Min samboer har mistet sexlysten! Kan noen hjelpe meg å tolke denne!

[ritzini]

Hei! Tusen takk for tilbakemeldingene atter en gang! Jeg setter utrolig pris på at dere er så åpne ovenfor meg og at jeg faktisk kan prate åpent her selv også. Spesielt takk til deg Juana, har mye hjel av det du skriver! Nå skal jeg fortelle noe rart!

Igår kveld var min kjære på kurs, hele denne dagen var hun faktsik mere åpen til meg etter en krangel vi hadde kvelden før! Jeg hadde ordnet mat til henne når hun kom hjem på kvelden. Hun kom sent hjem, så jeg hadde lagt meg! Når hun hoppet i sengen, krøllet hun seg inntil meg og la seg godt til rette. Godt å kjenne henne inntil meg. Jeg strøk henne over ryggen og nakken, hvor jeg vet hun liker det. Ikke med noe speseilt i sikte, men jeg syntes det var godt å kjenne at hun lå inntil meg mens jeg kjærtegnet henne!

Hun sa hun ikke var trøtt, og fikk ikke sove. Vi ble dermed liggende å prate litt. Hun spurte meg om jeg onanerte ofte og slikt. Jeg syntes det er litt ekkelt å svare henne på dette, men det kan bli noen ganger for vi har jo ikke sex sammen. Sa ikke akkurat det, men at det skjedde litt innimellom. Hun hadde vondt i nakken så jeg ga henne en nakkemassasje. Da jeg var ferdig, ga jeg henne et kyss på halsen og dette ga hun respons på, så da ga jeg henne enda et. Plutselig var vi faktisk i full gang med å kysse og ta på hverandre, jeg følte meg helt revet med og fant dette som utrolig herlig å opplve igjen etter en lang stund! Vi lå å koste lenge, og etterhvert forsvant det siste av undertøy, og jeg stimulerte henne. Dette fant hun meget behagelig og nøt det skikkelig. Problemet dukket opp som lyn fra klar himmel, da hun plutselig ble rolig og ble liggende og tenke! Hun følte at jeg var for nærme hennes analåpning, noe som hun ikke liker. Jeg er heller ikke oppsatt på å drive rundt der, og iallefall ikke så ustabilt som vi har det nå! Må være sikrere da. Hun begynte å tenke om hun var klar for dette enda, og hvordan hun kom til å føle seg etterpå!

Jeg fikk et utrolig støkk i kroppen, og følte at hun lekte med følelesene mine! Hun ville ikke fortsette, og fortalte meg at hun opplevde ikke det "heftige" med det. Jeg trodde hun gjorde det for hun var utrolig interessert når vi kysset og tok på hverandre, og hun gjør det ikke så lenge hun ikke føler for det!

Jeg tok henne inntil meg, for hun spurte om jeg ble sur hvis vi ikke hadde sex. Det ble jeg jo ikke, følte bare at følelesene mine ble litt tråkket på! Jeg holdt godt rundt henne gjennom hele natten, slik at hun iallefall skulle føle min trygghet og kjærlighet for henne, selv om vi ikke har sex!

Jeg må innrømme at jeg hadde en dårlig natt, var en del våken og tenkte på hvorfor dette skjedde!

Nå går jeg med tanker som at hun prøvde seg frem for å kjenne på sine føleleser til meg, og at hun fant ut at dette var ikke riktig! Hva med mine følelser! Tar det like lang tid til neste gang hun føler for det, eller var dette et fremskritt????? Vær så snill hjelp meg å tyde det da!!!

