Så gikk det galt - igjen

[vanmann]

I dag skjedde det som ikke skulle skje - jeg fikk en spontanabort i uke 6 og dermed var det over for denne gang. Er fryktelig lei meg og gråter masse. Akkurat nå tviler jeg på om vi orker mer selv om vi har tre i fryseren og et forsøk til. Vi klarer ikke snakke om det som har skjedd, men går taust omkring. Lurer faktisk på om forholdet vårt tåler dette, men jeg må vel kanskje gi dette tid. Kjæresten min lukker seg inne og vil ikke snakke om det. Det fører jo til at jeg er rimelig fortvilet og gråter enda mer. Nei dette fortjente vi ikke!! Senest i går drømte vi om hvordan det skulle bli...Snakk om brå nedtur. Jeg hadde også en veldig god følelse denne gangen, men det hjalp tydelig vis ikke.

Selvsagt ønsker jeg dere andre all mulig lykke til fremover, men jeg tror faktisk at jeg tar meg en lang pause fra forum denne gangen. Er så tom så tom...

[Maye]

Uff, vanmann, så fryktelig vondt. Vil bare gi deg en stor trøsteklem og si at jeg føler med deg. Ord blir så fattige akkurat nå, og det er så lett å si noe feil.

Pass godt på deg selv, og ikke gi opp forholdet. Vi har alle forskjellig sorgmønster, og om en liten stund blir det kanskje enklere å prate om det.

Vi har fått tilbud om psykologhjelp der vi går, fordi legene er klar over hvilken enorm psykisk belastning forsøk er, kanskje dere kan få samme muligheten? Det kan jo være enklere å åpne seg for andre enn den man elsker når det gjelder ting som gjør så inderlig vondt for begge.

Uansett, en stor trøsteklem får du av meg.

[bermel]

Kjære vanmann!

Håper, viss du leser dette, at stemningen har lettnet litt!

For å komme seg gjennom en slik krise, for det er jo faktisk det det er, er jeg sikker på at en MÅ prate sammen. Når partneren din lukker seg helt, blir jo byrden ekstra stor for deg.

Har dere en lege e.a. som dere begge har et OK forhold til som dere kunne pratet med?

Det blir kanskje vanskelig å få med seg partneren din i forste omgang, men med litt bearbeiding går det kanskje?

Familievernkontoret er også en mulighet, dere er jo en liten familie!!! Du har kanskje tenkt på alt dette sjøl forresten...

Uansett, det var veldig leit å lese at det gikk galt. Jeg ønsker dere alt godt, håper floken løser seg og at dere får igjen motet!!!

Stor trøsteklem fra

[tyren75]

Uff, vanmann, så fryktelig vondt. Vil bare gi deg en stor trøsteklem og si at jeg føler med deg. Ord blir så fattige akkurat nå, og det er så lett å si noe feil.

Pass godt på deg selv, og ikke gi opp forholdet. Vi har alle forskjellig sorgmønster, og om en liten stund blir det kanskje enklere å prate om det.

Vi har fått tilbud om psykologhjelp der vi går, fordi legene er klar over hvilken enorm psykisk belastning forsøk er, kanskje dere kan få samme muligheten? Det kan jo være enklere å åpne seg for andre enn den man elsker når det gjelder ting som gjør så inderlig vondt for begge.

Uansett, en stor trøsteklem får du av meg.

Dette var trist å lese!

Det er så meningsløst å måtte gjennom dette etter flere forsøk. Som om ikke forsøkene i seg selv er nok.

Samtidig som jeg leser dette blir jeg selv litt engstelig. Fikk ikke vi blødninger på samme dag? Dette betyr at det er ikke så mye vi kan gjøre, hvis utfallet blir som det blir, desverre.

Men vannmann; hold på kjærligheten, sammen kan dere være mer sterke, enn om dere bare er en.

Lykke til videre!

Klem fra

[Gjest Dipsey]

Hei!!

ville bare si at jeg føler med deg!!

Var skikkelig leit!!

Kos fra

[luckyto]

Sender deg en varm klem og håper troen og pågangsmotet kommer tilbake....