Når treffe ungen?

[loving life]

Er en gutt på 23, og er sammen med verdens herligste jente på 24. Hun har et barn på 4 fra et tidligere samboerforhold, forøvrig verdens herligste gutt...

Her kommer problemet mitt-eller i alle fall det som begynner å bli et problem:

Vi har vært sammen i 5 måneder, og i løpet av denne perioden har jeg truffet sønnen 3-tre- ganger.Dette er rett og slett pga.at dersom det skulle skjære seg mellom meg og jenta mi, så vil hun/vi ikke at han skal ha bundet seg for mye til meg, slik at han blir såret og lei seg - dette er en tanke som jeg selvfølgelig forstår 100%..!!

Hun er i full jobb, og gutten er i seng 8-hall 9. Kort fortalt er det slik at jeg at jeg er hos henne et par-tre ganger i uka fra hall 9 - hall 11, og annenhver helg (når gutten er hos faren). Jeg overnatter aldri hos henne når hun har sønnen hjemme, da han skal slippe å se en "fremmed mann" i senga til mor.

Men dette begynner å bli et problem for meg - det er tross alt gått 5 måneder. Jeg har sagt til henne at det er hun som styrer når hun vil at jeg skal begynne å bli kjent med sønnen - og det står jeg for, er tross alt hennes sønn.

Men jeg spør meg hvor lenge det kan være sånn,da dette begynner å slite på meg.

Synes det er kjempekjekt med barn,og det er ingen ting jeg vil mer enn å ha et "normalt" forhold til jenta mi og sønnen, der vi gjør ting sammen, av og til sover under samme tak etc..

Er det andre som har erfaring med dette?!? Er det jeg som "krever for mye" etter 5 måneder?!

Er veldig glad i jenta...

På forhånd takk..

[Angela1365380318]

Eg har ingen personlige erfaringer på området, men eg mener det bør begynner å sje, men gravdvis over lengre tid!

Ikke ha hastverk!

Har du tenkt godt gjennom om du klarer å ha et forhold med en kvinne som allerede har et barn? Altså resten av livet ditt, ta sønnen med i familien dere kommer til å skape? Om dere selv får barn behandle han likt som dine egne osv?

Ikke si ja , som om det var en selfølge, men tenk godt gjennom dette i et par dager.

Du virker veldig moden og klar på dette området, og du forstår moren, noe som er supert. Eg tror hun er en veldig god mor siden hun tenker slik, og det virker det som om du forstår;-)

Snakk gjerne litt mer med henne om det, kansje du bør begynne å treffe sønnen litt oftere, slik at han kjenner deg godt og stoler mer på deg før han finner ut at du har "stjelt" mammaen hans?

Og når den tid kommer at du overnatter så si i fra til barnet på forhånd at mamma skal ha overnattingsbesøk, behøver nødvendigvis ikke å nevne at det er i samme seng, det er deres sak, men slik at barnet er litt forberedt.

[loving life]

Eg har ingen personlige erfaringer på området, men eg mener det bør begynner å sje, men gravdvis over lengre tid!

Ikke ha hastverk!

Har du tenkt godt gjennom om du klarer å ha et forhold med en kvinne som allerede har et barn? Altså resten av livet ditt, ta sønnen med i familien dere kommer til å skape? Om dere selv får barn behandle han likt som dine egne osv?

Ikke si ja , som om det var en selfølge, men tenk godt gjennom dette i et par dager.

Du virker veldig moden og klar på dette området, og du forstår moren, noe som er supert. Eg tror hun er en veldig god mor siden hun tenker slik, og det virker det som om du forstår;-)

Snakk gjerne litt mer med henne om det, kansje du bør begynne å treffe sønnen litt oftere, slik at han kjenner deg godt og stoler mer på deg før han finner ut at du har "stjelt" mammaen hans?