I mårrest stod jeg opp og ordnet lunsj og frokost til henne, jeg gjør som regel det slik at hun får ordnet seg. Hun var veldig kos og kjærlig og uttrykker ofte at hun er veldig glad i meg! Jeg følte ikke at jeg kunne holde kjeft ang. mine følelser og fortalte henne at jeg følte meg litt brukt. Før jeg følte at det var jeg som gjorde noe galt ettersom det ikke gikk bra! Hun ble litt mere reservert, og sa at det skulle bli lenge til hun prøvde seg igjen, for hun så hvor lei meg jeg var! Jeg sa at hun måtte ikke gå i samme fellen som jeg har gjort noen ganger. At hvis jeg uttrykte følelsene mine, så måtte ikke hun være redd for å prøve seg på meg igjen. Kanskje er jeg redd neste gang sier jeg at jeg ikke blir med på leken, for jeg er redd mine følelser skal bli tråkket på igjen, men hun må alikevel prøve, for ellers kommer vi ingen vei! Kan ikke gi opp! Hunsa at hun skulle prøve og ikke tenke på akkurat det! Når hun dro hjemmefra var hun kos til meg igjen og fortalte meg at hun var veldig glad i meg og at dette skal ordne seg!

Senere på dagen fikk jeg en sms fra henne der hun sier: at hun må prøve å slappe av litt mere, ikke ta det så høytidelig og ta det mere som det er! Ikke tenke så mye over det! Videre skrev hun en del god ord!

Kan noen hjelpe meg å tolke hva det er som egentlig skjer her? Jeg er så utrolig forvirret for tiden! Ene øyeblikket er ting fint, det andre ikke, så blir ting ekkelt mellom oss igjen, også litt bedre! Er det et fremskritt det som skjedde i går til tross for avslutningen? Eller skal jeg frykte at det nå tar enda lengre tid til neste gang? Håper noen forstår meg og kan hjelpe meg med dette, for jeg blir utrolig frustrert! Klarer ikke helt å lese tegnene på det som egentlig skjer!

Hadde satt stor pris på tilbakemeldingeer på dette innlegget! Noen som kan sette seg inn i hennes situasjon og forklare meg om dette er noe som blir bare verre og verre, eller om vi faktisk har fremskritt til tross for kveldens utfall?

Blir litt urolig og deprimert innimellom!

Hilsen ritzini

- ritzini

[Babette]

Når jeg leser ditt innlegg, ser jeg for meg en litt selvutslettende og veldig oppofrende mann som gjør alt for å tekkes sin kvinne - og en kvinne som bare tenker på seg selv. Du stuller og steller rundt henne og hun bestemmer hele tiden hva som skal skje eller ikke skje. Dere er begge mest opptatt av henne, hennes følelser og behov og skiftninger.

Jeg tror du må bli mye tydeligere. Hun tar nesten all plassen i forholdet, og virker lite opptatt av å tilfredsstille deg og ta hensyn til dine følelser og behov. Dette kan utvikle seg til et uheldig mønster. Du er meget tålmodig, kanskje for tålmodig.

[Gjest k33]

Når jeg leser ditt innlegg, ser jeg for meg en litt selvutslettende og veldig oppofrende mann som gjør alt for å tekkes sin kvinne - og en kvinne som bare tenker på seg selv. Du stuller og steller rundt henne og hun bestemmer hele tiden hva som skal skje eller ikke skje. Dere er begge mest opptatt av henne, hennes følelser og behov og skiftninger.

Jeg tror du må bli mye tydeligere. Hun tar nesten all plassen i forholdet, og virker lite opptatt av å tilfredsstille deg og ta hensyn til dine følelser og behov. Dette kan utvikle seg til et uheldig mønster. Du er meget tålmodig, kanskje for tålmodig.

Kan bare si at med en så hensynsfull og kosete partner, som masserer litt og gir varme og trygghet............................ja da hadde nok ikke sex vært noe problem for meg!

[Carlina]

Jeg har ikke fått med meg dine tidligere innlegg,men jeg svarer på dette uten å vite "forhistorien".

For meg virker jenta di meget krevende og lite tolerant i forhold til hva hun krever av deg.At du var for nærme analen skulle utløse en slik turn off finner jeg merkelig.

Jeg tror hun ganske enkelt ombestemte seg.Hva om du endrer ditt eget adferdsmønster?

Dropp frokostlagingen og tenke mere på deg selv,ved å ta deg noen turer ut..Gi henne litt følelsen av å "miste" deg,for det virker som om hun tar deg forgitt.

