vil skilles etter 1 mnd og 22 dager

[Gjest GIFT eller Skilt??]

I slutten av August,giftet vi oss.Har vært sammen i 5år,har et felles barn på 2 år.

Vi har hatt en del problemer å stritt med før,men har med tiden klart å komme oss igjennom dem....

Han fridde....og jeg sa ja.

Jeg elsker han jo...

Men for en uke siden hadde vi en krangel,...bare en helt normal krangel...

Og dagen etter kom han hjem og sa at han ville separeres....

At vi hadde giftet oss bare var en stor tabbe!!!

Men det var synd at han fant det ut så sent,....så tidlig etter bryllupet!

jeg er helt knust,sover ikke og matlysten har stoppet opp...

han ringer fra jobben og det virker ut som om han bare vil høre meg be og tigge om at han skal komme tilbake til meg.Kan han ha nytelse av å høre meg grine....Han sier at det vil aldri komme til å ordne seg igjen.....og nekter å gå på familierådgivnenin.

Det er kun han som har skrevet under på seperasjonspapirene,jeg har ikke skrevet under....det er jo tross alt ikke jeg som vil dette.

er det noen som har noen råd??

[Gjest a b woman]

Kanskje det er like greit for deg å bli kvitt han nå? Istedenfor å gå igjennom dette traumet her med jevne mellomrom.

Hvis han ikke engang har tenkt tanken at dere har et barn sammen, og ikke er villig til å snakke om det, er det kan hende bedre for barnet å slippe å leve med en far som bare gjør moren ulykkelig. Mor er tross alt den personen som har mest omsorg i genene, men når mor er ulykkelig greier hun ikke å være omsorgsfull på samme trygge måten. Og DEN faren virket ikke mye opptatt av omsorg for de nærmeste ihvertfall!

Nå tar jeg forbehold om at jeg bare har din side av historien. Men fyren høres totalt uspiselig ut.

[Gjest familierådgivning]

Gå til rådgivning alene! Så kan han evt bli med etterhvert hvis han ombestemmer seg, uansett vil du kunne ha god nytte av det.

I det minste vil du / dere få hjelp til hvordan dere skal samarbeide om barnet.

[dewey]

Kanskje det er like greit for deg å bli kvitt han nå? Istedenfor å gå igjennom dette traumet her med jevne mellomrom.

Hvis han ikke engang har tenkt tanken at dere har et barn sammen, og ikke er villig til å snakke om det, er det kan hende bedre for barnet å slippe å leve med en far som bare gjør moren ulykkelig. Mor er tross alt den personen som har mest omsorg i genene, men når mor er ulykkelig greier hun ikke å være omsorgsfull på samme trygge måten. Og DEN faren virket ikke mye opptatt av omsorg for de nærmeste ihvertfall!

Nå tar jeg forbehold om at jeg bare har din side av historien. Men fyren høres totalt uspiselig ut.

Enig. Akkurat dette tenkte jeg også. Han kommer nok trekkende med separasjonspapirene hver bidige krangel de har om de fortsetter sammen nå.

Utrolig umodent å begå dette "feilgrepet" når man har en unge sammen. For en fyr.

[Gjest klamydia]

Det høres ut som om han har fått panikk av å plutselig være "bastet og bundet". Kanskje alt går seg til når han får tid til å bli litt vant til situasjonen?

[SierDuDet]

Enig. Akkurat dette tenkte jeg også. Han kommer nok trekkende med separasjonspapirene hver bidige krangel de har om de fortsetter sammen nå.

Utrolig umodent å begå dette "feilgrepet" når man har en unge sammen. For en fyr.

"Utrolig umodent å begå dette "feilgrepet" når man har en unge sammen. For en fyr."

50 % av alle gifte skiller seg, og de fleste av disse har barn.

Og hvilket feilgrep har han begått? Å gifte seg?

Hun sa ja til å gifte seg, til tross for - som hun selv sier - problemer tidligere, så hvorfor dømme han?

Dette er hennes side av saken, og det hun har skrevet her er da ikke nok til å dømme noen av dem.

[Gjest ikke undertegnet]

"Utrolig umodent å begå dette "feilgrepet" når man har en unge sammen. For en fyr."

50 % av alle gifte skiller seg, og de fleste av disse har barn.

