Er så redd for at han skal såre meg..

[Samba]

Hei!

Hvis noen vil ta seg tid til å lese dette, og kanskje gi meg et svar, betyr det mye!

Jeg er en jente på snart 22 år som alltid har vært harmonisk, nokså voksen for alderen/moden,har alltid hatt det fint. Engasjerer meg lett, og har lett for å bli glad i mennesker. det første "ordentlige" forholdet mitt varte i nesten ett år - da ble han sammen med en ny jente - før han hadde slått opp med meg. jeg var forferdelig lei meg lenge, kom etter hvert over det - og ble sammen med en ny, denne gang en helt annerledes type - rolig, "svigermors drøm" - og jeg var kjempeforelsket. forholdet varte ett år - jeg merket at han kjølnet, han slo opp - men var absolutt ingen drittsekk - og ble sammen med en venninne av seg noen uker senere. denne gangen hadde jeg en lang og vond kjærlighetssorg, det gjør ennå vondt å tenke på det som skjedde. Nå, over et år senere, har jeg vært sammen med en nydelig gutt i noen måneder. jeg har alle de riktige følelsene, han betyr så uendelig mye for meg, og han er det man vil kalle en "perfekt" kjæreste. han sier hele tiden at han elsker meg, han gjør alt det en "god" kjæreste kan gjøre. allikevel - jeg er så uendelig redd! Han er i mot utroskap, allikevel får jeg ikke sove når han er på byen av redsel for hva som kan skje, er han trøtt en dag, tror jeg det er fordi følelsene hans har kjølnet, sier han ikke akkurat det jeg vil han skal si, analyserer jeg det i det uendelige, inni meg altså, og vrir og vender på det til det betyr noe negativt. jeg føler nesten at jeg "leter etter" tegn på at han vil gjøre det slutt, så jeg kan forberede meg.. dette er fryktelig slitsomt, og jeg er redd det kan ødelegge forholdet, ettersom jeg blir usikker og lei meg, det tærer. Har noen noen erfaringer/råd, eller kanskje litt trøst? Det er kanskje et filleproblem, men så vanskelig for det..

tusen takk, alle sammen!

(det er viktig for meg å få frem at det ikke er sånn at jeg vil ha kjæreste for en hver pris, det er disse tre menneskene jeg virkelig noen sinne har elsket, og hver gang jeg har blitt dumpet, har det gjort veldig vondt. )

[Alexander27]

Hei!

Jeg leste innlegget ditt og fikk lyst til å svare. Har jo noen tanker om dette temaet jeg også. Jeg må vel fortelle at jeg har kunn hatt ett sånn ordentlig langvarig forhold som kan sammenlignes med et samboerforhold (vi hadde vær vår hybel, men bodde mest sammen den ene eller andre plassen), så jeg har vel kanskje ikke all verden av erfaring når det gjelder sånne forhold, men jeg har hatt mange kjærester. Jeg tror problemet ditt er et ganske vanlig "jenteproblem" (sikkert også mange gutter som har det sånn men men..). Å drive å analysere og tolke ting som blir sagt og gjort i det vide og brede er ikke alltid så lurt! Det tror jeg kan være ødeleggende i seg selv! Det man skal bry seg med er tydelige ondskapsfulle ting som blir sagt og gjort. Disse trenger jo heller ingen tolking eller analysering. Nå har jo ikke du kjent han her typen så veldig lenge heller, kanskje du slapper mer av når du blir mer kjent med ham, og lærer deg til å kjenne væremåten hans bedre. Dersom du maser for mye på ham med spørsmål som: "Hva er det for noe nå?" "Er det noe galt?" "Har du vært utro?" "Jeg tror ikke på deg!" og lignende kan han bli lei. Jeg kan jo gi et eksempel fra mitt eget forhold: Jeg har en litt "stygg" tendens til å puste og sukke litt tungt. Ikke når jeg pratet med damen, men for eksempel når jeg kom inn døren og tok av meg jakken og skoene. Dette syntest selvfølgelig damen var litt anstrengende å forholde seg til. Hun trodde med en gang at det var noe som var feil eller galt. Og hun klaged litt på meg for denne pustingen. En kveld jeg låg i sengen fant jeg ut en løsning. Min far har det på akkurat samme måte. Han puster og sukker i utide. Min mor er også sur på min far for denne pustingen. Jeg har arvet et sukkegen! Jeg fortalte dette til damen. Da lo hun godt! Hun spurte min mor om dette en gang senere når vi var på besøk hos mine foreldre. Min mor og min tidligere kjæreste lo sammen av dette.