Klart folk kan trenge litt space og at seksualiteten kan dale en periode,men da skal man uansett ta vare på partneren sin...Være flink med kos og nærhet.

Jeg tror at den dagen men ikke ønsker mere fysisk fra sin kjære,er det følelsene som holder på å kjølne..

Dette ble litt rotete,men poenget er:Få henne til å kjempe litt for deg,ikke ta allverden hensyn hele tiden..

Lykke til!!

=o)

[Gjest Innocens]

Hvorfor i all verden aksepterer du den emosjonelle herjingen av dine følelser som hun driver med??

Du tør/vil ikke engang innrømme dine egne behov (selv om hun spør) mens hennes "issues" virkelig får styre forholdet deres.

Er hun verdt at du går rundt og er deprimert og usikker? Sannsynligvis ikke, fordi ut fra det du skriver kommer hun til å gjøre det slutt med deg. Maktbalansen i forholdet er helt i hennes lomme og hun har samme forholdet til deg som hun har til familiens gamle golden retriver.

Det er iallefall min tolkning - så får du basere din tolkning på det du vet og de svarene du får her.

[ritzini]

Jeg har ikke fått med meg dine tidligere innlegg,men jeg svarer på dette uten å vite "forhistorien".

For meg virker jenta di meget krevende og lite tolerant i forhold til hva hun krever av deg.At du var for nærme analen skulle utløse en slik turn off finner jeg merkelig.

Jeg tror hun ganske enkelt ombestemte seg.Hva om du endrer ditt eget adferdsmønster?

Dropp frokostlagingen og tenke mere på deg selv,ved å ta deg noen turer ut..Gi henne litt følelsen av å "miste" deg,for det virker som om hun tar deg forgitt.

Klart folk kan trenge litt space og at seksualiteten kan dale en periode,men da skal man uansett ta vare på partneren sin...Være flink med kos og nærhet.

Jeg tror at den dagen men ikke ønsker mere fysisk fra sin kjære,er det følelsene som holder på å kjølne..

Dette ble litt rotete,men poenget er:Få henne til å kjempe litt for deg,ikke ta allverden hensyn hele tiden..

Lykke til!!

=o)

Hei! Takk for innlegget! Ja, av og til virker det som om hun synes det er kjedelig for hun vet hun har meg rundt seg. BAre vanskelig å virke mere krevende, for jeg er jo så glad i henne og vil henne bare alt godt!

Hvis du går tilbake til "eldre innlegg" finner du det jeg har skrevet tidligiere under samme emnet. HAr skrevet to innlegg tidligiere! Fint om du kan lese disse og skrive tilbake!

[Carlina]

Hei! Takk for innlegget! Ja, av og til virker det som om hun synes det er kjedelig for hun vet hun har meg rundt seg. BAre vanskelig å virke mere krevende, for jeg er jo så glad i henne og vil henne bare alt godt!

Hvis du går tilbake til "eldre innlegg" finner du det jeg har skrevet tidligiere under samme emnet. HAr skrevet to innlegg tidligiere! Fint om du kan lese disse og skrive tilbake!

Ok jeg har lest dem nå.Siden det ikke er barnefødsler og andre hormon herjinger som er årsak,tror jeg ganske enkelt at hun er på vei ut av forholdet.

For noen kan dette være en lang prosses som starter med døende sex liv.Det virker som om du er en ålreit og snill fyr,dette vet hun sikkert godt og vil derfor se an tingene.Det ER vanskelig å gjøre det slutt med fyrer som tilber jorden man går på vettu...pga samvittighet.

Med tanke på at dere er så ung å barnløse,burde dere ta tyren ved hornene og virkelig være ærlig..

Jeg vet du ikke vil bli begeistret for dette svaret,men sånn ser jeg det!

