Hvorfor kan ikke hvær enkelt bestemme?

[Gjest Storry]

Hvorfor kan ikke hvær enkelt bestemme over sitt eget liv?

(mener ABSOLUTT IKKE å messe med folk som sliter med selvmord sitt hode)

MEN om eg vil ta livet mitt så hvorfor skal ikke eg få lov til det (gjelder ikke veldig deprimerte eller mentalt syke sefølgelig, men "klare" mennesker)

Hvorfor sier folk at selvmord er feigt??

Er det ikke lov å ikke prise livet fordi om alt er perfekt?

Og til slutt, om en veldig syk person vet at i løpet av de neste ukene så kommer han til å miste kontrollen over seg selv, måtte bli skiftet og vasket på, ydmyket for å så til slutt linde av en smertefull død på et sykehus kansje midt på natten helt alene, istedet for å gjøre det når man selv vil, uten smerte med sine nærmeste rundt seg. Det er vel ikke å godta selvmord, personen skal jo snart dø alikevel, kansje vedkommende er redd for døden ov vil derfor han den mest mulig kontrolert?

Dette er som sagt IKKE for å provosere eller oppfordre til selvmord, men fordi eg rett og slett ikke forstår, vendligst kom med saklige og seriøse kommentarer slik at vi ikke blir slettet.

Takk

[Gjest Storry]

Sorry, felit forum, skulle ligge under samliv, ikke seksulalitet, lett å forveksle;-)

[Gjest Milsa]

Fordi det ikke bare går ut over deg selv om du tar ditt eget liv. Alle rundt deg vil ha det helt jævlig de neste mnd og årene!(tro meg, jeg vet) om man ikke klarer å takle hverdagen, så søk hjelp! istedet for å drukne seg i selvmedlidenhet, kan man heller prøve å hjelpe andre! man er ofte inne i en depresiv fase, men ting snur, de ble bedre. det kan ta måneder og år, men det snur! IKKE ta ditt eget liv! så mye skylder du familien og vennene dine!

[Gjest Storry]

Fordi det ikke bare går ut over deg selv om du tar ditt eget liv. Alle rundt deg vil ha det helt jævlig de neste mnd og årene!(tro meg, jeg vet) om man ikke klarer å takle hverdagen, så søk hjelp! istedet for å drukne seg i selvmedlidenhet, kan man heller prøve å hjelpe andre! man er ofte inne i en depresiv fase, men ting snur, de ble bedre. det kan ta måneder og år, men det snur! IKKE ta ditt eget liv! så mye skylder du familien og vennene dine!

Eg sjønner jo at det vil forutsake et sjokk, men skal eg leve på grunn av andre?

Og hva mener du med selvmedlidenhet? Er det ikke værre å sitte å klage å synest synd på seg selv en å gjøre noe med det? Hva om vedkommene ikke vil leve?

[petter smart]

Fordi det ikke bare går ut over deg selv om du tar ditt eget liv. Alle rundt deg vil ha det helt jævlig de neste mnd og årene!(tro meg, jeg vet) om man ikke klarer å takle hverdagen, så søk hjelp! istedet for å drukne seg i selvmedlidenhet, kan man heller prøve å hjelpe andre! man er ofte inne i en depresiv fase, men ting snur, de ble bedre. det kan ta måneder og år, men det snur! IKKE ta ditt eget liv! så mye skylder du familien og vennene dine!

En må vel skille mellom de som til begå selvmord fordi de er deppa o.l. og de som har en sykdom som vil redusere deres livskvalitet vesentlig (da er det som regel barmhjertighetsdrap vi snakker om).

Selvmord ellers er feigt. Det meste kan løses og de fleste som begår selvmord i Norge har egentlig ingenting å klage på.

[Gjest mislykket]

Fordi det ikke bare går ut over deg selv om du tar ditt eget liv. Alle rundt deg vil ha det helt jævlig de neste mnd og årene!(tro meg, jeg vet) om man ikke klarer å takle hverdagen, så søk hjelp! istedet for å drukne seg i selvmedlidenhet, kan man heller prøve å hjelpe andre! man er ofte inne i en depresiv fase, men ting snur, de ble bedre. det kan ta måneder og år, men det snur! IKKE ta ditt eget liv! så mye skylder du familien og vennene dine!

Men da forutsetter du at alle vil leve. Hva om man faktisk ikke vil det - skal man da automatisk stemples som psyk?