Jeg tenker av og til på min bestemor og bestefar. De har vært gift siden de var 25. Nå er de godt over 80. Tenk hvor godt de kjenner hverandres måte å være på!

Ellers er min erfaring at sms er en veldig dårlig måte å kommunisere på! Jeg har hatt kjærester som har overanalysert sms og kommet frem til de merkeligste tolkninger. Ring dersom det er noe som må snakkes om!

En annen ting som du kanskje heller bør legge merke til, det er hvor ofte han reker på byen. Og om han blir borte hele natten uten å komme hjem til deg. Eller at han ikke vil ha med deg på byen. Dette kan være et dårlig tegn! Han bør i det minste komme hjem til deg og sove der etter at han har vært på byen. Dump ham om han er bråkete eller drasser med seg en masse kompiser hjem om du skal sove. Kommer han hjem og er veldig full skal han snike seg opp i sengen og sove, og ikke starte å bråke i leiligheten!

Ellers vil jeg bare si at du må prøve å ikke være så redd for å bli såret. Ikke lett, men jeg er blitt såret mange ganger. Det jeg har oppdaget, er at etter som årene går blir alle tidligere kjærester gode minner å tenke på! Den som aldri har vært såret, har ikke vært med på mye her i livet.

Det viktige er hva han faktisk gjør mot deg. At han viser at han bryr seg. Og en ting du aldri skal finne deg i, er om han er nedlatende mot deg, eller ikke støtter deg. En forferdelig uting er om han gjør narr av deg mens andre hører på, eller får deg til å føle deg dum mens andre hører på. Mener han at du har gjort noe dumt, kan han si det til deg når dere er alene, og ikke når andre hører på.

Lykke til!

[uglen]

hei Samba

Jeg har vært igjennom et to år langt samboerforhold som endte dårlig. Han var utro med 7(!) forskjellige damer i løpet av de to årene...Til tross for at han fikk daglig god sex...Men,men.

Dette er nå snart tre år siden.Jeg er nå lykkelig forlovet med en som har vært igjennom lignende erfaring som meg. Og heldigvis er han like mye imot utroskap som meg.

Men jeg sliter litt innimellom fortsatt.-En jente har en tendens til å tolke og analysere i hytt og pine,og der er jeg dessverre typisk kvinnfolk...Må liksom ha en stadig bekreftelse på at det er meg han vil ha.

Heldigvis er han klar over dette problemet og prøver å unngå å sette meg i situasjoner der jeg begynner å lure og spekulere.-Han er kjempesnill mot meg,og dette har gjort at jeg stoler mer og mer på ham. Jeg har også begynnt å "tvinge" ham ut på byn uten meg...Nesten som øvelse for meg selv og fordi,ikke minst,han trenger litt fri fra meg

Samme hvor såret man har blitt tidligere,så går det over etterhvert. Det er greit å være litt usikker i begynnelsen.(Det er jo helt naturlig å føle det slik!)

Men så lenge typen din er klar over at du er usikker,så bør han prøve å legge til rette for at du skal slippe å havne i situasjoner som får deg til å analysere alt han sa/gjorde/mente...

Erfaringsmessig syntest ihvertfall jeg at det har hjulpet voldsomt...Forloveden min er en utrolig snill person,og han brukte første året vårt sammen til å bekrefte at han elsket meg,og om han merket usikkerhet hos meg,så holdt han alltid rundt meg eller var oppmerksom på annen måte. Nå kan jeg altså slippe ham mer løs og likevel være sikker.

Men,av og til får jeg "flashback" fra vonde tider før. -Heldigvis begynner jeg å skjønne når det er flashback,og prøver å konsentrere meg på ikke å virke sjalu...

Du må trene på å stole på folk igjen,og han må være med på øvelsen..

Om han avfeier deg som hysterisk sjalu,så snakk med ham og prøv å få ham til å forstå( Eller slå ham i hodet med noe hardt evt. døren)

Har han blitt såret før? Felles skjebne=felles trøst...