[glamorama]

Kan bare si at med en så hensynsfull og kosete partner, som masserer litt og gir varme og trygghet............................ja da hadde nok ikke sex vært noe problem for meg!

jeg var i et forhold for 2 år siden. Han var kjempeforelsket i meg, men innerst inne visste jeg at jeg ikke var like glad i ham. Ubalansen ble selvsagt fatal for oss etter en viss tid. men ihvertfall, i perioden før det ble slutt tenkte jeg mye over dette forholdet vårt. Jeg var redd for å bryte ut, for det var så trygt, men samtidig kjente jeg at han irriterte meg med sin stadige tilbedelse av meg. De siste månedene før jeg brøt ut orket jeg ikke mer sex heller. Bare det at han tok på meg seksuelt gjorde meg kvalm. Det verste var faktisk at han stadig skulle være så forståelsesfull, det gjorde ting enda verre og mer intens. jeg kjenner meg såpass igjen i det du forteller om kjæresten din (f.eks at hun ikke tålte at du nærmet deg analen, sånne filleting ødela helt for meg og) at jeg nesten tør konkludere med å si at hun ikke er forelsket i deg, og sannsynligvis mentalt er på vei ut av forholdet, enten det er bevisst eller ikke. Prosessen har sikkert gått over så lang tid fordi hun er edd for å bryte ut av noe hun ser på som trygt og fint, men absolutt ikke spennende.

[Gjest BNB]

jeg var i et forhold for 2 år siden. Han var kjempeforelsket i meg, men innerst inne visste jeg at jeg ikke var like glad i ham. Ubalansen ble selvsagt fatal for oss etter en viss tid. men ihvertfall, i perioden før det ble slutt tenkte jeg mye over dette forholdet vårt. Jeg var redd for å bryte ut, for det var så trygt, men samtidig kjente jeg at han irriterte meg med sin stadige tilbedelse av meg. De siste månedene før jeg brøt ut orket jeg ikke mer sex heller. Bare det at han tok på meg seksuelt gjorde meg kvalm. Det verste var faktisk at han stadig skulle være så forståelsesfull, det gjorde ting enda verre og mer intens. jeg kjenner meg såpass igjen i det du forteller om kjæresten din (f.eks at hun ikke tålte at du nærmet deg analen, sånne filleting ødela helt for meg og) at jeg nesten tør konkludere med å si at hun ikke er forelsket i deg, og sannsynligvis mentalt er på vei ut av forholdet, enten det er bevisst eller ikke. Prosessen har sikkert gått over så lang tid fordi hun er edd for å bryte ut av noe hun ser på som trygt og fint, men absolutt ikke spennende.

Ja.

Dette stemmer nok. Det går ann å prøve å løse det, men da må man prøve, og det gjør man ikke hvis man vil ut.

BNB

[Gjest Juana]

Hei ritzini !

Hei igjen, jeg ser du har fått mange svar på dine innlegg.

Nå mener de fleste at du burde finne deg en ny dame.

Er du tøff så viser du henne innlegget ditt og svarene du har fått her !

På den måten får du sendt ballen over til henne...Kanskje dere da kan få en mer åpen dialog mellom dere.

I verste fall så blir hun sur og sint for at du har fortalt om forholdet deres her, men du er jo anonym...

Jeg vil tro at du har alt å vinne på å gjøre det!

Gjør hun det slutt da, så vil hun alikavel gjøre det senere.

Så på den måten sparer du deg selv for kjærlighetssorg ,og vil kunne komme over henne fortere.

Du ønsker vel ikke å være sammen med en som ikke er fornøyd i forholdet, eller ?

Jeg syns ikke du skal gå å tro at det er noe galt med deg, for det er det ikke.

Det er få mennesker som går 100% bra i lag, og det skal mange forhold til før du er så godt kjent med deg selv, at du er sikker på hva slags kvaliteter kvinnen i ditt liv må ha for at du skal bli 100% lykkelig.

Det er få som lever livet ut med sine ungdomskjærester, det hender, men svært sjeldent, husk det !

Du er ung nå, men tenk på at om 10 år har du andre ting du prioriterer i forholdet til din kvinne.

Når jeg plukker ut de mest positive egenskapene i forholdene fra alle de guttene jeg tidligere var i lag med(og da elsket jeg dem), så har jeg sammenlagt i dag, bare halvparten av de positive egenskapene som min samboer har.

