visst jeg kunne velge naa...

[AvaAdore]

Visst jeg hadde hatt penger og samvittighet til deg hadde jeg reist hjem.

For dere som ikke vet hvem jeg er saa er jeg ei som ofret allt for kjerligheten. Jeg flyttet fra allt jeg var glad i, alle venner og familie, til fordel for min naaverende samboer. Naa bor jeg i Nederland. Vi har en 6 mnd gammel sønn sammen, men utenom det er jeg alene. Jeg kommer ikke overens med min svigermor som mener at sønnen hennes er den herligste mannen i verden. Jeg kan ikke lenger si ett eneste ord til henne uten at hun ringer han (hjemme og paa jobb) og tilfeldigvis sier hva jeg har sagt. Min svigerinne snakker jeg aldri med. Vi gaar ikke sammen i det hele tatt paa grunn av noen valg hun har gjort i livet som jeg mener er totalt uansvarlige.

Hadde jeg hatt penger til det hadde jeg kjøpt en flybillett til meg og min sønn og reist tilbake der jeg hører hjemme.

Jeg har ingenting her nede. Hadde min sambo faatt bestemme saa hadde jeg ikke faatt lov til aa snakke med noen andre enn han og hans familie.

Snakker jeg paa telefonen med mine foreldre marsjerer han rundt meg til jeg er ferdig. snakker jeg litt for lenge (i følge han) saa er han stille resten av kvelden. Er det jeg som ringer er det max 5 minutter..

Om min familie er paa besøk oppfører han seg helt eksemplarisk forran dem, men i det øyeblikket de har gaatt og lagt seg saa faar jeg høre hvor forferdelig det er for han, og hvor grusom jeg er som ignorerer han hele tiden. Jeg sliter meg rett og slett ut og prøver aa innvolvere han i alt som skjer. men han er ikke interessert. Skjønner ikke hva han vil.. Noe som skulle vere en hyggelig uke med litt besøk hjemmenfra blir en uke full av stress og krangling kveld etter kveld..

Jeg har sikkert mine feil jeg ogsaa, det tviler jeg ikke paa.. Men fortjener jeg ikke en liten smule forstaaelse fra han? Jeg mener det..

Jeg har naa vert her i 1 og 1/2 aar.. har vert tilbake til norge en gang. fikk lov aa vere i en uke.. Det var den beste uken de siste 2 aarene. Endelig følelsen av at jeg hørte til. At noen faktisk var glad for aa se meg.. alle vennene og familien..

Ikke hjelper det aa reise paa ferie heller. Egentlig.. Jeg faar bare smaken paa det jeg ønker meg over allt paa jord, før det blir revet fra meg og jeg maa reise tilbake hit..

Han bodde hos meg i norge i 5 uker. han ringte hjem flere ganger hver eneste dag. brukte en formue..

Jeg har aldri sett han saa glad som da han kom tilbake til nederland og fikk møte foreldrene og vennene igjen.

Likavel paastaar han at jeg gjorde ett valg, og naa maa jeg bare akseptere det og leve med det.. ikke noe mere aa snakke om.. Han har foreldrene paa sin side.. saa jeg staar helt alene..

Hadde jeg bare hatt raad...

Men saa kommer samvittigheten.. Hvilken rett har jeg til aa ta fra min sønn pappa'n. Han har jo rett til aa kjenne han.. Hvilket forhold kan de ha om jeg tar han med meg tilbake til norge.. hva om smaaen vokser opp til aa hate meg fordi jeg nektet han aa ha en pappa.. kanskje han kommer til aa mene at jeg er verdens verste menneske. Ogsaa har vi jo akkurat flyttet.. ny opp-pusset hus.. har brukt mye penger paa det. laant fra min far.. De kjøpte til og med vaskemaskin til oss.. en dyr en.. de kommer jo til aa mene at de har kastet bort pengene.. JEg skulle nok klart aa betale tilbake.. i løpet av de neste 100 aarene..

JEg vet ikke om jeg hadde klart det.. frarøve knøttet sjansen til aa kjenne sin egen familie.. gjøre det umulig for min sambo aa kjenne sin sønn.. og svigerforeldrene mine.. de kommer til aa hate meg..

De saboterer mine forsøk paa aa faa registrert knøttet i norge.. da faar jeg han jo ikke paa passet mitt.. ergo, jeg kan ikke reise..

Men vet du hva som er verst?

Allt du nettopp har lest er ikke tanker som bare dukker opp innimellom. Det er noe jeg tenker paa hver dag..

Allt jeg vil er aa vere der jeg hører hjemme.. sammen med min lille knupp.. med eller uten mann.. Jeg hadde allt planlagt.. lillegutt i barnehage mens jeg fullførte utdannelsen eller fikk meg en jobb.. Naar han blir litt eldre da vet du..

Jeg hadde klart meg fint som alenemor.. jeg er det jo praktisktalt allerede.. mannen i huset mener at han gjør nok naar han tapper vann i badekaret og varmer opp flasker om natten. jeg tvinger han til aa gi mat klokken 12..

Det er saa haapløst..

Allt jeg vil er aa leve... i norge...