Jeg synes "Storry" reiser et viktig spørsmål. Men det kan virke som om den type spørsmål ikke passer for denne type forum.

M.

[Gjest Milsa]

Men da forutsetter du at alle vil leve. Hva om man faktisk ikke vil det - skal man da automatisk stemples som psyk?

Jeg synes "Storry" reiser et viktig spørsmål. Men det kan virke som om den type spørsmål ikke passer for denne type forum.

M.

Forutsetter at alle vil leve? de som tar selvmord VIL IKKE LEVE, det er derfor de tar sitt eget liv!! jeg er enig i at hvis man har en grusom sykdom, og det er 100% sikkert at man dør, og det er helt forferdelig, mange smerter og fæle medisiner osv, DA er det vel lov å "ta sitt eget live".. Men hvis det er tilfelle, syns jeg man skal snakke med de nærmeste om hvordor man gjør det, så ikke bare en dag: OI han tok sitt eget liv. Er det min skyld? Var det noen jeg kunne gjort for at han skulle hatt det bedre? Har jeg ikke besøkt han ofte? har jeg vært egoistisk?

Slike spørsmål er grusomme å slite med, så da bør man tenke så langt at man i hvertfall har snakket om det først!

Men hvis det derimot er fordi man er utrolig nefor, og føler at livet er noe piss, og ikke verdt og leve, da bør man IKKE ta sitt eget liv.. For det går over, eller det blir ihvertfall bedre. det hjelper å snakke med folk tror jeg, sånn at man kan få bekreftelse på at man er verdifull og betyr noe for andre!

[Gjest mislykket]

Forutsetter at alle vil leve? de som tar selvmord VIL IKKE LEVE, det er derfor de tar sitt eget liv!! jeg er enig i at hvis man har en grusom sykdom, og det er 100% sikkert at man dør, og det er helt forferdelig, mange smerter og fæle medisiner osv, DA er det vel lov å "ta sitt eget live".. Men hvis det er tilfelle, syns jeg man skal snakke med de nærmeste om hvordor man gjør det, så ikke bare en dag: OI han tok sitt eget liv. Er det min skyld? Var det noen jeg kunne gjort for at han skulle hatt det bedre? Har jeg ikke besøkt han ofte? har jeg vært egoistisk?

Slike spørsmål er grusomme å slite med, så da bør man tenke så langt at man i hvertfall har snakket om det først!

Men hvis det derimot er fordi man er utrolig nefor, og føler at livet er noe piss, og ikke verdt og leve, da bør man IKKE ta sitt eget liv.. For det går over, eller det blir ihvertfall bedre. det hjelper å snakke med folk tror jeg, sånn at man kan få bekreftelse på at man er verdifull og betyr noe for andre!

Vel... som du sikkert vet, er det ingen som blir spurt om de i det hele tatt vil leve før de blir født. Å få barn er med andre ord per definisjon ikke noe annet enn en egoistisk handling fra foreldrenes side.

Men nåer en først er kastet ut i livet, helt uten å kunne bestemme selv... hvorfor da ikke la mennesket få bestemme selv? Skal man leve bare på grunn av andre? Eller er det vi rundt som bør respektere andres valg - også om det skulle innebære selvmord.

M.

[Gjest Milsa]

Eg sjønner jo at det vil forutsake et sjokk, men skal eg leve på grunn av andre?

Og hva mener du med selvmedlidenhet? Er det ikke værre å sitte å klage å synest synd på seg selv en å gjøre noe med det? Hva om vedkommene ikke vil leve?

Du bør ikke bare tenke på dg selv om å ta ditt eget liv, for å si det sånn! Du bør snakke med en god venn eller en du stoler på om hvordan du har det.. Ikkesant, du tar ditt eget live fordi du føler at du ikke er så mye verdt, ingen bryr seg, eller at det har skjedd noe fælt som gjør at du ikke orker leve.. Da hjelper det ofte å snakke med noen, selv om det høres dumt ut.. Da får du erfatr at det ER noen som bryr seg om deg, og vil hjelpe deg! Hvis du ikke har en grusom sykdom da, som jeg har skrevet om før her..

Selvmedlidenhet = at du syns så synd på deg selv, og bare sitter hjemme å sturer og drunkner i dine egne tanker. istedet for å gjøre det, kan du kansje begynne å jobbe frivilliog for en organisasjon.. da får du tankene litt vekk fra DEG og DINE problemer!