Jeg har vært heldig og funnet han som passer meg på alle områder av livet mitt.Jeg ble 29 år gammel før jeg fant han, tenk det ! Du skal tro jeg mange ganger tvilte på at jeg skulle finne han, men det gjorde jeg til slutt !

Du sier at du er svært glad i henne og at du ønsker å tilbringe framtiden med henne. Og at du ønsker henne det beste...Det tror jeg at du gjør !

Om, jeg bare sier: om det ikke er til hennes eget beste å være sammen med deg, vil du da ønske å være i lag med henne ?

Er det til ditt eget beste å være sammen med henne da?

Du ønsker vel det som er best for deg selv ?

Elsker du henne nok til å gi slipp på henne, om det er slik at hun vil ut av forholdet?

Elsker hun deg nok til at hun vil gjøre litt mer enn det hun har gjort så langt for å bedre forholdet?

Husk at jeg bare spekulerer her !

Du er snill og oppmerksom mot henne...Jeg spør : "er det til hennes beste at du er så grei"?

Jeg var selv snill og grei før, men har etterhvert forstått at jeg ikke gjorde disse personene noen tjeneste.

De fikk problemer i senere forhold etter at jeg hadde sydd puter under armene på dem, altså ,jeg hadde gjort livet dems så lett,at ingen nye damer kunne leve opp til det behagelige livet de var blitt vant til da de var sammen med meg.

Og ikke stillt krav til dem som jeg burde ha gjort.

Og respekt fikk jeg heller ikke, før jeg lærte å stille krav til dem.

Vi mennesker trives best når vi blir stillt rimelige krav til !

Og det er jo kanskje et rimelig krav fra deg til henne, at hun tar deres problemer på alvor, og gjør noe selv også !!!

Vær åpen og ærlig, og fortell eller vis disse innleggene til henne...kanskje hun da vil fortelle sin verson til oss her på dol. !

Da kan dere kanskje få litt mer verdifull hjelp , siden det er lettere for oss å gi råd når vi har hørt fra dere begge!

Igjen ! Det er ikke noe galt med deg, du er en flott gutt som gir så mye av deg selv, husk det !

Vennlig hilsen

[ritzini]

Hei ritzini !

Hei igjen, jeg ser du har fått mange svar på dine innlegg.

Nå mener de fleste at du burde finne deg en ny dame.

Er du tøff så viser du henne innlegget ditt og svarene du har fått her !

På den måten får du sendt ballen over til henne...Kanskje dere da kan få en mer åpen dialog mellom dere.

I verste fall så blir hun sur og sint for at du har fortalt om forholdet deres her, men du er jo anonym...

Jeg vil tro at du har alt å vinne på å gjøre det!

Gjør hun det slutt da, så vil hun alikavel gjøre det senere.

Så på den måten sparer du deg selv for kjærlighetssorg ,og vil kunne komme over henne fortere.

Du ønsker vel ikke å være sammen med en som ikke er fornøyd i forholdet, eller ?

Jeg syns ikke du skal gå å tro at det er noe galt med deg, for det er det ikke.

Det er få mennesker som går 100% bra i lag, og det skal mange forhold til før du er så godt kjent med deg selv, at du er sikker på hva slags kvaliteter kvinnen i ditt liv må ha for at du skal bli 100% lykkelig.

Det er få som lever livet ut med sine ungdomskjærester, det hender, men svært sjeldent, husk det !

Du er ung nå, men tenk på at om 10 år har du andre ting du prioriterer i forholdet til din kvinne.

Når jeg plukker ut de mest positive egenskapene i forholdene fra alle de guttene jeg tidligere var i lag med(og da elsket jeg dem), så har jeg sammenlagt i dag, bare halvparten av de positive egenskapene som min samboer har.

Jeg har vært heldig og funnet han som passer meg på alle områder av livet mitt.Jeg ble 29 år gammel før jeg fant han, tenk det ! Du skal tro jeg mange ganger tvilte på at jeg skulle finne han, men det gjorde jeg til slutt !

Du sier at du er svært glad i henne og at du ønsker å tilbringe framtiden med henne. Og at du ønsker henne det beste...Det tror jeg at du gjør !

