er at jeg/vi rett og slett ønsker oss et barn til. Men jeg føler at dersom vi ikke lykkes skal ikke det bli et nederlag, da skal vi kose oss med den vi har allerede! (Lett å si før de tre forsøkene er over kanskje ;-) Det må vel være det beste; å se på evt søsken som en bonus, og ikke ta det som et fryktelig tap og la det ødelegge for resten av livet hvis man "bare" får til ett barn? Det er jo uansett et stort under!

Lykke til uansett, jeg skjønner som sagt hva du mener!

[Tildemor]

Du er nok ikke alene med mange av tankene dine! Vi er mange her inne som har vært gjennom og er i gang med søskenforsøk.

Lengselen etter flere barn, er nok like sterk som lengselen etter det første, men vi har ihvertfall fått bli foreldre!

Og er heldigere enn mange andre!

Lykke til med søskenkampen!!!

Beste hilsen,

[lilium]

Jeg skjønner godt hva du mener, og hvor det kommer fra. Det er ikke så lett dette her! Jeg følte det nok litt på samme måten, men det er så lite å gjøre med det. En liten trøst er vel kanskje felles skjebne.... osv.

Jeg får sende tilbake rådet om å bruke kvinnelist Kanskje du får med gubbetralten etterhvert? Det er bare å passe på at det forblir kvinnelist og ikke masing. Da blir nok vondt verre.

Dette ble fryktelig usammenhengende, men jeg tror du skjønner hva jeg mener. Uansett sender jeg en stor klem!

[Gjest håper jeg ikke tråkker i salaten]

...adopsjon?

Kanskje det er en ide som mennene lettere aksetperer enn nye, tøffe prøverørsrunder. Dere har jo opplevd å få barn fra magen, og å adoptere er helt fantastisk.

Vi lyktes ikke med forsøkene og hoppet over til adopsjon. Jeg er sikker på at det er en minst like flott måte å få barn på (følelsene kan jo ikke bli sterkere enn våre er nå ;-) - men annerledes så klart. Tenk å kunne oppleve begge deler!

Vi opplever en enorm varme, interesse og støtte fra våre venner og familie i adopsjonsprosessen. Nå nærmer den seg slutten, og vi skal reise å hente vårt kjære barn om bare få dager!

Lykke til med valgene!

[Gjest Mye vil ha mer?]

...adopsjon?

Kanskje det er en ide som mennene lettere aksetperer enn nye, tøffe prøverørsrunder. Dere har jo opplevd å få barn fra magen, og å adoptere er helt fantastisk.

Vi lyktes ikke med forsøkene og hoppet over til adopsjon. Jeg er sikker på at det er en minst like flott måte å få barn på (følelsene kan jo ikke bli sterkere enn våre er nå ;-) - men annerledes så klart. Tenk å kunne oppleve begge deler!

Vi opplever en enorm varme, interesse og støtte fra våre venner og familie i adopsjonsprosessen. Nå nærmer den seg slutten, og vi skal reise å hente vårt kjære barn om bare få dager!

Lykke til med valgene!

Absolutt ingen salat å tråkke i! Jeg kunne gjerne tenke meg å adoptere og har tenkt mye på å hente et barn fra Korea (som er et land vi etterhvert kjenner endel til), men problemet er i grunn at mannen min synes det første året har vært utrolig slitsomt med mye nattevåk og slikt. Han "orker" ikke en slik runde igjen.

Skal nok bruke kvinnelist som Lilium foreslår. Tipper at når prinsen blir noe eldre ser gubben også hvor kos det er og at det første året bare er ett år av uendelig mange som foreldre.

Klem fra

[kummin]

Jeg forstår deg veldig godt, og har gått gjennom de samme problemstillingene selv. Vi har ett barn som ble unnfanget

på "naturlig" måte for snart 9 år siden. Da vi endelig begynte å tenke på barn nr. 2 - så kom det aldri. Grunnen er dårlig sædkvalitet hos min mann.

Det er først og fremst jeg som har måttet "presse"litt for å søke om assistert befruktning. Jeg merker at han er mer skeptisk enn meg, og er egentlig ikke så glad i å snakke om dette. Dette forstår jeg godt. Videre har vi jo et flott barn, og alt det der. Men allikevel merker jeg at det fysiske/biologiske behovet for å bli gravid er minst like stort som ønsket om at min sønn skal ha søsken. Jeg tror at ønsket om å få barn er noe av det sterkeste i oss, når vi er på et bestemt punkt i livet.

Så egentlig burde vi ikke unnskylde eller måtte forklare hvorfor det er en sorg å ikke kunne bli gravid. Jeg har også hatt to spontanaborter, som har forsterket denne lengselen mer enn noensinne.

Men det er nok kanskje lurt å ta det litt etter litt. For oss har det tatt ett år fra vi begynte å snakke om det til vi nå er endelig klarert for ICSI. Og den tiden har nok både jeg og mannen min trengt.

Men samtidig må mannen din forstå at det ikke kan drøye for lenge. Årene kan plutselig gå fort...

Lykke til

Hilsen

[Gjest raragff]

Synes alle skal få lov til og få alle de barna som de ønsker seg jeg,selv om det er to eller ti, foregår på naturlig vis eller ved hjelp!Men selvfølgelig må du ha mannen din med på dette ønsket.Du får overtale han!