Men for all del: snakk med noen! du betyr noe, og det vil garantert føre til et jævlig år for alle du kjenner hvis du gjennomfører det!

Lykke til da=)

[Gjest Milsa]

Vel... som du sikkert vet, er det ingen som blir spurt om de i det hele tatt vil leve før de blir født. Å få barn er med andre ord per definisjon ikke noe annet enn en egoistisk handling fra foreldrenes side.

Men nåer en først er kastet ut i livet, helt uten å kunne bestemme selv... hvorfor da ikke la mennesket få bestemme selv? Skal man leve bare på grunn av andre? Eller er det vi rundt som bør respektere andres valg - også om det skulle innebære selvmord.

M.

Se på det sånn:

Det bra og være lykkelig å ha det bra. Alle betyr mye for mange mennesker. Er det da rett å la alle de menneksene gjennomgå mye lidelse, bare for å ha det bra selv? er ikke DET egoisitsk.. ???

[Gjest mislykket]

Se på det sånn:

Det bra og være lykkelig å ha det bra. Alle betyr mye for mange mennesker. Er det da rett å la alle de menneksene gjennomgå mye lidelse, bare for å ha det bra selv? er ikke DET egoisitsk.. ???

Poenget er at du ikke kommer fra følgende:

1) et barn blir alltsi "skapt" uten selv å kunne ta stilling til om en vil bli født eller ikke...

2) er det riktig å tvinge mennesker til å leve dersom de selv ikke vil det?

Jeg mener at man ikke uten videre kan overføre ens egen livsglede på andre - man må rett og slett tenke seg muligheten av at det fins mennesker som ikke vil leve. Automatisk å stemple dem som "psyk" synes å være svært tvilsomt.

Mener du virkelig at en skal kreve av mennesker rundt seg at de lever? Bør man ikke unne mennesker den frihet å bestemme over egent liv?

Selv er jeg sterkt mot selvmord - men jeg er likevel istand til å se paradoksene og dilemmaene vi står overfor.

M.

[Gjest mislykket]

En må vel skille mellom de som til begå selvmord fordi de er deppa o.l. og de som har en sykdom som vil redusere deres livskvalitet vesentlig (da er det som regel barmhjertighetsdrap vi snakker om).

Selvmord ellers er feigt. Det meste kan løses og de fleste som begår selvmord i Norge har egentlig ingenting å klage på.

Du forutsetter en svært konform tankegang. Men hva om det fins mennesker som ikke vil leve. Skal ikke de kunne få oppleve sitt ønske om å dø?

M.

[Gjest mislykket]

Eg sjønner jo at det vil forutsake et sjokk, men skal eg leve på grunn av andre?

Og hva mener du med selvmedlidenhet? Er det ikke værre å sitte å klage å synest synd på seg selv en å gjøre noe med det? Hva om vedkommene ikke vil leve?

Uansett bør en kvinne/mann som har tanke om å gjøre slutt på sitt eget liv, oppsøke psykolog og/eller annen profesjonell sjelesørger.

Årsaken til dette er enskel: å ta sitt liv har dyptgripende konsekvenser for flere enn seg selv.

M.

[Gjest mislykket]

Sorry, felit forum, skulle ligge under samliv, ikke seksulalitet, lett å forveksle;-)

Ja... for noen er sikkert samliv det samme som sexualitet.

Ikke rart mange her oppfører dårlig sexualliv som "problem ved samlivet"...

M.

[Gjest Milsa]

Poenget er at du ikke kommer fra følgende:

1) et barn blir alltsi "skapt" uten selv å kunne ta stilling til om en vil bli født eller ikke...

2) er det riktig å tvinge mennesker til å leve dersom de selv ikke vil det?

Jeg mener at man ikke uten videre kan overføre ens egen livsglede på andre - man må rett og slett tenke seg muligheten av at det fins mennesker som ikke vil leve. Automatisk å stemple dem som "psyk" synes å være svært tvilsomt.

Mener du virkelig at en skal kreve av mennesker rundt seg at de lever? Bør man ikke unne mennesker den frihet å bestemme over egent liv?

Selv er jeg sterkt mot selvmord - men jeg er likevel istand til å se paradoksene og dilemmaene vi står overfor.

M.