Om, jeg bare sier: om det ikke er til hennes eget beste å være sammen med deg, vil du da ønske å være i lag med henne ?

Er det til ditt eget beste å være sammen med henne da?

Du ønsker vel det som er best for deg selv ?

Elsker du henne nok til å gi slipp på henne, om det er slik at hun vil ut av forholdet?

Elsker hun deg nok til at hun vil gjøre litt mer enn det hun har gjort så langt for å bedre forholdet?

Husk at jeg bare spekulerer her !

Du er snill og oppmerksom mot henne...Jeg spør : "er det til hennes beste at du er så grei"?

Jeg var selv snill og grei før, men har etterhvert forstått at jeg ikke gjorde disse personene noen tjeneste.

De fikk problemer i senere forhold etter at jeg hadde sydd puter under armene på dem, altså ,jeg hadde gjort livet dems så lett,at ingen nye damer kunne leve opp til det behagelige livet de var blitt vant til da de var sammen med meg.

Og ikke stillt krav til dem som jeg burde ha gjort.

Og respekt fikk jeg heller ikke, før jeg lærte å stille krav til dem.

Vi mennesker trives best når vi blir stillt rimelige krav til !

Og det er jo kanskje et rimelig krav fra deg til henne, at hun tar deres problemer på alvor, og gjør noe selv også !!!

Vær åpen og ærlig, og fortell eller vis disse innleggene til henne...kanskje hun da vil fortelle sin verson til oss her på dol. !

Da kan dere kanskje få litt mer verdifull hjelp , siden det er lettere for oss å gi råd når vi har hørt fra dere begge!

Igjen ! Det er ikke noe galt med deg, du er en flott gutt som gir så mye av deg selv, husk det !

Vennlig hilsen

Hei Juana!

Tusen takk for enda et godt innlegg! Jeg setter stor pris på å kunne lese det du skriver. Føler at det er noen som forstår meg og jeg kan rådføre meg med! Imidlertidig er det vanskelig her å få frem hele historien mellom meg og min samboer, men jeg har iallefall forsøkt!

Det er mye som har skjedd i den siste tiden! Onsdag forrige uke hadde min samboer og jeg nesten sex, men vi stoppet for hun følte ikke hun var klar for dette! På torsdag hadde jeg lagt meg før henne, og når hun kom og la seg inntil meg, begynte hun atter en gang forsiktig å prøve seg på meg. Hun var litt forsiktig for hun visste jeg skulle tidlig opp morgenen etter! Hun ble litt usikker på om jeg ville, og la seg godt til rette i armkroken min! Etter en stund, tok jeg tilbake initiativet og kysset henne forsiktig, og da var det gjort! Vi hadde sex igjen på god gammel måte! Det var kjempefint, og hun lot seg hengi fullstendig og syntes det var rett!

Etterpå hadde vi ei fin stund, og i de senere dagene hat ting løsnet mere og mere. Hun er mere kjærlen og ivrig på meg. Nå har det godt ca 2 mnd siden hun sluttet på p-piller, og det virker faktisk som de har hatt sin virkning! Samtidig har vi pratet en del sammen, for å få klarlagt ting! Hun er ærlig ovenfor meg, og hun vil ikke ut av forholdet. Hun trives så godt sammen med meg, og er så glad for at ting løsner litt etterhvert!

Kan vel si at jeg har vært utrolig forvirret mange ganger over hva jeg skal gjøre! Men jeg håper dette gjennombruddet vi hadde varer og at vi begge får det godt i hverandres selskap, for trives sammen det gjør vi!

[Gjest Juana]

Hei Juana!

Tusen takk for enda et godt innlegg! Jeg setter stor pris på å kunne lese det du skriver. Føler at det er noen som forstår meg og jeg kan rådføre meg med! Imidlertidig er det vanskelig her å få frem hele historien mellom meg og min samboer, men jeg har iallefall forsøkt!

