Hvorfor tåler ingen at en av partneren sjekker ens private ting av og til?

[Dorthe]

Mitt privatliv er mitt privatliv og det gjelder både kjærester, ektefeller, unger og venninner.

Det er IKKE lov å lese mine meldinger, mailer, brev eller mapper på PCen. Jeg har ingenting å skjule og kan gjerne vise fram ting men hvis noen hadde snoket hadde jeg blitt skikkelig forbannet.

Jeg snoker aldri selv, ikke engang hos ungene.

[-Riksklysa]

Nei, der er jeg enig med deg. Ikke bra.. men han vet da ikke at DU vet det??

ja for at vedkommende er uvitende til din viten rettferdiggjør jo det hele?

er det mulig?

[Retz]

Jeg tar bare stilling til første del av innlegget ditt; Hvorfor jeg ikke tolererer at partneren min - eller andre - snoker i det jeg anser for mine private anliggender.

Enkelt; Jeg vil ikke dele alt med andre mennesker, det være seg venner, familie, kolleger eller partner. Noe er bare mitt, og om det gjelder mobilen, nettsteder, lommeboka eller egne tanker, så forlanger jeg at dette blir respektert. I motsatt fall opplever jeg det som invadering, og en krenkelse av mine grenser.

[bIackrose]

tja, mye mulig du har rett, er nemlig helt enig i at SNOKIG er patetisk, dette har ingenting med nysgjerrighet å gjøre... lær deg forskjellen før du kommer med invendinger... det blir nemlig deg som fremstår som den patetiske til slutt :-)

eller kanskje du er redd for at du skal fremstå som en av disse nysgjerrige snokerne?

jeg har nemlig lite eller intet å skjule, hvordan er det med deg?

Nei, ingenting å skjule. Og alt som er mitt er for åpne øyne for min mann. Skulle jeg begynne å nekte han å se mine ting, hadde det blitt for idiotisk..

Skjønner du det?

[Gjest EddiWedder]

Nei, ingenting å skjule. Og alt som er mitt er for åpne øyne for min mann. Skulle jeg begynne å nekte han å se mine ting, hadde det blitt for idiotisk..

Skjønner du det?

En forhold bør være mest mulig symbiotisk.

[bIackrose]

En forhold bør være mest mulig symbiotisk.

Hva er det...? :-) flau....

[molli]

Poenget er vel ikke at man kikker på mobilen, men at man går bak ryggen på partneren sin og kontrollerer vedkommende i smug! Og det er selvsagt råttent gjort. Med den handlingen sier man jo rett ut; "Jeg stoler ikke på deg for fem øre".

Personlig ville jeg tatt det svært ille opp om min troverdighet ble dratt slik i tvil at mannen min så seg nødt til å gå bak min rygg og spionere på meg. Han kan bare spørre, så ville jeg gitt han mobiltelefonen uten å nøle (siden det nå var mobiltelefoner som ble dratt frem som eksempel).

En annen ting er at jeg deler hus, liv og seng med mannen min. Men han er faktisk ikke pokka nødt til å innvadere hver minste lille krok av mitt indre i tillegg. Noen tanker og ting må man få ha i fred. Det har man rett til som menneske. Og det skal partneren respektere.

Det hele bunner altså i respekt og tillit, tror jeg.

Min mann kan spørre, og jeg vil svare, dersom det er noe han lurer på. Mer enn gjerne. Men å gå bak ryggen min og spionere i håp om å ta meg på fersk gjerning i noe muffens, det hadde jeg blitt rasende for. Rett og slett fordi det vitner om at han ikke stoler på meg når han tiltror meg slike skumle planer og hensikter. Og at han ikke stoler på meg, slik jeg stoler på han, og slik jeg mener man bør stole på hverandre i ett gjensidig tillitsforhold.

Nå skriver ikke jeg dagbok lenger, men om jeg hadde gjort det, ville det vært et område av mitt liv jeg ikke ville latt noen få innpass i. Heller ikke mannen min. En dagbok er privat, det mest private man har, og ikke ment for noen annens øyne enn forfatterens.

[-Riksklysa]

Nei, ingenting å skjule. Og alt som er mitt er for åpne øyne for min mann. Skulle jeg begynne å nekte han å se mine ting, hadde det blitt for idiotisk..

