Hvordan bli nordlending

[Solsikke]

Stjal denne fra en annen nettside. Les og le

HVORDAN BLI NORDLENDING

LEKSJON I

Nordnorsk språkbruk:

Kjennetegnes ved stigende og synkende tonefall om hverandre. Kraftig syngende og hoiende. Sterkt krydret med eder og rå banning. Varierende hastighet - fra kjappe skjellsord til langdrygde, syngende filosofiske betraktninger.

Innøves ved at du

(1)setter opp en liste over alle de verste banne-ordene du vet

(2)synger dem etter melodien "Fløy en liten blåhval gjennom vindu".

Flett inn enkelte verb og substantiver, slik at det til forveksling kan ligne litt på norsk.

LEKSJON II

Nordnorsk utseende:

Nordlendinger har ofte skamklipt, kort, svart og stritt hår, rødlig nese og frostsprengte svarte øyne.

Dette oppnår du ved å

(1)gå på fylla i 2-3 uker, samtidig som du

(2)stikker hodet ned i fryseboksen 4-6 timer pr.dag,og deretter

(3)klipper deg selv med kjeivhanda uten å bruke speil.

Videre har nordlendingen grå og hard ansiktshud, to-ukers svarte skjeggstubber og store, røde utstående ører. Dette siste er et resultat av at nordlendingen instinktivt snur ryggen til den kraftige bitende vinden, slik at ørene gradvis bøyes forover etterhvert som nordlendingen vokser opp. På riktig gamle nordlendinger har det faktisk vært observert ører som har vært helt vrengte.

LEKSJON III

Nordnorsk mat:

Fisk ("fesk") 11 ganger i uka. Varieres med tørrfesk, boknafesk, fesk-kak, skrei, tørrfesk, skrei og boknafesk. - Men når skrei-sesongen setter inn for fullt, da blir det jubel i alle nordnorske gammer og en ny,spennende rett på alle nordnorske bord! Da skal det nemlig kokes "mølje"! Mølje er kort og godt torsk og innvoller fra torsk, som er kokt sammen til en... ja, mølje!!

LEKSJON IV

Nordnorsk sisu:

Nordlendingene blir født i båter ute på ville havet, eller i gammer eller kahytten og må ta sine første famlende skritt enten i djupsnø eller på et glatt, krengende båtdekk. De barna som ikke klarer denne prøven blir brukt som agn til linefisket, eller de blir rett og slett kastet.

Dette kan nok synes brutalt, men det har sin rasjonelle forklaring: Klimaet der oppe i isødet er så hardt og nådeløst at de svakeste likevel ville har bukket under før eller siden. "Survival of the fittest" kalte Darwin det, og nordlendingene er levende (eller døde) beviser på at han hadde rett. Av dette kan vi slutte at nordlendingene er et hardført folkeferd.

LEKSJON V

Nordnorsk gangsett:

Som nevnt i leksjon IV er nordlendingens vanlige miljø enten djupsnø eller et krengende båtdekk. Gangsettet blir selvfølgelig deretter - dvs. en kombinasjon av disse to faktorene.

ØVELSE:

(Utgangspunkt: Stående rett opp og ned).

*Løft høyre fot rett opp (som om du trekker den opp av djupsnøen)

*Hink et par korte steg sidelengs på venstrebeinet (som om du holder på å miste balansen)

*Strekk høyre fot så langt fram som du klarer.

*Hink på venstrebeinet et par skritt til motsatt side (som om skuta tar overhaling den andre veien).

*Plant høyrebeinet kraftig ned (som om du tramper gjennom skaren)

Du har nå tatt et nordnorsk skritt. For å ta neste skritt, begynn på begynnelsen igjen, men denne gang med venstre fot. Ikke sjener deg for å bruke armene for å holde balansen. "Kaving" og spastiske armslag er nordnorsk kultur.

LEKSJON VI

Nordnorsk døgnrytme:

Den nordnorske dagen begynner i april når sola står opp. Sola går deretter ikke ned igjen før i september, og først da blir det mørkt og man kan leggeseg til å sove - helt til neste april. En følge av dette er at nordlendingene sjelden blir mer enn 70-80 døgn gamle.

