SierDuDet Skrevet 5. november 2002 Skrevet 5. november 2002 Rein ønsketenkning fra min side det der....*gliiiiz* Dere vil tjene det samme som mannfolka, dere vil ikke vaske noe mer enn oss, ikke skal dere lage mer middag enn oss, og det skal være likestilling på alle punkter. Men når det gjelder alt som gagner dere; som f.eks. når mannen og dama skal ut å spise, DA skal han betale, han skal være gentlemann, hvis dama skal slå skal hun selvsagt få slå, men slår mannen blir han anmeldt. Likestilling my ass! 0 Siter
Gjest cinderella Skrevet 5. november 2002 Skrevet 5. november 2002 Hei Cinderella, Man skal være veldig forsiktig med å uttale seg bastant basert på ett enkelt innlegg på internettet, men slik jeg ser det er det to problemer her: 1) Du slår. Dette er selvsagt ikke akseptabelt, og det innser du jo åpenbart selv siden du skriver her. Du har altså tatt det første skrittet til å gjøre noe med dette temperamentet ditt. Jeg vet ikke hvilke hjelpetiltak som finnes der du bor, men du kan få en henvisning til psykolog fra fastlegen din (dette gjør leger hele tiden). 2) Han er utro, osv. Dette er *ingen* unnskyldning for å slå, og du må finne andre måter å meste sinnet ditt på. Alternativt må du komme deg inn i et sunnere forhold, hvor du ikke føler deg nedverdiget og maktesløs. Nedverdigelsen og hjelpesløshet ligger kanskje som grunn for temperamentet ditt (at du føler du ikke kan forandre på virkeligheten på andre måter), og for både hans og din egen del må du gjøre noe med dette. Med vennlig hilsen Kloke ord... Takk for saklig svar i allefall 0 Siter
SierDuDet Skrevet 5. november 2002 Skrevet 5. november 2002 Sant nok... Men jeg vil ikke si at jeg banker løs på han i tid og utide fordèt. Men du VIL ikke slå, og likevel gjør du det. Hva med den dagen du ikke VIL bruke den kniven som tilfeldigvis lå på kjøkkenbordet, men du gjorde det likevel. Har du sett Halloween? Trust no one! 0 Siter
Gjest cinderella Skrevet 5. november 2002 Skrevet 5. november 2002 Så det du sier er at du ikke har kontroll over dine kroppslige funksjoner? Mulig det,- har ikke kontroll de gangene raseriet har tatt meg for fullt nei. 0 Siter
Gjest cinderella Skrevet 5. november 2002 Skrevet 5. november 2002 Men du VIL ikke slå, og likevel gjør du det. Hva med den dagen du ikke VIL bruke den kniven som tilfeldigvis lå på kjøkkenbordet, men du gjorde det likevel. Har du sett Halloween? Trust no one! Bevares... 0 Siter
SierDuDet Skrevet 5. november 2002 Skrevet 5. november 2002 Mulig det,- har ikke kontroll de gangene raseriet har tatt meg for fullt nei. Da må du gjøre noe med det. Hør på Sør, og søk hjelp, eventuelt dump fyren og finn deg en som ikke provoserer deg i like stor grad. 0 Siter
SierDuDet Skrevet 5. november 2002 Skrevet 5. november 2002 Bevares... Det var da et godt spørsmål? Har man ikke kontroll så har man ikke kontroll, og vi vet alle hvordan det er å bli så sinte at man får lyst til tilintetgjøre personen som står foran oss. Forskjellen er at enkelte av oss vet hvordan man "teller til 10". 0 Siter
Gjest cinderella Skrevet 5. november 2002 Skrevet 5. november 2002 Det var da et godt spørsmål? Har man ikke kontroll så har man ikke kontroll, og vi vet alle hvordan det er å bli så sinte at man får lyst til tilintetgjøre personen som står foran oss. Forskjellen er at enkelte av oss vet hvordan man "teller til 10". Får bare håpe at jeg aldri vil gå så langt da! 0 Siter
SierDuDet Skrevet 5. november 2002 Skrevet 5. november 2002 Får bare håpe at jeg aldri vil gå så langt da! Ja, det får vi håpe. 0 Siter
Gjest cinderella Skrevet 5. november 2002 Skrevet 5. november 2002 Da må du gjøre noe med det. Hør på Sør, og søk hjelp, eventuelt dump fyren og finn deg en som ikke provoserer deg i like stor grad. Men dette er ikke noe som skjer daglig eller ukentlig. Det er snakk om tre ganger på over to år. har ikke gjort slikt i andre forhold. Kanskje kjemien bare ikke passer? Hm... 0 Siter
SierDuDet Skrevet 5. november 2002 Skrevet 5. november 2002 Men dette er ikke noe som skjer daglig eller ukentlig. Det er snakk om tre ganger på over to år. har ikke gjort slikt i andre forhold. Kanskje kjemien bare ikke passer? Hm... Jeg vet lite om kjemien deres, men noe høres veldig feil ut. Du skriver innlegg her om at du ikke klarer å styre dine kroppslige funksjoner og må ty til vold, han er utro, skjeller deg ut og klår på eksen sin. Man må jo - basert på dette innlegget - tro at dere bor under sterkt oppsyn på et hjem, eller noe sånt. 0 Siter
Gjest cinderella Skrevet 5. november 2002 Skrevet 5. november 2002 Jeg vet lite om kjemien deres, men noe høres veldig feil ut. Du skriver innlegg her om at du ikke klarer å styre dine kroppslige funksjoner og må ty til vold, han er utro, skjeller deg ut og klår på eksen sin. Man må jo - basert på dette innlegget - tro at dere bor under sterkt oppsyn på et hjem, eller noe sånt. Vi gjør nok ikke det, men ideen var knskje ikke så dum alikevel? *flirer* 0 Siter
