Foreldrefiendlighetssyndrom

[petter smart]

Viser til et innlegg av nefrediti på åpent forum og http://www.dagbladet.no/magasinet/2002/11/11/353586.html

Dagbladet har hatt flere artikler om dette temaet.

Hvorfor er det slik at når mor (det er nesten alltid mor) sår løgner og falske minner i barnet så er det hun som likevel får omsorgen for barnet. Faren får sjelden noe samvær med barnet da dette vil "være skadelig for barnet".

Bør ikke moren (eller evt. faren dersom det er han som gjør dette) få en straff for dette? Skal hun bare slippe unna? Skal lovbrudd lønne seg? Bryr ingen seg om barnet som blir fratatt en av sine foreldre?

Hvor er likestillingsombus, familieministre osv. når slikt skjer?

[Gjest floksa]

Jeg kjenner til dette, og jeg lurer på det samme som deg.

Det skulle automatisk ha blitt delt omsorg dersom at det er mulig.Det er helt forkastelig at barnemora automatisk for omsorgen.

[petter smart]

Jeg kjenner til dette, og jeg lurer på det samme som deg.

Det skulle automatisk ha blitt delt omsorg dersom at det er mulig.Det er helt forkastelig at barnemora automatisk for omsorgen.

Oppførselen til den forelderen som setter igang dette viser vel at delt omsorg ikke er mulig. Da burde omsorgen gått over til den andre. Men dette må en finne ut tidlig før barner er for ødelagt til å gå til den andre forelderen.

Og uansett kan ikke den som gjør dette få alle fordeler av det. Som det stod i artikkelen, mannen vant, men fikk likevel ikke se sin sønn. Da er det noe galt i samfunnet. Det blir jo som om en innbruddstyv får beholde det han stjal selv om han blir dømt (men ikke får straff).

[piperill]

Hei! Har svart Nefrediti på Åpent, men tro meg; disse (ofte) mødrene som setter i gang en slik vendetta, er syke. Vi har en sånn, og du aner ikke hva hun er kapabel til. Det er så man mange ganger må klype seg i armen for å tro at det er sant. Og når det har gått en tid, så er man jammen ikke sikker.

Men å straffe noe sånt, det skal godt la seg gjøre. Hun styrer og manipulerer ungene og alle rundt seg. Hun er ei ytterst likandes dame, og skole, familiekontorer etc etc nikker bare på hodet når hun prater. Man kan dra dem gjennom de rettsinstanser man bare vil, men til syvende og sist, så kan man faktisk ikke dra barna ut av huset med makt. Dette har vi jo sett eksempler på i mediene.

Det er tragisk, rett og slett.

Ikke minst med tanke på at ungen uten tvil vil få mèn av dette.

Men desverre, så er man bare en far, og har ikke livets rett. Sånn er det bare.

[morsan]

I denne saken burde helt klart far og sønn hatt samvær "fra starten av". Men alle de årene der mora har påvirket gutten gjør det dessverre vanskelig å la faren få omsorg over barnet. På denne måten vil man altså til slutt "belønne" mor for hennes dårlige oppførsel, selv om det i dommen fremgikk at påvirkningen neppe hadde vært ubevisst.

Det er forkastelig at det blir sånn, med tiden arbeider kraftig mot den som IKKE har samvær, dessverre.

[petter smart]

I denne saken burde helt klart far og sønn hatt samvær "fra starten av". Men alle de årene der mora har påvirket gutten gjør det dessverre vanskelig å la faren få omsorg over barnet. På denne måten vil man altså til slutt "belønne" mor for hennes dårlige oppførsel, selv om det i dommen fremgikk at påvirkningen neppe hadde vært ubevisst.

Det er forkastelig at det blir sånn, med tiden arbeider kraftig mot den som IKKE har samvær, dessverre.

Men da må en mye tidligere være på banen for å avdekke slikt. Og uansett bør moren få en eller annen straff. Om det så var fengselsstraff. Ikke burde hun fått omsorgen heller. Hun har ødelagt barnets forhold til faren og vil etterhvert ødelegge barnets følelsesliv generelt. Det vil være bedre for barnet å bo hos noen andre.

[piperill]

Men da må en mye tidligere være på banen for å avdekke slikt. Og uansett bør moren få en eller annen straff. Om det så var fengselsstraff. Ikke burde hun fått omsorgen heller. Hun har ødelagt barnets forhold til faren og vil etterhvert ødelegge barnets følelsesliv generelt. Det vil være bedre for barnet å bo hos noen andre.

