Samboern får meldinger

[Gjest vannmelon]

Greit nok det, jeg er ikke paranoid. Ikke ennå.,.. Men stusser jo lit da, har ikke sagt noe til han. I går kveld sånn 23 tiden fikk han en melding. Små poter som tusler over displayet og så sto det: Ville bare tusle over til deg og gi deg en klem og si at jeg er glad i deg.

Er jo koselig å få spnne meldinger HVIS det er fra venninner eller famile, MEN han har ingen venninner!!??!!

Han sa han ikke kjente igjen nummeret heller. Blir jo litt mistenksom da. Vet det er en som har prøvd å "slitte" oss tidligere. Hun ville bli sammen med han da vi hadde pause for lenge siden b.la, men hun flyttet med barnefaren til ungen sin igjen. Men nå har jeg hørt hun er alene.

Bør jeg rett og slett drite i dette? har ikke tenkt å mase på han om det, for han kan ikke noe for at jenter sender meldinger. hadde det vært en venninne hadde jeg ikke stussa, men siden han ikke har noen bortsett fra mine og de sender ikke sånne meldinger til han. Dette er vel bare for dumt, eller?

[KaVa]

Det kan jo være så enkelt at noen har tasta feil nummer!

mvh

[Gjest glem det]

Du kan godt si til ham at du ikke likte det, i og med at du ikke vet hvem det er fra. Gjør det mens du gir ham en stor klem eller et kyss. Deretter bør du slå det fra deg og ikke tenke mer på det.

Veldig dumt å være sjalu, men det er greit å vise at du bryr deg.

[-Riksklysa]

synes du skal la det være jeg... det var helt sikkert ikke noe farlig, hadde det vært det, så hadde han lest meldingen når han var alene...

[Zirine]

Det er ingen grunn til å gå bananas over en melding.

Hvorfor tror du ikke på han når han sier den er feilsendt?

[Gjest vannmelon]

synes du skal la det være jeg... det var helt sikkert ikke noe farlig, hadde det vært det, så hadde han lest meldingen når han var alene...

Takk for svar. Sa ingenting til han da han fikk den, synes jo det hadde vært rart av han å lese den for meg hvis det hadde vært noe på gang. Tenkte at det blir for dumt å mistenke han, for han kan jo ikke noe for at han får meldinegr. Men nyskjerrigheten gnager da vet dere. Spurte han om han hade funnet ut hvem denne beundrerinnen er i går, da sa han nei men det kan jeg finne ut og ringte opp.

Viste seg å være en skrulle fra det stedet han bodde da vi hade pause. Hun jobbet for moren hans og kjenner typen min så vidt det er. Ja, ja. Så var det ute av verden.

hadde dette skjedd for 1 år tilbake hadde jeg antakelig blitt sur på han og supersjalu, men synes da jeg behersket dette ganske bra? Vi kranglet ikke, og såne ting er ikke verdt å krangle om heller. Men nå er mysteriet løst.

[Gjest entricardini]

ER det ei jente du er usikker på, så kan han svare "Heisann! Hyggelig å høre fra deg! Lenge siden sist! Hva holder du på med da, går det bra eller? Jeg sitter og koser meg sammen med kjæresten min jeg..Nå husker ikke jeg om dere har møttes?" Bla, bla. Poenget her er at han nevner kjæresten sin og det gir ingen tvil om at han nå svarer på et rent vennskapelig nivå uten at det virker som om han har en supersjalu kjæreste som ikke lar han svare, og greier ikke hun å legge seg på samme nivå, er det god nok grunn til å ikke svare henne noe mer. Og har han respekt for deg og forholdet, holder han denne linjen selv om dere har en dårlig periode og dere nettopp har hatt en stor krangel. På denne måten styrkes fellesskapet og tilliten dere imellom!