Sør Skrevet 5. november 2002 Skrevet 5. november 2002 Men dette er ikke noe som skjer daglig eller ukentlig. Det er snakk om tre ganger på over to år. har ikke gjort slikt i andre forhold. Kanskje kjemien bare ikke passer? Hm... Hei Cinderella, Men det er likevel 3 ganger for mye; ihvertfall hvis det er snakk om å miste kontrollen. Godt mulig at "kjemien bare ikke passer", men det endrer ikke på hvem det er som slår. Det er ditt ansvar, og kan ikke bortforklares med "han kysset noen". Og hva hvis han også en dag "mister kontrollen" - har du tenkt på det? En annen ting er "hvorfor du slår". Det kan godt være at det er "fordi" du føler deg nedverdiget, men da må du løse det på andre måter enn ved vold. Enten forlate ham, forklare ham eller annet. Men ta dere en tur på Familievern-kontoret, eller lignende. Det finnes hjelp, og som jeg skrev før, har du allerede tatt det første skrittet. Med vennlig hilsen 0 Siter
SierDuDet Skrevet 5. november 2002 Skrevet 5. november 2002 Vi gjør nok ikke det, men ideen var knskje ikke så dum alikevel? *flirer* Hvor gamle er dere? 0 Siter
Gjest cinderella Skrevet 5. november 2002 Skrevet 5. november 2002 Hei Cinderella, Men det er likevel 3 ganger for mye; ihvertfall hvis det er snakk om å miste kontrollen. Godt mulig at "kjemien bare ikke passer", men det endrer ikke på hvem det er som slår. Det er ditt ansvar, og kan ikke bortforklares med "han kysset noen". Og hva hvis han også en dag "mister kontrollen" - har du tenkt på det? En annen ting er "hvorfor du slår". Det kan godt være at det er "fordi" du føler deg nedverdiget, men da må du løse det på andre måter enn ved vold. Enten forlate ham, forklare ham eller annet. Men ta dere en tur på Familievern-kontoret, eller lignende. Det finnes hjelp, og som jeg skrev før, har du allerede tatt det første skrittet. Med vennlig hilsen Alle med fornuften i behold skjønner jo at dette ikke er holbart, men jeg tror ikke jeg kunne gå til legen fordi jeg slo typen min... Men av og til forsvinner jo denne fornuften som dugg for sola, som feks i de situasjonene jeg beskrev. Alle gangene har jeg bedt om unskyldning, men føler at det også blir litt feil. Da er plutselig hans handlinger mot meg "blåst bort". Og det er jeg som sitter igjen med dårlig samvittiget, enda det var han som fikk det til å svartne for meg. Det baller liksom bare på seg! Skjønner? 0 Siter
Gjest cinderella Skrevet 5. november 2002 Skrevet 5. november 2002 Hvor gamle er dere? 24 og 25... Tro det eller ei 0 Siter
SierDuDet Skrevet 5. november 2002 Skrevet 5. november 2002 24 og 25... Tro det eller ei Oki. Det var ingen logikk i spørsmålet mitt, altså. Men jeg kan ikke fatte poenget med et samliv om du slår han, han er utro mot deg, osv. Men det er nå bare meg. Jeg er veldig prippen. 0 Siter
Sør Skrevet 5. november 2002 Skrevet 5. november 2002 Alle med fornuften i behold skjønner jo at dette ikke er holbart, men jeg tror ikke jeg kunne gå til legen fordi jeg slo typen min... Men av og til forsvinner jo denne fornuften som dugg for sola, som feks i de situasjonene jeg beskrev. Alle gangene har jeg bedt om unskyldning, men føler at det også blir litt feil. Da er plutselig hans handlinger mot meg "blåst bort". Og det er jeg som sitter igjen med dårlig samvittiget, enda det var han som fikk det til å svartne for meg. Det baller liksom bare på seg! Skjønner? Hei, Joda, man må innom fastlegen hvis man vil ha en henvisning til psyk. Ja, det "baller på seg", og plutselig blir det "din" måte å meste og "løse" problemer på. Bedre å ta tak i det NÅ. Med vennlig hilsen 0 Siter
Gjest cinderella Skrevet 5. november 2002 Skrevet 5. november 2002 Oki. Det var ingen logikk i spørsmålet mitt, altså. Men jeg kan ikke fatte poenget med et samliv om du slår han, han er utro mot deg, osv. Men det er nå bare meg. Jeg er veldig prippen. Jeg også igrunn... Er ganske bestemt også, og pleier som regel ikke å ha problemer med å kutte ut typer når nok er nok. Men denne gangen så går det bare ikke! Kanskje jeg rett og slett er FOR glad i han? Og at det er det som gjør at han klarer å såre meg så ufattelig mye som han gjør/gjorde? Og at det er derfor jeg mister kontrollen helt? Jeg kan bare undres over det hele.... 0 Siter
Gjest cinderella Skrevet 5. november 2002 Skrevet 5. november 2002 Hei, Joda, man må innom fastlegen hvis man vil ha en henvisning til psyk. Ja, det "baller på seg", og plutselig blir det "din" måte å meste og "løse" problemer på. Bedre å ta tak i det NÅ. Med vennlig hilsen Men dette er jo ikke noe jeg har gjort i alle de år. Jeg kan jo muligens håpe at det forsvinner like fort som det kom? Hvis det da ikke blir som du sier, et mønster. At dette blir min greie liksom? Jeg vil uansett ikke ha det slik. Hvis jeg jobber skikkelig hardt med meg selv, hvis en slik situasjon skulle oppstå igjen (noe jeg selvfølgelig ikke håper),så går det kanskje bra til slutt? 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.