Skjønner du det?

skjønner veldig godt... men det er urelevant...

det er faktisk forskjell på privatliv og privatliv. det du og gubben har felles, av venner og fiender er en ting, men han har forhåpentligvis en omgangskrets som ikke frekventeres av deg også? og når de snakker sammen, mailer, sender sms el lignende, så har ikke du noe med det....

[petter smart]

Nei, ingenting å skjule. Og alt som er mitt er for åpne øyne for min mann. Skulle jeg begynne å nekte han å se mine ting, hadde det blitt for idiotisk..

Skjønner du det?

Det er stor forskjell på å nekte han å se dine ting når han spør og at han går bak ryggen din og sjekker.

Uansett er det trist om han ikke stoler på deg.

[midtimellom]

Derfor at man har ting å sjule...

Det har hverfall jeg, ting han ville oppfattet på en helt annen måte enn meg fordi han ikke kjenner avsenderen og dermed ikke vet hva som ligger i f.ex. meldingen.

Jeg ønsker ikke å forklare meg og gå igjennom kryssforhøring av mine venneforhold så lenge det ikke truer hans interesser. Noe jeg vet at det ikke gjør, selvom han sikkert ville trodd det hvis han fikk vite.

Jeg velger å ha kontakt med hvem jeg vil, selvom det er eks kjærester. Spesielle mennesker skyfler man ikke unna, bare fordi man har møtt en som er mer spesiell.

Hver gang to mennesker velger å bli ett, ender det alltid med to halve...

Det er ikke alt han trenger å vite om meg, han kjenner meg best, vet at jeg elsker han, vi har en spennende hverdag selv etter mange år sammen, vi har et bra sexliv +++ Jeg velger faktisk å gi litt av æren for vårt gode samliv, til det faktum at vi er selvstendige med hemmelige rom og egne liv.

[bIackrose]

skjønner veldig godt... men det er urelevant...

det er faktisk forskjell på privatliv og privatliv. det du og gubben har felles, av venner og fiender er en ting, men han har forhåpentligvis en omgangskrets som ikke frekventeres av deg også? og når de snakker sammen, mailer, sender sms el lignende, så har ikke du noe med det....

Så.. hvis han sku få ei mld av en kompis, og jeg spør hva han skreiv. Da synes du det er greit at han svarer "det har ikke du noe med"?

[-Riksklysa]

Så.. hvis han sku få ei mld av en kompis, og jeg spør hva han skreiv. Da synes du det er greit at han svarer "det har ikke du noe med"?

ja faktisk... dersom jeg spør min sambo om hva hun fikk mail, eller sms om, så svarer hun dersom hun mener at jeg har no med det, ellers sier hun: ikke no spes... og det funker veldig fint...

[dewey]

Dette er jeg uenig i. Jeg har ingen hemmeligheter for typen min. Mine venner vet jeg er i et seriøst forhold, og forteller de meg noe, må de nesten regne med at han jeg er sammen med får vite det. Men det blir mellom oss to da.

Jeg hadde ikke likt om typen min hadde mange hemmeligheter med sine venner, og stolte ikke nok på meg til å si det.

Det hadde vært en DIGER SPØK av et forhold.

Hææ? Er du seriøs? Håper ikke du er en av mine venninner!

Herregud for en grusom tanke, ikke å kunne snakke ut med en venninne uten å risikere at kjæresten hennes skulle få referat...

Det har forresten ingenting med "seriøst" forhold å gjøre (med mindre du er femten år, det kan jo hende). Selv er jeg i noe jeg vil betegne som seriøst forhold, vi har bodd sammen i over fem år og har to unger, leilighet og bil i fellesskap. Men jeg forteller ham ikke mine venninners hemmeligheter, det har aldri falt meg inne.

Ikke leser vi hverandres smser eller mailer heller - vi har et SERIØST forhold i den forstand at vi stoler på hverandre og gir hverandre rom og frihet.

[Gjest entrecardini]

I det man er i ferd med å bygge opp et slitesterkt forhold, må det vel gå an hvis man skulle føle seg usikker?! Og ellers i perioder med usikkerhet. Tillit er for mange noe den andre må gjøre seg fortjent til, da mange har blitt lyvd for og bedratt før. Selvfølgelig er det flott hvis man har den tilliten at det ikke er nødvendig. Man skal ikke ha overoppsynet hele tiden ( må ikke bli en besettelse), men man må da vel kunne ha den tryggheten at OM man kjenner seg usikker, så får man selvfølgelig se?