Det er mye som har skjedd i den siste tiden! Onsdag forrige uke hadde min samboer og jeg nesten sex, men vi stoppet for hun følte ikke hun var klar for dette! På torsdag hadde jeg lagt meg før henne, og når hun kom og la seg inntil meg, begynte hun atter en gang forsiktig å prøve seg på meg. Hun var litt forsiktig for hun visste jeg skulle tidlig opp morgenen etter! Hun ble litt usikker på om jeg ville, og la seg godt til rette i armkroken min! Etter en stund, tok jeg tilbake initiativet og kysset henne forsiktig, og da var det gjort! Vi hadde sex igjen på god gammel måte! Det var kjempefint, og hun lot seg hengi fullstendig og syntes det var rett!

Etterpå hadde vi ei fin stund, og i de senere dagene hat ting løsnet mere og mere. Hun er mere kjærlen og ivrig på meg. Nå har det godt ca 2 mnd siden hun sluttet på p-piller, og det virker faktisk som de har hatt sin virkning! Samtidig har vi pratet en del sammen, for å få klarlagt ting! Hun er ærlig ovenfor meg, og hun vil ikke ut av forholdet. Hun trives så godt sammen med meg, og er så glad for at ting løsner litt etterhvert!

Kan vel si at jeg har vært utrolig forvirret mange ganger over hva jeg skal gjøre! Men jeg håper dette gjennombruddet vi hadde varer og at vi begge får det godt i hverandres selskap, for trives sammen det gjør vi!

Jeg syns det er flott å høre at det går framover med dere, og at hun trives i forholdet og ønsker å være der.

Da snakker vi ikke mer om temaet"-gjør det slutt med henne, -hun vil ut av forholdet osv."

Dette er da ikke aktuelt for dere.

Jeg og min samboer hadde også problemer i begynnelsen av forholdet...

Vi kalte det for "Barnesykdommer" de gangene vi hadde problemer. Og dette gjorde at problemene vi hadde ikke ble så store, og vi følte begge at dette var tilpassningsproblemer. Vi var jo begge voksne mennesker som hadde erfart og opplevd forskjellige ting i livet før vi møtte hverandre.

Fødselen=Vi møtte hverandre for første gang.

Som et nyfødt barn=Nyfødt forhold.

Som Barnesykdommer = Konflikter mellom to mennesker i et nytt forhold, der de har to forskjellige meninger(følelser)om hvordan det skal løses, og det som skal til for å løse problemet.

Dere er jo i et nytt forhold, og da ville jeg ha kalt deres problem en barnesykdom.

Dere holder ennå på å bli kjent med hverandre seksuelt.

Dere har forskjellige seksuelle behov, og må lære å møtes på halvveien, slik at dere begge kan bli fornøyd i sexlivet deres.

Når dere har klart det, er dere vokst fra denne Barnesykdommen....

Jeg syns du er flink som tar deres Barnesykdom på alvor, og tror at dere vil klare å finne ut av det.

Klem fra

[Annikken]

Det her minner meg om meg og min ex...(som jeg faktisk nå vil ha tilbake etter ett års slutt...) og saken var at jeg var noe sånt som kan minne om dama di, ville ikke ha sex, følelsene var i opprør og skjønte ikke noen ting egentlig. Nå var ikke min ex så tålmodig som du er, du HØRER jo faktisk på dama di (hvilket er ypperlig) men det jeg tror er at du må la henne få mer innsikt i hvordan du føler deg på en litt mer brutal måte enn så langt. Hun tåler sikkert litt hun også... jeg ville foreslått å vist henne dette på denne siden faktisk. Så kunne hun bedømme det hele selv.

Meg og min ex var også hverandres første kjærester, og det er ikke lett å vokse når man har noen der hele tiden. Kanskje er det på tide for dere å skille lag. Men om du vil prøve ALT først, så finn på noe drastisk... hehe. Men for all del, anklag henne ALDRI. Det tok meg sånn ca. 10 one night stands før jeg endelig var overbevist om at jeg hadde litt "ild" i meg jeg også, etter at exen min hadde kalt meg kald og frigid og hva verre er... og det var jo litt synd. (Men ONSene var fullstendig verdt det.)