Og når den tid kommer at du overnatter så si i fra til barnet på forhånd at mamma skal ha overnattingsbesøk, behøver nødvendigvis ikke å nevne at det er i samme seng, det er deres sak, men slik at barnet er litt forberedt.

Takk for gode svar...

Har selv spurt meg spørsmålet om jeg er klar til dette, og om jeg kommer til å "behandle ham som min egen". Er sikker på at det kommer jeg til å gjøre. Men jeg forstår veldig godt at du spør, og selv om en tror en er sikker,å kan en en aldri gi en garanti 110%, selv om en tror aldri så mye...!

Men føler som deg at det snart er på tide å ta et steg videre i forholdet vårt - og da tenker jeg på å bli kjent med sønnen,og ikke minst la han bli kjent med meg.... Men som du sier,så er det veldig viktig å ta det litt etter litt..

Jenta mi vet at jeg har veldig lyst til at vi 3 skal tilbringe tid sammen. Så jeg kvier meg litt for å være mer frempå også. Vil ikke at hun skal oppfatte det som mas. I og med at hun vet at jeg vil treffe ham, føler jeg at det nesten er hennes oppgave å ta det neste skrittet - hun vet hvor landet ligger..

Har jo begynt å spørre meg selv om det kanskje bare er en "unnskyldning" for at hun er usikker på hva hun vil med oss 2?!? Selv om jeg innerst inne ikke tror det,så blir jeg jo usikker inniblant. Har tross alt vært sammen i 5 måneder, og jeg har sett ungen 3 ganger..

Men håper og tror at hun også forstår og tar steget videre. For å være i et forhold i 5 måneder til på denne måten hverken kan eller vil jeg...

Flere innspill mottas med takk...

[skygge]

Takk for gode svar...

Har selv spurt meg spørsmålet om jeg er klar til dette, og om jeg kommer til å "behandle ham som min egen". Er sikker på at det kommer jeg til å gjøre. Men jeg forstår veldig godt at du spør, og selv om en tror en er sikker,å kan en en aldri gi en garanti 110%, selv om en tror aldri så mye...!

Men føler som deg at det snart er på tide å ta et steg videre i forholdet vårt - og da tenker jeg på å bli kjent med sønnen,og ikke minst la han bli kjent med meg.... Men som du sier,så er det veldig viktig å ta det litt etter litt..

Jenta mi vet at jeg har veldig lyst til at vi 3 skal tilbringe tid sammen. Så jeg kvier meg litt for å være mer frempå også. Vil ikke at hun skal oppfatte det som mas. I og med at hun vet at jeg vil treffe ham, føler jeg at det nesten er hennes oppgave å ta det neste skrittet - hun vet hvor landet ligger..

Har jo begynt å spørre meg selv om det kanskje bare er en "unnskyldning" for at hun er usikker på hva hun vil med oss 2?!? Selv om jeg innerst inne ikke tror det,så blir jeg jo usikker inniblant. Har tross alt vært sammen i 5 måneder, og jeg har sett ungen 3 ganger..

Men håper og tror at hun også forstår og tar steget videre. For å være i et forhold i 5 måneder til på denne måten hverken kan eller vil jeg...

Flere innspill mottas med takk...

Hei,

Muligens er hun usikker i forholdet ? Da syns jeg det er rett å holde barnet utanfor til hun vet hva hun vil. Men hvis hun sier at hun vil satse på dere så er det jo klart at barnet bør bli bedre kjennt med deg, gradvis. Ikke over en natt, hvis du skjønner hva jeg mener. Du sier at du er ikke sikker på at du orker 5 mnd til i denne situasjonen, da lurer jeg på om du er så sikker på dine følelser, som du sier ? Kansje trenger hun bare litt lengre tid, dette kan være vanskelig tema. Hun vil sikkert det beste for barnet sit, ikke alltid lett å vite hvordan eller når det rette tidspunktet er. Hun kjenner barnet best, så la henne bestemme Det er min mening, ikke lett å gi råd når man ikke kjenner alle sider av saken.