LEKSJON VII

Nordnorsk religion:

Sentralt i nordnorsk religion står draugen. En vanlig misforståelse er at draugen er en mann som ror omkring i en halv båt og bringer ulykke. -All sunn fornuft tilsier jo at det er umulig å ro en halv båt - ihvertfall ikke der det er vann. Undertegnede heller derfor til den oppfatningen at det må være omvendt - altså en hel båt som blir rodd av en halv mann. (Draugen måforøvrig ikke forveksles med Nøkken, som er et knudrete kondom).

LEKSJON VIII

Nordnorsk humor:

"Overdrivelse er det mest karakteristiske for nordnorsk humor - det er derfor vi har sendt Hanna Kvanmo til Stortinget", sier Arthur Arnzen, alias"hainn Oluf". Undertegnede mener derimot at understatement er det mestkarakteristiske for nordnorsk humor - det er derfor de har sendt "hainn Oluf" til NRK. Oluf har nemlig bare et lite snev av det som er typisk for landsdelen!

LEKSJON IX

EN ADVARSEL!!!

(Endelig kommer det: HVORFOR bli nordlending!!) Dersom du begir deg avsted nordover på ferie bør du være klar over en ting: "Søringer" er det verste nordlendinger vet! Nordlendinger mener nemlig at vi fra Trøndelag og nedover mobber nordlendingene og ler av dem. Intet er vel mer feil. Men likevel: Har du tenkt å dra nordover og krysse moral-sirkelen, så repeter dette kurset grundig. Det kan redde ditt liv!

LYKKE TIL!

[astridny]

*LOL*

Stemmer det.

[Solsikke]

*LOL*

Stemmer det.

Ja klart det stemmer *ler*

[Helene Harepus]

Fant et til jeg..

LYNKURS - HVORDAN BLI ÆKT' TRØNDER

LEKSJON I

1. I- og n-lyd. Å beherske språket er en absolutt nødvendighet dersom man skal komme på talefot med de innfødte. Det som først og fremst skiller trøndersk fra norsk, er tykk l- og n- lyd. Dette kan innøves ved at man sier "hainn-hoinn i bainn" 2-300 ganger etter hverandre, men det enkleste er å lime tungen fast til ganen ca. 2 cm bak fortennene.

2. "sjø'". Husk at alle setninger (unntatt spørsmål) skal avsluttes med "sjø'". (Dette er en forkortelse for "skjønner du").

Eksempel:

"æ e trønder æ, sjø'!"

"æ gikk mæ over lainn og sjø, sjø'"

etc.

3. Tonefall. Legg konsekvent trykket på første stavelse i alle ord. Et ord som egner seg til øving er banan. Uttal BA-nnan 10-12 ganger etter hverandre og gå så over til litt mer vanskelige ord som kanon (KA-nnon), gele (SJE-lle), podagra (PODD-agra), kupe (KUPP-e) og pupiller PUPP-illa) (Husk tykk l!).

4. Faste uttrykk. Før du begir deg inn i Trøndelag, bør du kjenne til en del faste uttrykk du kan utveksle med urbefolkningen for å inngå tillit.

Nedenstående eks. er tenkt brukt i en situasjon hvor kursdeltakeren begir seg inn i et trøndersk hjem for å komme på talefot med de innfødte:

"Æ e sopinn, sjø'! Har du låmså" (Jeg er sulten. Har dere lefse?) "E d ein påssi d?" (Er det en pose dette da?)

"Nei, dæsken sope, æ tar heiller ein karsk, sjø'!" (Nei, forresten, jeg tar heller noe å drikke).

"Hainn steik-hakke, kara!" (Du verden, Du milde e.l. (uoversettelig). "Hainn va da nåkka så inni gampræva stærk, sjø'!" (Den (altså drikken)var ganske sterk).

"Hoi! Heill på ein tynn ein te, sjø'!" (La meg få en til). (NB! Vær oppmerksom på at "tynn" i forbindelse med karsk brukes i betydningen gjennomsiktig).

