Sexlivet etter fødsel

[Gjest Trist for tida]

Begynner å bli bekymret nå - har gått over et år etter fødselen og min lyst på sex har ikke tittet innom engang. Har en forståelsesfull mann og vi prater om dette for det plager meg virkelig. Men jeg vet jo at han har sine lyster - ikke alltid enkelt for menn å skjule det fysisk heller....

Har snakket med lege om det og skal tilbake for å ta tester, i mellomtida ble vi anbefalt å ta vare på hverandre men ikke prøve oss på samleie - det ville bare ende i skuffelse... Han hadde rett! Blir like skuffet hver gang - alle de to gangene den siste måneden... får av og til litt lyst på sex men sliter med dårlig samvittighet etterpå og føler meg skitten - det har tatt av sove-tida mi, må dusje omigjen morgenen etter ( for hva kan vel friste en mann mer enn nydusjet frue i senga? og jeg bikker over etter litt nærhet og ømhet). Har så mange "dårlige (?)" unskyldninger føler jeg, men hva annet kan jeg når 10 unskyldninger farer gjennom hodet mitt i takt med mannens reisning?

Han er veldig snill og forståelsesfull men jeg klarer ikke å si at han ikke får noe på etpar måneder og thats it liksom.

Det som kanskje plager meg mest er vel at jeg har begynt å se sider hos ham som jeg ikke liker. Ikke noen gale sider eller noe, men jeg tror at jeg kanskje leter etter ting han gjør som jeg "bare" er 99% enig i for å rettferdiggjøre min egen mangel på lyst - prøver nesten å ta avstand. Ting han sier som kanskje ikke er gale, bare at jeg ikke likte det akkurat der og da.

Er glad i ham og har ikke sett dette før den siste tiden hvor det har toppet seg for meg med sex-lyst-mangelen så jeg håper og tror at det bare er i mitt lille forvirrede hode. Men skulle så gjerne ha visst at det er fler og ikke bare meg.... at jeg ikke er så rar som jeg føler meg..... men... er jeg det kanskje? Håper noen kan dele erfaringer - trenger det nå - uansett hva det er. Kan vel ikke føle det værre tror jeg.

Må vel få med at vi har en slitsom hverdag og tøffe krav til begge to, men det skulle vel gå an å få litt skikk på sex-livet fordet?

[Gjest klamydia]

Bestem deg for å ha lyst! Tro det eller ei, vi kan gjøre mye for å manipulere med våre egne følelser, og begynner først snøballen å rulle blir det ofte lettere og lettere!

[Gjest kar]

Ja jeg kjenner meg igjen og jeg kjente tårene komme når jeg leste det du skrev. Jeg opplevde det samme etter mine fødsler for 14 og 19 år siden. Jeg presset meg, lot som jeg hadde lyst osv. Til slutt mistet jeg lysten på sex helst, aldri fikk jeg noen forståelse igjennom svangerskap og fødsler. Jeg holdt ut i ekteskapet til i fjor da orket jeg ikke mer og nå er jeg skilt. Jeg har hatt andre partnere og har helt normal sexlyst og en enorm glede av sexuallivet nå. Det har tatt for lang tid og mange verdifulle år av mitt liv er borte. Jeg forteller deg min historie til å be deg ta vare på deg selv. Søk hjelp hos fagfolk helst sammen med din mann. Ikke prøv å overgå deg selv fordi du synes synd på han. Det kan hende at du har en form for fødselsdepresjon som trenger behandling.

Lykke til

[avil]

Skaff dere tid og rom. Det er nødvendig, ikke bare for sex, men for kjærlighet, livslyst og glede.

Kanskje du kan bruke slekt, venner noe mer? Kanskje det er mulig å få gå på kafe sammen et par timer, mens ungen sover? Få en eller annen til å passe? Det er ikke mulig å prate sammen, kose seg sammen og nyte hverandre når hverdagen suger alle kreftene.

Vi har opprettet en dag i uka der vi har barnevakt på kvelden. Da kommer min mor og ser tv hos oss istedenfor hjemme, og så går vi ut. Så spiller vi dart eller biljard mens vi drikker øl og banner og tuller. Eller pynter oss, går på en dyr restaurant og har date. Eller bare rusler en tur i skogen, prater litt, er stille litt, merker freden.

Mye man kan gjøre, men det krever trening. Nå har dere vært stresset og foreldre så lenge at dere har glemt å kose dere. Ikke forvent at det er kjempelett å prate som før, eller at det skal bli kos første gangen. Se på det som trening i å være voksne mennesker, ikke bare foreldre og jobbe-dyr.

Lykke til!