Og hvilket feilgrep har han begått? Å gifte seg?

Hun sa ja til å gifte seg, til tross for - som hun selv sier - problemer tidligere, så hvorfor dømme han?

Dette er hennes side av saken, og det hun har skrevet her er da ikke nok til å dømme noen av dem.

50% skilles IKKE etter 1 mnd og 22 dager!

Du skjønner kanskje ikke forskjellen?

[SierDuDet]

50% skilles IKKE etter 1 mnd og 22 dager!

Du skjønner kanskje ikke forskjellen?

Og poenget var?

Når er det greit? Etter ett år? To år? To år og tre måneder?

[Gjest samlivseksperten]

Hev hodet ditt, skriv under på separasjonspapirene og lat som ingenting.

Så kommer nok HAN krypende skal du se! Dette er taktikk, maktkamp. Gi han respekten for deg igjen ved å være tøff tilbake. Kvinner som griner og tigger virker bare frastøtende på de fleste menn.

Lykke til!

[dewey]

"Utrolig umodent å begå dette "feilgrepet" når man har en unge sammen. For en fyr."

50 % av alle gifte skiller seg, og de fleste av disse har barn.

Og hvilket feilgrep har han begått? Å gifte seg?

Hun sa ja til å gifte seg, til tross for - som hun selv sier - problemer tidligere, så hvorfor dømme han?

Dette er hennes side av saken, og det hun har skrevet her er da ikke nok til å dømme noen av dem.

Vel, han sa jo selv at det var et feilgrep å gifte seg. Poenget mitt var at man ikke gjør denslags FEILGREP når man har unger. Har man barn er man pokka nødt til å tenke gjennom alt sånt mange fler ganger enn man trenger når man ikke har unger! Et forhold med barn kjemper man mer for enn et forhold uten barn. Dette sier seg selv, hvertfall for oss MED barn.

Kommentaren min gikk på at det virket som han mente det var et feilgrep å gifte seg. Tror de fleste brudd er noe som gradvis vokser fram ved at man går lei hverandre etc, det er jo ikke akkurat det det er snakk om her. Han her ville jo skille seg før blomsterdekorasjonene var visnet! Det er litt ekstremt.

Og hvis man virkelig som familiefar er i stand til å gifte seg nærmest ved et feilgrep, så har jeg mine ord i behold: For en fyr.

Dessuten er det selvsagt at jeg bare har hennes side av saken. Og at jeg dømmer ham deretter, det er jo det hun vil!

[SierDuDet]

Vel, han sa jo selv at det var et feilgrep å gifte seg. Poenget mitt var at man ikke gjør denslags FEILGREP når man har unger. Har man barn er man pokka nødt til å tenke gjennom alt sånt mange fler ganger enn man trenger når man ikke har unger! Et forhold med barn kjemper man mer for enn et forhold uten barn. Dette sier seg selv, hvertfall for oss MED barn.

Kommentaren min gikk på at det virket som han mente det var et feilgrep å gifte seg. Tror de fleste brudd er noe som gradvis vokser fram ved at man går lei hverandre etc, det er jo ikke akkurat det det er snakk om her. Han her ville jo skille seg før blomsterdekorasjonene var visnet! Det er litt ekstremt.

Og hvis man virkelig som familiefar er i stand til å gifte seg nærmest ved et feilgrep, så har jeg mine ord i behold: For en fyr.

Dessuten er det selvsagt at jeg bare har hennes side av saken. Og at jeg dømmer ham deretter, det er jo det hun vil!

Jeg har også bare hennes side av saken, men registrerer at hun sa ja til giftemål etter at de hadde hatt store problemer.

Da er hun ikke hakket bedre selv.

At han er skada som frir når han tydligvis tok lett på det, skal jeg ikke si noe i mot, men hun sa faktisk ja, til tross for deres problemer.

Hun må da ha visst hva hun gikk til.

Om de går fra hverandre som samboere, noe de jo var, eller som gifte, er da uansett ett fett, samme om de har unger eller ikke.

Ekteskapet er bare mer papirarbeid.

[dewey]

Jeg har også bare hennes side av saken, men registrerer at hun sa ja til giftemål etter at de hadde hatt store problemer.