Der er jeg enig med deg. H*n burde rett og slett mistet samværsretten.

Eller i det minste fått sakkyndig hjelp...

[dewey]

Jeg kjenner til dette, og jeg lurer på det samme som deg.

Det skulle automatisk ha blitt delt omsorg dersom at det er mulig.Det er helt forkastelig at barnemora automatisk for omsorgen.

"Det skulle automatisk ha blitt delt omsorg dersom at det er mulig.Det er helt forkastelig at barnemora automatisk får omsorgen."

Mener du dette generelt eller som et tiltak etter at man har "avslørt" sånn oppførsel fra mors side?

[Gjest Tordis 38]

Synes så absolutt at det burde være straffbart, kan ikke fatte at det kan være lov å oppføre seg sånn uten å bli straffet for det?! Var helt sjokkert da jeg leste den artikkelen i Magasinet.

Har hørt masse historier om damer som gjør dette mot barna sine, og jeg skjønner ikke hva som går rundt i hodene deres. Barna sine driter de tydeligvis i bare de får hevnet seg på far - DET er ingen god mor spør du meg.

Selv har jeg det omvendt - det er far som prøver alt han kan å rakke ned på feil jeg gjør og sier til barna at jeg ikke burde gjøre sånn, og at det er min feil at de ikke får gjøre ting. Jeg bare venter på at han plutselig skal være borte en dag når jeg kommer for å hente ungene. Det er tragisk, og jeg prøver i det lengste å bortforklare oppførselen hans overfor barna.

Typisk er det når han mener jeg har gjort noe galt at han finner på ting. Eks. jeg har vært på date med en annen mann. Da straffer han meg ved å såre barna - eks. sier at de ikke får være med han på kino likevel fordi mor har fått ny type. Hver eneste gang skjer dette, og barna blir jo sinte på meg fordi de mener at jeg gjør feil ting hele tiden.

Dette er jo for bagateller å regne i forhold til det som sto i Magasinet, men det er utrolig hvordan man kan rettferdiggjøre sin oppførsel bare fordi man er bitter og vil hevne seg på ex'en...

[Gjest ikke undertegnet]

"Det skulle automatisk ha blitt delt omsorg dersom at det er mulig.Det er helt forkastelig at barnemora automatisk får omsorgen."

Mener du dette generelt eller som et tiltak etter at man har "avslørt" sånn oppførsel fra mors side?

Jeg synes egentlig at omsorgen burde bli delt generelt sett!

[dewey]

Jeg synes egentlig at omsorgen burde bli delt generelt sett!

Uavhengig av hvordan familien fungerer, hvem de involverte personer er og hva som vil være praktisk mulig?

Jaja, hvis det "uansett" ble delt 50/50 ville det jo blitt rettferdig for foreldrene, det er jo mange som er mest opptatt av det har jeg inntrykk av.

[petter smart]

Synes så absolutt at det burde være straffbart, kan ikke fatte at det kan være lov å oppføre seg sånn uten å bli straffet for det?! Var helt sjokkert da jeg leste den artikkelen i Magasinet.

Har hørt masse historier om damer som gjør dette mot barna sine, og jeg skjønner ikke hva som går rundt i hodene deres. Barna sine driter de tydeligvis i bare de får hevnet seg på far - DET er ingen god mor spør du meg.

Selv har jeg det omvendt - det er far som prøver alt han kan å rakke ned på feil jeg gjør og sier til barna at jeg ikke burde gjøre sånn, og at det er min feil at de ikke får gjøre ting. Jeg bare venter på at han plutselig skal være borte en dag når jeg kommer for å hente ungene. Det er tragisk, og jeg prøver i det lengste å bortforklare oppførselen hans overfor barna.

Typisk er det når han mener jeg har gjort noe galt at han finner på ting. Eks. jeg har vært på date med en annen mann. Da straffer han meg ved å såre barna - eks. sier at de ikke får være med han på kino likevel fordi mor har fått ny type. Hver eneste gang skjer dette, og barna blir jo sinte på meg fordi de mener at jeg gjør feil ting hele tiden.

Dette er jo for bagateller å regne i forhold til det som sto i Magasinet, men det er utrolig hvordan man kan rettferdiggjøre sin oppførsel bare fordi man er bitter og vil hevne seg på ex'en...

Det er ikke hyggelig å høre om sånt.

Er det ikke noe du kan gjøre? Få hele omsorgen eller noe. Det kan jo ikke fortsette slik. Håpet er vel at når barna blir gamle nok så gjennomskuer de ham.