Såklart man ikke kan bestemme om man vil bli født eller ikke.. Men selvmord er en ganske egoisitsk handling. I Norge er vi så rike og egoistiske at enkelte mennesker føler seg utstøtt av samfunnet.. I f.eks fattige landsbyer i afrika, har de det mye verre en vi noen gang kan forestille oss.Likevel er selvmorsprosenten MYE LAVERE enn i Norge.dessuten, man kan ikke klandre foreldrene sine for at de elsker hverandre så høyt at de øsnket å sette et lite vidunder til verden.

Dessuten, er det rett og ødlegge 10 mennsekers liv bare for å bli glad selv? Jeg skjønner at man har det fælt og nødig vil leve, og at amn har det fælt. MEN DET BLIR BEDRE!! "Bare" fordi man har en depressiv periode, så betyr ikke dt at man aldri blir glad igjen og lærer å sette pris på livet og de stakkarslige gledene vi har!

[Gjest mislykket]

Såklart man ikke kan bestemme om man vil bli født eller ikke.. Men selvmord er en ganske egoisitsk handling. I Norge er vi så rike og egoistiske at enkelte mennesker føler seg utstøtt av samfunnet.. I f.eks fattige landsbyer i afrika, har de det mye verre en vi noen gang kan forestille oss.Likevel er selvmorsprosenten MYE LAVERE enn i Norge.dessuten, man kan ikke klandre foreldrene sine for at de elsker hverandre så høyt at de øsnket å sette et lite vidunder til verden.

Dessuten, er det rett og ødlegge 10 mennsekers liv bare for å bli glad selv? Jeg skjønner at man har det fælt og nødig vil leve, og at amn har det fælt. MEN DET BLIR BEDRE!! "Bare" fordi man har en depressiv periode, så betyr ikke dt at man aldri blir glad igjen og lærer å sette pris på livet og de stakkarslige gledene vi har!

Jeg synes du skal være forsiktig med å dømme andre mennesker. At du ikke finner grunn til å ta ditt eget liv, er så sin sak. At jeg er så feig at jeg ikke tør ta det patetiske og smertefulle livet mitt, er en annen sak.

Men av dette synes jeg ikke vi kan slutte at ingen skal ha rett til å avslutte sitt liv. En kan ikke leve kun for andre mennesker. Vi bør iallfall være åpne og såpass lite fordomsfulle at vi våger en seriøs og filosofisk debatt omkring emnet "selvmord".

Men du - og andre - har nok demonstrert at dette forumet ikke er velegnet. Vi får håpe debatten føres blant folk som har den nødvendige kompetanse.

Lykke til!

M.

[Gjest Milsa]

Jeg synes du skal være forsiktig med å dømme andre mennesker. At du ikke finner grunn til å ta ditt eget liv, er så sin sak. At jeg er så feig at jeg ikke tør ta det patetiske og smertefulle livet mitt, er en annen sak.

Men av dette synes jeg ikke vi kan slutte at ingen skal ha rett til å avslutte sitt liv. En kan ikke leve kun for andre mennesker. Vi bør iallfall være åpne og såpass lite fordomsfulle at vi våger en seriøs og filosofisk debatt omkring emnet "selvmord".

Men du - og andre - har nok demonstrert at dette forumet ikke er velegnet. Vi får håpe debatten føres blant folk som har den nødvendige kompetanse.

Lykke til!

M.

OK, jeg er enig i at det kansje ikke er rett å dømme andre så hardt, men noen ganger blir jeg bare litt revet med, spesielt når det gjelder ting som opptar meg veldig! og når jeg syns jeg vet det riktige, MÅ jeg liksombare få andre til å mene det samme.. sorry

Det er ikke sikkert en sånn debatt er velegente i det hele tatt, tenk om noen som har tenkt å ta sitt eget liv leser innleggene her og finner ut at mange syns det er ok, da kan det hende det er dytten som får handlingen til å skje!

[Gjest mislykket]

OK, jeg er enig i at det kansje ikke er rett å dømme andre så hardt, men noen ganger blir jeg bare litt revet med, spesielt når det gjelder ting som opptar meg veldig! og når jeg syns jeg vet det riktige, MÅ jeg liksombare få andre til å mene det samme.. sorry

Det er ikke sikkert en sånn debatt er velegente i det hele tatt, tenk om noen som har tenkt å ta sitt eget liv leser innleggene her og finner ut at mange syns det er ok, da kan det hende det er dytten som får handlingen til å skje!

Alt dette er jeg enig i. Tusen takk for at du deler dine tanker med oss.

M.