Da er hun ikke hakket bedre selv.

At han er skada som frir når han tydligvis tok lett på det, skal jeg ikke si noe i mot, men hun sa faktisk ja, til tross for deres problemer.

Hun må da ha visst hva hun gikk til.

Om de går fra hverandre som samboere, noe de jo var, eller som gifte, er da uansett ett fett, samme om de har unger eller ikke.

Ekteskapet er bare mer papirarbeid.

Jada, hun sa ja, men det var han som etterpå kom og hevdet han gjorde en feil.

Og klart et brudd er kjipt uansett med unger, det er heller ikke poenget. Poenget var attituden til kisen hennes.

Ellers er jeg helt enig i at forskjellen på samboerskap og ekteskap kun er papirarbeid, men jeg har registrert at ikke alle ser det like prosaisk som jeg - mange legger en hel haug med følelser og framtidsdrømmer i akkurat det å gifte seg:-)

[SierDuDet]

Jada, hun sa ja, men det var han som etterpå kom og hevdet han gjorde en feil.

Og klart et brudd er kjipt uansett med unger, det er heller ikke poenget. Poenget var attituden til kisen hennes.

Ellers er jeg helt enig i at forskjellen på samboerskap og ekteskap kun er papirarbeid, men jeg har registrert at ikke alle ser det like prosaisk som jeg - mange legger en hel haug med følelser og framtidsdrømmer i akkurat det å gifte seg:-)

Ja, mange gjør nå engang det, og det kan jeg forsåvidt forstå da jeg selv ikke ville giftet meg uten at jeg viiiirkelig trodde at det skulle vare livet ut.

Men det kan jeg ikke se for meg at dama over gjorde, all den tid de har hatt masse problemer tidligere.

Idioti og gifte seg. Idioti av han å fri, og idioti av henne å si ja når hun visste om deres tidligere problemer.

I bunn og grunn er det vel egentlig idiotisk i seg selv å gifte seg når man har problemer

[Carlina]

Ja, mange gjør nå engang det, og det kan jeg forsåvidt forstå da jeg selv ikke ville giftet meg uten at jeg viiiirkelig trodde at det skulle vare livet ut.

Men det kan jeg ikke se for meg at dama over gjorde, all den tid de har hatt masse problemer tidligere.

Idioti og gifte seg. Idioti av han å fri, og idioti av henne å si ja når hun visste om deres tidligere problemer.

I bunn og grunn er det vel egentlig idiotisk i seg selv å gifte seg når man har problemer

Ja man burde da i det minste vente til man er gift før man lar problemene sive inn...

[dewey]

Ja, mange gjør nå engang det, og det kan jeg forsåvidt forstå da jeg selv ikke ville giftet meg uten at jeg viiiirkelig trodde at det skulle vare livet ut.

Men det kan jeg ikke se for meg at dama over gjorde, all den tid de har hatt masse problemer tidligere.

Idioti og gifte seg. Idioti av han å fri, og idioti av henne å si ja når hun visste om deres tidligere problemer.

I bunn og grunn er det vel egentlig idiotisk i seg selv å gifte seg når man har problemer

Du aner ikke hvor ofte jeg har hørt presumptivt oppegående jenter si: "Jeg trodde det skulle forandre seg da vi ble gift, trodde han skulle skjerpe seg".

Herregud, høres ut som de lever i 1903 eller noe sånt.

Så enig - ikke gifte seg med problemer. Sånt blir det bare problemer av:-)

[-Riksklysa]

har fryktelig lyst til å komme med noen skikkelig nedlatende kommentarer, men siden jeg ser at det er andre under her som har tatt seg av den saken for meg, så lar jeg være, men... ...

hvordan i svarte helsikke kunne du finne på å gifte deg når du visste dere hadde problemer? tror du slike ting forandrer seg når ringen kommer på fingern? at dere har en unge sammen gjør jo ikke saken bedre? alså, at han nå angrer er veldig synd, og en patetisk oppførsel, spesielt ettersom det var han som fridde. MEN, dere skulle ut i fra hva du skrev aldri vært sammen, han skulle aldri fridd, du skulle aldri sagt ja, og til slut; DERE SKULLE ALDRI GIFTET DERE...

synes mest synd på 2-åringen...