Mye frem og tilbake her,og jeg vet ikke om noe av det er nyttig.-Skrev bare litt hultert i bultert ettersom jeg kom på ting...Men jeg kjenner meg så altfor godt igjen i din situasjon,så....

Lykke til...

Og de snille finnes der ute

Hilsen

[Gjest ikke undertegnet]

Hei!

Jeg leste innlegget ditt og fikk lyst til å svare. Har jo noen tanker om dette temaet jeg også. Jeg må vel fortelle at jeg har kunn hatt ett sånn ordentlig langvarig forhold som kan sammenlignes med et samboerforhold (vi hadde vær vår hybel, men bodde mest sammen den ene eller andre plassen), så jeg har vel kanskje ikke all verden av erfaring når det gjelder sånne forhold, men jeg har hatt mange kjærester. Jeg tror problemet ditt er et ganske vanlig "jenteproblem" (sikkert også mange gutter som har det sånn men men..). Å drive å analysere og tolke ting som blir sagt og gjort i det vide og brede er ikke alltid så lurt! Det tror jeg kan være ødeleggende i seg selv! Det man skal bry seg med er tydelige ondskapsfulle ting som blir sagt og gjort. Disse trenger jo heller ingen tolking eller analysering. Nå har jo ikke du kjent han her typen så veldig lenge heller, kanskje du slapper mer av når du blir mer kjent med ham, og lærer deg til å kjenne væremåten hans bedre. Dersom du maser for mye på ham med spørsmål som: "Hva er det for noe nå?" "Er det noe galt?" "Har du vært utro?" "Jeg tror ikke på deg!" og lignende kan han bli lei. Jeg kan jo gi et eksempel fra mitt eget forhold: Jeg har en litt "stygg" tendens til å puste og sukke litt tungt. Ikke når jeg pratet med damen, men for eksempel når jeg kom inn døren og tok av meg jakken og skoene. Dette syntest selvfølgelig damen var litt anstrengende å forholde seg til. Hun trodde med en gang at det var noe som var feil eller galt. Og hun klaged litt på meg for denne pustingen. En kveld jeg låg i sengen fant jeg ut en løsning. Min far har det på akkurat samme måte. Han puster og sukker i utide. Min mor er også sur på min far for denne pustingen. Jeg har arvet et sukkegen! Jeg fortalte dette til damen. Da lo hun godt! Hun spurte min mor om dette en gang senere når vi var på besøk hos mine foreldre. Min mor og min tidligere kjæreste lo sammen av dette.

Jeg tenker av og til på min bestemor og bestefar. De har vært gift siden de var 25. Nå er de godt over 80. Tenk hvor godt de kjenner hverandres måte å være på!

Ellers er min erfaring at sms er en veldig dårlig måte å kommunisere på! Jeg har hatt kjærester som har overanalysert sms og kommet frem til de merkeligste tolkninger. Ring dersom det er noe som må snakkes om!

En annen ting som du kanskje heller bør legge merke til, det er hvor ofte han reker på byen. Og om han blir borte hele natten uten å komme hjem til deg. Eller at han ikke vil ha med deg på byen. Dette kan være et dårlig tegn! Han bør i det minste komme hjem til deg og sove der etter at han har vært på byen. Dump ham om han er bråkete eller drasser med seg en masse kompiser hjem om du skal sove. Kommer han hjem og er veldig full skal han snike seg opp i sengen og sove, og ikke starte å bråke i leiligheten!

Ellers vil jeg bare si at du må prøve å ikke være så redd for å bli såret. Ikke lett, men jeg er blitt såret mange ganger. Det jeg har oppdaget, er at etter som årene går blir alle tidligere kjærester gode minner å tenke på! Den som aldri har vært såret, har ikke vært med på mye her i livet.

Det viktige er hva han faktisk gjør mot deg. At han viser at han bryr seg. Og en ting du aldri skal finne deg i, er om han er nedlatende mot deg, eller ikke støtter deg. En forferdelig uting er om han gjør narr av deg mens andre hører på, eller får deg til å føle deg dum mens andre hører på. Mener han at du har gjort noe dumt, kan han si det til deg når dere er alene, og ikke når andre hører på.

Lykke til!

Dette var utrolig godt skrevet! Er du virkelig ikke mer enn 27 år?

Håper kjæresten din vet hvor heldig hun er.

Mvh