Forskjellsbehandling

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg har to søsken og skilte foreldre.

Jeg har et forholdsvis godt forhold til mine foreldre. De betror seg begge til meg, hvilket er greit nok. Men av og til føler jeg at det er ting de burde holdt for seg selv, som jeg ikke hadde trengt og hørt.

Min far har ikke særlig godt forhold til min bror. Det er kun meg han snakker nært med.

Min mor snakker nært med alle tre. Men hun behandler meg på en annen måte enn mine søsken.

Jeg finner dette til tider slitsomt, da de begge behandler meg som om jeg er et supermenneske. De behandler ikke mine søsken like "røft".

Så "problemet" er at jeg får høre alle slags fortroligheter og problemer av begge mine foreldre, i tillegg til at jeg blir behandlet "røffere".

De sier at jeg er "sterkere" enn mine søsken..

Er det normalt av foreldre å behandle søsken forskjellig?

[Gjest k33]

Hei du.

Jeg har to søsken, ei fire år eldre søster og en fem år yngre bror. Jeg har i alle år vært behandlet anneledes, dvs. jeg har ofte dratt lasset for fam. lånt ut penger, ordnet opp i papirer og pr.tlf etc. etc. Det har alltid gått på det at jeg har vært flinkest, sterkest osv. På samme tid blir jeg også behandlet dårligere, som det svarte får liksom. Om det er vandlig vet jeg ikke, men det kan se ut som at endel foreldre glemmer at barna er barn og at de på et eller annet tidspungt får det for seg at det er barna som skal være voksen..bevisst eller ubevist, og ja, det blir forskjellsbehandling etter personligheten på de forskjellige barna. Jeg synes du skal ta en prat med de jeg, fortelle at du ikke har lyst til å være "skulder" i alle tilfeller og hvis du føler forskjellsbehandlingen som urettferdig så kunne du si det og. Om det hjelper gjenstår og se, ønsker deg lykke til iallefall.

[Ørkenvandreren]

Det er ikke unormalt, ihvertfall ikke når det gjelder den type "informasjon" du omtaler.

Det er ditt ansvar å gi dine foreldre et riktig bilde av hvem du er og hva du ønsker/tåler å bli "innviet" i.

[Gjest 0123]

Ja, det er normalt, av den enkle grunn at søsken ER forskjellige.

Men det hender at foreldre oppfatter barnas egenskaper feil. Hvis du ikke er så sterk som de tydeligvis tror du er, så må du rett og slett si det. Si også at du er glad i dem begge, og derfor er det dårlig gjort å belemre deg med sine egne uoverensstemmelser.

Det er alltid en dårlig løsning når foreldre bruker sine barn som par-terapeuter. Ganske korttenkt spør du meg.