Kjærlighetsorg

[Gjest Hejdå]

Hei alle sammen. Vet igrunnen ikke hva jeg skal skrive nå. Men som overskriften sier så sliter jeg med kjærlighetsorg. Jeg er 30 år og jeg har alltid trodd at det der var en greie for jenter og pingler. Men jøss, her sitter jeg for første gang og sliter. At det var så forferdelig hadde jeg aldri trodd. Rare greier egentlig. Har bodd alene over 1 mnd. nå men det blir jo bare værre jo. Men vi er heldigvis gode venner og det hjelper jo. Og hvis sjebnen vil så blir det oss igjen. Det var igrunnen det jeg ville skrive. Ha det bra alle sammen.

[Gjest Miafia]

Ja da er du ikke alene UFF

[Gjest Pricilla]

uff... det er ingen enkel "kur" for å bli kvitt kjærlighetssorgen..

Hold deg i aktivitet, unngå å bli sittende alene, da kommer tankene og tårene snikende.

Kos deg masse med venner. Gå på blinddate. Skaff deg en hobby.. Ikke ha bilder av kjæresten rundt om kring. Kast eller legg vekk ting som minner om kjæresten, ta dem frem når du har kommet over det værste.

Kom deg videre! Skjem deg selv bort, gjør ting som gjør deg glad. Spis en god middag ute, kjøp deg en ting du har ønsket deg. Kos deg med en øl med venner.. Lev livet! Og ikke tenk så mye på det gamle.. Er du opptatt støtt tenker du automatisk på noe annet.

God bedring, og lykke til videre.

[bIackrose]

Kjærlighetsorg er noe av det vondeste man kan oppleve..

Jeg føler med deg!

Jeg hadde kraftig kjærlighetsorg for noen år tilbake.. Tok meg ett år før jeg begynte å trives med å bo alene..

Følg pricilla sine råd. Ha venner rundt deg. Ikke gjør som meg - desperat leting etter en ny, festing og "jeg skal nok få han tilbake"-tanker.

Husk "tiden leger alle sår"

Det er et VELDIG sant ordtak.

[Alene1365380402]

Jeg kan forstå hvor vanskelig det kan være men som nevnt tidligere, det er viktig å være aktiv.Jeg var sammen/gift med samme dame i 17 år og er bare 33 år. Når kona plutselig for 1 mnd siden bestemte seg for å flytte var det forferdelig vondt. Nå har vi 3 barn som bor hos meg så jeg er alltid aktiv, priser meg lykkelig for det.

Jeg traff min kone i ung aldre og har egentlig aldri vært alene så dette er en kjempe mulighet til å finne meg selv på en måte.

Jeg sliter fortsatt på kveldene men fungere mye bedre nå. Jeg ser det slik at man trenger å stå på egne ben, bli voksen liksom. Burer du deg inne blir det bare værre.

Mitt råd blir som de andres, kom deg ut og vær aktiv og for guds skyld ikke bli sittende og tenke. Det gjorde jeg i starten og det var et sann helvete. Nei kom deg ut og smak på det fine som livet har å tilby. Et godt tips, ikke vær stressa på å skaffe deg en ny dame. Damer ser det så altfor godt og det er nok ikke et pent syn når gutter har panikk, jeg har sett damer med panikkblikk (jeg er jo på byen for å se litt...hehe) og regner med at vi gutter ikke ser noe bedre ut:-D

Kjærligheten kommer nå du minst aner det, stol på det!!! Som du selv sa, man vet aldri hva skjebnen vil bringe.

Muligheten for at dere kan finne tilbake til hverandre er faktisk store, om det tar et par mnd eller et par år spiller ingen rolle. Tenk at i verste fall blir dere "bare" kjempe gode venner, og hva er galt med det. Tross alt, dere skjenner hverandre best av alle og vil faktisk ha god nytte av å ha en skikkelig venn som skjenner en. Vil til slutt si, bruk tiden alene fornuftig. Kos deg og finn ut hvem du er og hva du egentlig ønsker.

[Gjest Hejdå]

Hei hei. Ser at det er mange som svarte. Det var jo gøy. Jeg ser at jeg må komme meg ut litt mer. Jeg har buret meg inne og deppet. Men har pratet med henne og det er jo et håp, og det kan jeg leve lenge på. Så lenge det ikke kommer andre inn i bilde så går det greit det. Dere får ha en fortsatt god helg alle sammen.

Ps. Takker for svar.