LEKSJON II

1. Medisinske forholdsregler. Å beherske språket er på langt nær nok. Bare det å innta nasjonaldrikken karsk kan være en uoverkommelig oppgave for utrente amatører. Men dersom du blander 60% sprit med flybensin, evt. kaustiksoda, i forholdet 1-1, har du et fint surrogat å tørrtrene på.

2. Kroppsdeler. Trøndere er et frilynt folkeferd. Raping og fjerting har alltid vært sosialt akseptert i Trøndelag, ja, man kan faktisk si det er en av grunnpilarene i trøndersk kultur. Titt og ofte blir det arrangert stevner og konkurranser. Du må derfor regne med at dette er noe som vil bli krevd av deg dersom du skal bli godtatt. Øv derfor så ofte som mulig.

3. Gangsett. Det trønderske ganglaget er lett skrevende og vaggende fra side til side. Du kan øve på dette ved å ha en passe stor kaktus hengende mellom lårene når du går. Kaktusen skal plasseres innenfor buksene, derfor må du benytte bukser som har bukseskrittet plassert rett ovenfor knærne. Dette er imidlertid helt i tråd med trøndersk kleskode.

4. Konversasjon. Trønderne kan konversere. Husk da å ignorere alle skjellsord (så som "Din hæst-snus", "Di fett-kak" etc.) - de er bare et bevis på at du er akseptert. Når samtalen går i stå, er intet så forløsende som en god trønderskrøne. Av plasshensyn (trønderskrønene er ofte urimelige lange) presenterer vi her Verdens korteste trønderskrøner:

Æ trudd itj at hainn Olav Trygg va sånn! 2. E d'itj Piaf??

Vi tar liksågodt en til mens vi er i gang:

To smågutter vandrer hjemover fra sin første skoledag. En snill gammel dame stanser dem og spør hvilken klasse de er kommet i. - "Æ e i A æ", svarte den ene. - "Einn du da, gutten min"? - "Æ, Æ e i A æ å".

Ellers vil du sikkert oppdage at trønderskrønene lett kan drøye ut (trøndere har alltid god tid) og at det kan være vanskelig å fatte poenget når det kommer (har kommet). Gjør det derfor til en hovedregel å gapskratte når fortelleren ikke har sagt noe på 1 minutt. Klask deg samtidig på lårene og slipp en fjert - så virker det mer hjertelig og tillitsvekkende.

LEKSJON III

1. Trøndersodd. Oppskriften på ekte trøndersodd forsøker trønderne å bevare som en hemmelighet (muligens pga. Helserådet). Kurslederen mener likevel at det er all grunn til å anta at hovedingrediensen er helpepper. Denne avsløringen kommer etter en tragisk ulykke i forbindelse med et bryllup. Ved senere granskning av ulykken kom det en dag at kokkefrua hadde brukt hjortehagl istedenfor helpepper i sodden. Dette skulle vise seg å få tragiske følger. For da brura sent på kvelden skulle klatre opp på hemsen, slapp hun en fjert - slik skikken er - med det resultat at brudgommen som gikk like bak henne ble skutt og senere døde av skadene.

2. Karsk. Vi må anta at en slik molekylhastighet som er beskrevet ovenfor ikke ville vært mulig uten karsk som drivgass. (Som kjent:" Det skal mer enn en kule til for å knekke en trønder".) Selve produksjonsmetoden for spriten har det ikke lyktes kurslederen å få greie på, men har du først dette råstoffet er resten enkelt:

La en kjele kaffe koke natten over.

Legg et kronestykke i en kopp som rommer ca 1/2 liter.

Fyll på kaffe til 1/7 del av koppen. Dersom kronestykket flyter, er kaffen sterk nok.

Fyll på sprit til kronestykket går i oppløsning.

Du skulle nå ha alle forutsetninger til å bli en ækt' trønder, - slik at du også kan synge med Åge: "Æ E TRØNDER, Æ! Å HÆRREGUD KOR TØFF Æ E!"

Lykke til!