Gå til innhold

Skal en 14-15 åring tvinges ?


Anbefalte innlegg

Ulv I Faarikaal

En 15 årig gutt er skolelei og lager problemer for seg selv og de andre elevene. Det eneste han vil er å lære seg gårdsdrift og jobbe på storgård med dyr, jord og skogbruk. Likevel vil vårt system tvinge denne villstyringen til å gå på skole og lære noe han ikke vil lære og ikke kommer til å lære. Det vi tilbyr han er MER undervisning han ikke vil ha. Eller vi setter igang undersøkelser om han har lese og skrivevansker eller er mentalt tilbakestående eller har AD/HD. Eneste måten han kan komme vekk på er å slå læreren hver dag, klå på jentene, knuse ting og tenne på skolen. Hvis han holder seg passiv, vil han komme ut av 10. klasse med 3 år bortkastet.

Er det riktig å presse elever som ikke vil ?

Er det foreldre som helst vil ha sønner og døtre som er akademikere, og presser ?

Hvor er respekten for dem som mennsker ?

Burde ikke en elev ha -rett- til skolegang, men slippe skoleplikt etter 7. klasse ?

En 14 åring som mislykkes med teorifag men heller vil bli bilmekaniker, kan ikke h*n få gå i en skole fra 8 klasse hvor over halvparten er bilfag og praksis ?

Ville vi ikke få gode bilmekanikere ? (Jeg er selv ikke så imponert over mekanikerstanden i landet)

Dette dreier seg om et fåtall, men som ødelegger for andre og seg selv.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/82124-skal-en-14-15-%C3%A5ring-tvinges/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei,

Han bør få den hjelp han trenger.

Samfunnet idag er så "teknisk avansert" at både gårdsdrift og mekanikerfag fordrer mer enn 7 års skolegang.

Å la folk "gå ut i verden" med 7 års skolegang er på mange måter å lage en "taper" (i gåseøyne) fordi han vil ikke kunne være fullt med i samfunnet.

Med vennlig

Ulv I Faarikaal

Hei,

Han bør få den hjelp han trenger.

Samfunnet idag er så "teknisk avansert" at både gårdsdrift og mekanikerfag fordrer mer enn 7 års skolegang.

Å la folk "gå ut i verden" med 7 års skolegang er på mange måter å lage en "taper" (i gåseøyne) fordi han vil ikke kunne være fullt med i samfunnet.

Med vennlig

>>Han bør få den hjelp han trenger.

Altså mer undervisning han ikke vil ha, og som han ikke lærer noe av ? 3 år til med faenskap og trass ?

>>Samfunnet idag er så "teknisk avansert" at både gårdsdrift og mekanikerfag fordrer mer enn 7 års skolegang.

Du er tydeligvis ikke bonde, 90% av jobben på en gård er ren håndkraft og maskinkjøring. Resten er for agronomer, men på en storgård er det behov mer enn et årsverk.

>>Å la folk "gå ut i verden" med 7 års skolegang er på mange måter å lage en "taper" (i gåseøyne) fordi han vil ikke kunne være fullt med i samfunnet.

Du regner de med kort skolegang som tapere, det er feil, mange eksempler på det motsatte og som gjorde det de helst ville og lyketes bra med det. Du har en tendens tl å sette mennesker i grupper og ta dem over en kam, det gjør skoleverket også. Fleksibiliteten i skolen er lik null. Det er bedre på landet, der bryter de lover rett som det er.

De beste snekkerne jeg vet om i dag VAR skoletapere til de fant det de helst ville og lyktes med det. Ingen kaller dem tapere i dag.

Gjest QuePasta

For å fungere i dagens samfunn, så er det en del ting man bør beherske., som f.eks. å kunne lese, skrive, regne, og ha en viss forståelse av hvordan samfunnet fungerer. Dette gjelder uansett om du skal bli mekaniker eller høyesterettsjustitiarius. Dette krever noen års skolegang, og noe av kunnskapen krever også en viss modenhet hos de som skal lære det.

Ved å "tvinge" de gjennom en allmen utdannelse et par år til, gir vi de større muligheter til selv å velge hva de ønsker å gjøre med livet sitt. Det ligger da faktisk en del respekt i det?