[Gjest Queenie]

Kjaere deg,

det var saa trist aa lese hvordan du har det. Jeg kunne oenske det var noe jeg kunne gjoere. I din posisjon hadde jeg skrevet ett langt og aerlig brev til mine foreldre og fortalt dem akkurat hvordan jeg har det. Jeg hadde ogsaa gitt en kopi til mannen min (selvsagt etter aa ha postet brevet/emailen. Jeg ville behersket meg veldig og forklart til han hvor deprimert jeg var. At han har opplevd gleden aa komme hjem kan du nevne for han.

Proev aa holde diskusjonen uten noe form for krangling please. Vurder med han de tiltakene som dere maa ta i bruk for aa rede samlivet deres.

Barnet ditt er norsk, og han har rett til aa faa seg en norsk pass og personnummer. Paa ambassaden har de erfaring kan de hjelpe deg. Vi har akkurat fornyet passet til lille knoetten, men begge foreldre maa underskrive at de tillate barnet aa ha egen pass. I og med at han vil ikke det, kan du beskrive situasjonen til folka til Konsulate. De skal beskytte interessene til norske statsborgerer i utlandet!! Ellers kan du faa dem til aa sende deg 'soeknad om pass'. Disse fyller du, og sammen med 4 pass bilder, godkjenning fra deg med ett brev om hvorfor faren har ikke skrevet under, disse sende du til lensmannskontoret der du kommer fra. Passet sendes da til konsulatet.

I din posisjon hadde jeg invitert venner og slekt paa besoek. Jeg hadde proevd aa unngaa svigerfamilien min paa en taktisk og politisk korrekt maate. Jeg hadde ogsaa proevd aa faa nye venner som jeg kan prate med, noen med barn? noen Norske familier i naerheten? Svenkser? just anything?

Det kommer til aa gaa bra, uansett hvilken vei!

Stor klem og troest!

[peterh]

Hi Avadore,

Think you should do something about your situation when you don't like it here. You are not the only Norwegian living in Holland so maybe getting in contact with some would make you feel more ok.

Groetjes uit Holland

Peter

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Kjære "AvaAdore"!

Det gjør inntrykk å lese brevet ditt, om din vantrivsel i Holland og lengsel etter hjemligeforhold. Det er ikke lett å svare deg bare med noen korte linjer her.

Det slår meg at du høres ut til å være alene og ensom i din tilværelse selv om du både har barn og mann.

Slik jeg ser det vil jeg oppfordre deg til å fortelle familien din hvordan du har det. du trenger en kanal til noen du har tillit til. Det høres ut som det er familien din i Norge. Når du deler bort dine "hemmelige" problemer, vil kanskje mannen din også få et annet syn på saken. Om han ikke får det, synes jeg du bør overveie å reise hjem til Norge og få hjelp der.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen

[peterh]

Hi AvaAdore,

I agree with Solveig Vennesland that the best you now can do is contacting your family in Norway and tell them about how you feel in all. Think you will get support from them because they will not let their daughter down and they also will not want to see her unhappy. When you really will have to go back to Norway I don’t think you have to worry about the money you did lend. If such a loan is juricidal ok arranged and things are bought for it then those things are still arround and if you leave Holland this does not automatically mean you loose all because of leaving. Juridical rights in Holland are not that different from those in Norway but you have to follow some procedures to arrange all in a ok way. And if you really go back to Norway and take your son then this does not free the dad from having to pay for his son. Next to that I think you can get a Norwegain pasport for your son even if the dad does not want to sign. Its all a question of arranging it juridical ok and find some people who know about such and can help you. Just running off to Norway without a plan can maybe later on juridical work against you. If you need some help in finding out how things juridical shall be arranged then I can maybe help you to find out if you like.

Peter

[brit]

Hei AvaAdore!

Synes du har fått gode råd fra alle under her.

Jeg synes jeg leser litt mellom linjene at du også har kommet inn i en vond sirkel, hvor ALT i Holland er feil, mens ALT i Norge er bra.

Det er veldig lett å savne det man er vokst opp med ikke minst når man har barn. Alt annet blir ikke bra nok. Men, jeg snakker av erfaring, å flytte tilbake er ikke alltid like flott som man hadde tenkt.

Det hadde vært flott om du kunne prøve å gjøre det beste ut av det. Ikke ha daglig kontakt med familien hans, hvis dere ikke kommer overens. Kan du ikke studere i Holland? Kanskje svigermor er dag-mamma? Å kritisere sønnen hennes er ihvertfall ikke smart!

Bor du i en havneby? Jeg har god støtte Sjømannskirken, som er mer som en sosial klubb enn en veldig religiøs kirke. Her hvor jeg bor har de " mor+barn" gruppe en gang i uka.

Når du har det bedre, blir antageligvis mannen din i bedre humør også. Det er ikke så morsomt å bo i eget land, hvor partneren kritiserer ALT. Prøv å tenk deg den omvendte situasjonen?

Jeg bor selv i utlandet, gift med en utlending og har en sønn. Savner hjemme ofte, men tenker også over hvor fint det er her. (Må innrømme at vi er her for "noen" år før vi flytter tilbake til Norge + mannen min snakker norsk, vi skal hjem til jul, så det er mye som er forskjellig mellom oss)!

Lykke til uansett hva du bestemmer deg for.