Tør jeg igjen ?

[Gjest anonym idag !]

I mitt andre forsøk mista jeg ca i 6 uke, og det var første gang det festa seg. Har endel egg i frysn men er usikker på om jeg "tør" en gang til. Har vært fryktelig deppa etter siste forsøk, som var over for ca en mnd siden.

Noen med erfaring på dette ? Er det større sjanse for å lykke nå som kroppen har vært gravid ? Hva med alternativ behandling ved siden av ?

[Gjest håpfull]

jeg har ingen erfaring med det å abortere, men jeg tror du bør stille deg et spørsmål:

Vil du komme til å angre hvis du ikke prøver igjen?

Lykke til videre uansett hva slags avgjørelse du/dere tar;)

[Gjest Dipsey]

Heisan anonym idag!!

Vet ikke om jeg kan uttale meg om hvor vidt du skal eller ikke bør. Men jeg har hørt mye postivt om det å ha forsøk og i tillegg ha alternativ behandling ved siden av.

Forstår godt at du ble godt skuffet sist, men har hørt at andre gangs forsøk skal ha større prosentsats for å lykkes.

Uansett så vet du best selv hva du vil og føler, og jeg håper bare at det ordner seg..

Stor hilsen fra

[Trollmor]

jeg har ingen erfaring med det å abortere, men jeg tror du bør stille deg et spørsmål:

Vil du komme til å angre hvis du ikke prøver igjen?

Lykke til videre uansett hva slags avgjørelse du/dere tar;)

Hei!

Jeg synes absolutt du skal prøve igjen! Nå har du jo "bevist" at du kan bli gravid, og det er jo et meget godt utgangspunkt!

Jeg har også abortert. Det var på 2. icsi-forsøk. Det var Missed Abortion i uke 8/9. Måtte også ha en utskrapning. Det var en utrolig tøff opplevelse, som det tok lang tid å bearbeide. Alikevel startet vi på 3. forsøk etter ca. 3-4 mnd. Jeg ble gravid igjen og er nå gravid i 14. uke ) Og denne gangen ser alt ut til å gå bra!!! ))

"Den som intet våger intet vinner" heter det jo......så hvis jeg var deg så ville jeg prøvd en gang til )

Lykke til!

Klem fra

[Nord-Trønder]

Min første reaksjon er også som andre har vært inne på: Tør du la være å prøve igjen? For oss var det hele tiden det som var spørsmålet, for det var kun i det det lå et håp. Gav vi opp kom det ikke til å bli barn på oss (med 99% sikkerhet), og det var vi ikke rede til å forholde oss til.

Dette er en så utrolig ubarmhjertig idrettsgren, og en abort er for oss ikke bare "pytt, pytt slik er naturen, litt mer utrygg sex så er vi på'n igjen". Jeg gjennomførte tre forsøk med fine egg, men tror du de var i nærheten av å feste seg - nei da! Du har tross alt kommet veldig langt på kun et forsøk selv om du mistet i uke 6. Krysser fingre for at det lykkes fult ut neste gang - du har jo til og med egg i fryseren - du er en kvalitetsverper!

Men det behøver selvsagt ikke å gå bra neste gang heller, og jeg vet selv at det blir tyngre for hver gang. Så bare dere selv kan vite når nok er nok - ikke noen klar fasit på det. Jeg greide aldri å sette noen klar grense for antall forsøk, vi tok et om gangen, mer enn det greide vi ikke å forholde oss til. Å lykkes på fjerde forsøk er derfor bare helt ubeskrivelig, og akkurat nå forstår jeg ikke hvor vi tok kreftene fra. Det er som om du først kjenner hvor mye dette har krevd og hva det har gjort med deg den dagen du kan slappe av og si at det er over. Men dit tror jeg også man kan komme den dagen man greier å sette punktum uten å ha lyktes i form av en graviditet. Men jeg tro ingen kan råde deg til eller si at nå bør dere holde opp med dette og komme dere videre i livet, dette må en selv erfare.

Lykke til, jeg har tro på deg!

[Nord-Trønder]

Min første reaksjon er også som andre har vært inne på: Tør du la være å prøve igjen? For oss var det hele tiden det som var spørsmålet, for det var kun i det det lå et håp. Gav vi opp kom det ikke til å bli barn på oss (med 99% sikkerhet), og det var vi ikke rede til å forholde oss til.

Dette er en så utrolig ubarmhjertig idrettsgren, og en abort er for oss ikke bare "pytt, pytt slik er naturen, litt mer utrygg sex så er vi på'n igjen". Jeg gjennomførte tre forsøk med fine egg, men tror du de var i nærheten av å feste seg - nei da! Du har tross alt kommet veldig langt på kun et forsøk selv om du mistet i uke 6. Krysser fingre for at det lykkes fult ut neste gang - du har jo til og med egg i fryseren - du er en kvalitetsverper!