[Gjest ikke undertegnet]

Og poenget var?

Når er det greit? Etter ett år? To år? To år og tre måneder?

Du skjønte det altså ikke!

Det var ikke snakk om hva som var greit. Det var snakk om hvordan en skal lese statistikker. Du nevnte en hvor resultatet var at 50% skilte seg.

I disse 50% er det også mennesker som har vært gift i 30-40 år. Det er faktisk mange eldre som skiller seg idag, siden det er blitt godtatt, så gidder heller ikke de slite med et dårlig ekteskap.

Men du nevner disse 50% i samme åndedrag som dette ekteskapet som kanskje går dukken etter 1 mnd og 22 dager. Og svaret ditt tydet på at du ikke så skjevheten i det. Det var en gjennomsnittlig prosentandel for alle ekteskap i alle aldersgrupper av alle varigheter.

HVA prosentandelen skilsmisser (eller forberedelser til skilsmisse) er for ekteskap som har vart bare 1 mnd og 22 dager er vet jeg ingenting om, men den er garantert ikke 50%. Den er trolig ganske nær 0%, siden de fleste synes det er flaut å gi opp så fort og derfor holder ut ihvertfall 1 år før de skriver under separasjonspapirene. Det vil si at en ikke kan sammenlignde dette ekteskapet med en bestemor som går fra en voldelig og fordrukken bestefar.

Det er en mye større tragedie rett etter inngått eksteskap og når det går ut over små barn.

[Gjest Frustert]

Dere høres ut til å være unge fremdeles.

Føler dere er en del av den nye "trenden", i vertfall mannen din.

Det er ikke lenger kult å være kjærester, nå er man forlovet. Og spør du et ungt forlovet par når de skal gifte seg, er det mange som ser rart på deg og lurer på om du er sprø... Gife oss? Vi er jo bare forlovet, trenger vel ikke gifte oss ennå. Skal ikke fri før om lenge....

Men hovedsaklig forlover de seg bare fordi det da er så kult å kunne si til en venninde elelr en kompis at de har "brutt forlovelsen" høres så mye mer seriøst ut enn å ha "slått opp"

Her har dere giftet dere...han har nokk følt problemene dere har slitt med, og har kanskje trodd giftemål ville bedre det.

Følte seg kanskje kjempe voksen og ansvarsfull som gikk til et slik drastisk skritt...

Nå føler han seg sikkert skikkelig voksen også når han etter en krangel kan si "Jeg vil skilles/separeres" Det er det liksom litt mer alvor i enn bare å ha kranglet og så liksom ingenting...sove hos en kompis noen netter elelr på sofan og så på'n igjen...

Vet ikke jeg...synes bare slikt er skikkelig tåpelig!!!

[Gjest git]

Jeg har også bare hennes side av saken, men registrerer at hun sa ja til giftemål etter at de hadde hatt store problemer.

Da er hun ikke hakket bedre selv.

At han er skada som frir når han tydligvis tok lett på det, skal jeg ikke si noe i mot, men hun sa faktisk ja, til tross for deres problemer.

Hun må da ha visst hva hun gikk til.

Om de går fra hverandre som samboere, noe de jo var, eller som gifte, er da uansett ett fett, samme om de har unger eller ikke.

Ekteskapet er bare mer papirarbeid.

Så en forutsetning for å inngå ekteskap er at man aldri har hatt problemer? Hun skrev vel at de hadde "kommet seg gjennom" disse problemene...

[Gjest CemS]

Er han forelsket i en ny? Siden han plutselig er så bestemt? Bare en tanke.

Men jeg vil foreslå til deg, at uansett hva som skjer:

Meld deg på kurs for ting du alltid har hatt lyst å gjøre, gjør ting som får deg til å føle deg sexy, husk at du er mer verd enn noen så behandler deg slik, elsk deg selv.

Å ligge seg langflatt under en person fører aldri til noe godt. Uansett hvor mye du elsker ham, og hvor mye smerte du har inni deg. Det vil iallfall ikke få ham til å elske deg noe høyere.

Og det alle viktigste du må huske på, uansett hva som skjer: VERN OM DITT BARN.

Hun/han er uskyldig i denne komflikten. Ikke glem henne/han. La det føle seg elsket.

Lykke til med livet ditt