Men det behøver selvsagt ikke å gå bra neste gang heller, og jeg vet selv at det blir tyngre for hver gang. Så bare dere selv kan vite når nok er nok - ikke noen klar fasit på det. Jeg greide aldri å sette noen klar grense for antall forsøk, vi tok et om gangen, mer enn det greide vi ikke å forholde oss til. Å lykkes på fjerde forsøk er derfor bare helt ubeskrivelig, og akkurat nå forstår jeg ikke hvor vi tok kreftene fra. Det er som om du først kjenner hvor mye dette har krevd og hva det har gjort med deg den dagen du kan slappe av og si at det er over. Men dit tror jeg også man kan komme den dagen man greier å sette punktum uten å ha lyktes i form av en graviditet. Men jeg tro ingen kan råde deg til eller si at nå bør dere holde opp med dette og komme dere videre i livet, dette må en selv erfare.

Lykke til, jeg har tro på deg!

[Nord-Trønder]

Min første reaksjon er også som andre har vært inne på: Tør du la være å prøve igjen? For oss var det hele tiden det som var spørsmålet, for det var kun i det det lå et håp. Gav vi opp kom det ikke til å bli barn på oss (med 99% sikkerhet), og det var vi ikke rede til å forholde oss til.

Dette er en så utrolig ubarmhjertig idrettsgren, og en abort er for oss ikke bare "pytt, pytt slik er naturen, litt mer utrygg sex så er vi på'n igjen". Jeg gjennomførte tre forsøk med fine egg, men tror du de var i nærheten av å feste seg - nei da! Du har tross alt kommet veldig langt på kun et forsøk selv om du mistet i uke 6. Krysser fingre for at det lykkes fult ut neste gang - du har jo til og med egg i fryseren - du er en kvalitetsverper!

Men det behøver selvsagt ikke å gå bra neste gang heller, og jeg vet selv at det blir tyngre for hver gang. Så bare dere selv kan vite når nok er nok - ikke noen klar fasit på det. Jeg greide aldri å sette noen klar grense for antall forsøk, vi tok et om gangen, mer enn det greide vi ikke å forholde oss til. Å lykkes på fjerde forsøk er derfor bare helt ubeskrivelig, og akkurat nå forstår jeg ikke hvor vi tok kreftene fra. Det er som om du først kjenner hvor mye dette har krevd og hva det har gjort med deg den dagen du kan slappe av og si at det er over. Men dit tror jeg også man kan komme den dagen man greier å sette punktum uten å ha lyktes i form av en graviditet. Men jeg tro ingen kan råde deg til eller si at nå bør dere holde opp med dette og komme dere videre i livet, dette må en selv erfare.

Lykke til, jeg har tro på deg!

[Nord-Trønder]

Min første reaksjon er også som andre har vært inne på: Tør du la være å prøve igjen? For oss var det hele tiden det som var spørsmålet, for det var kun i det det lå et håp. Gav vi opp kom det ikke til å bli barn på oss (med 99% sikkerhet), og det var vi ikke rede til å forholde oss til.

Dette er en så utrolig ubarmhjertig idrettsgren, og en abort er for oss ikke bare "pytt, pytt slik er naturen, litt mer utrygg sex så er vi på'n igjen". Jeg gjennomførte tre forsøk med fine egg, men tror du de var i nærheten av å feste seg - nei da! Du har tross alt kommet veldig langt på kun et forsøk selv om du mistet i uke 6. Krysser fingre for at det lykkes fult ut neste gang - du har jo til og med egg i fryseren - du er en kvalitetsverper!

Men det behøver selvsagt ikke å gå bra neste gang heller, og jeg vet selv at det blir tyngre for hver gang. Så bare dere selv kan vite når nok er nok - ikke noen klar fasit på det. Jeg greide aldri å sette noen klar grense for antall forsøk, vi tok et om gangen, mer enn det greide vi ikke å forholde oss til. Å lykkes på fjerde forsøk er derfor bare helt ubeskrivelig, og akkurat nå forstår jeg ikke hvor vi tok kreftene fra. Det er som om du først kjenner hvor mye dette har krevd og hva det har gjort med deg den dagen du kan slappe av og si at det er over. Men dit tror jeg også man kan komme den dagen man greier å sette punktum uten å ha lyktes i form av en graviditet. Men jeg tro ingen kan råde deg til eller si at nå bør dere holde opp med dette og komme dere videre i livet, dette må en selv erfare.

Lykke til, jeg har tro på deg!