Ulv I Faarikaal

For å fungere i dagens samfunn, så er det en del ting man bør beherske., som f.eks. å kunne lese, skrive, regne, og ha en viss forståelse av hvordan samfunnet fungerer. Dette gjelder uansett om du skal bli mekaniker eller høyesterettsjustitiarius. Dette krever noen års skolegang, og noe av kunnskapen krever også en viss modenhet hos de som skal lære det.

Ved å "tvinge" de gjennom en allmen utdannelse et par år til, gir vi de større muligheter til selv å velge hva de ønsker å gjøre med livet sitt. Det ligger da faktisk en del respekt i det?

Lærerne er fortvilt over at det ikke finnes tilbud til en del elever. Det eneste de får er støtteundervisning. For noen er -det- løsningen, men de snakker jeg ikke om nå. Heller ikke de som rett og slett er LATE.

Lærerne selv ville blitt hoppende galde om det fantes tilbud til verstingene : en skole i hvert fylke med praktiske fag fra 7. klasse for de som er ekstremt teorisvake. De finnes, men elever må tenne på skolen og/eller banke opp mange lærere for å komme dit, terskelen er altså -alt- for høy.

Fra min tid på skolen kjenner jeg personlig tre gutter som ikke lærte -noe som helst- fra 7. til 9 og gikk rett ut i lære. De gikk i "hjelpeklasse" sammen med andre verstinger og var utstøtt på grunn av bråk. I den klassen nytta det ikke å lære noe, da alle bråkmakerne var samlet på et sted. Nesten alt som foregikk ble sabortert. De enste timene de likte av mekaniske fag. I en vanlig klasse kunne de ikke være, der hadde de for mange uvenner og laget for mye bråk. De tre kasta bort 2 år og masse av skolens og egne ressurser som kunne vært brukt mye mer fornuftig.

Gjest QuePasta

Lærerne er fortvilt over at det ikke finnes tilbud til en del elever. Det eneste de får er støtteundervisning. For noen er -det- løsningen, men de snakker jeg ikke om nå. Heller ikke de som rett og slett er LATE.

Lærerne selv ville blitt hoppende galde om det fantes tilbud til verstingene : en skole i hvert fylke med praktiske fag fra 7. klasse for de som er ekstremt teorisvake. De finnes, men elever må tenne på skolen og/eller banke opp mange lærere for å komme dit, terskelen er altså -alt- for høy.

Fra min tid på skolen kjenner jeg personlig tre gutter som ikke lærte -noe som helst- fra 7. til 9 og gikk rett ut i lære. De gikk i "hjelpeklasse" sammen med andre verstinger og var utstøtt på grunn av bråk. I den klassen nytta det ikke å lære noe, da alle bråkmakerne var samlet på et sted. Nesten alt som foregikk ble sabortert. De enste timene de likte av mekaniske fag. I en vanlig klasse kunne de ikke være, der hadde de for mange uvenner og laget for mye bråk. De tre kasta bort 2 år og masse av skolens og egne ressurser som kunne vært brukt mye mer fornuftig.

Det understreker vel egentlig bare viktigheten av å sikre at også disse får et godt og effektivt utdanningstilbud, slik at de lærer mest mulig selv, og ikke ødelegger for andre.

Annonse

Ulv I Faarikaal

Det understreker vel egentlig bare viktigheten av å sikre at også disse får et godt og effektivt utdanningstilbud, slik at de lærer mest mulig selv, og ikke ødelegger for andre.

Også disse, ja. Vi glemmer lett at det finnes elever som faller utenfor og ikke lar seg putte i vanlige bokser. Vi mistenker dem ofte for å være late og tvang er det eneste som virker, det er gameldags. Enda lenger tilbake trodde vi juling var det som skulle til. Nå begynner vi å skjønne at motivasjon er mer brukbart som middel.

Jeg kjenner flere ungdommer som går i spesielle opplegg der de har skole noen timer i uka, og arbeidserfaring resten av tiden, men dette er noen veldig få, ikke et valg alle får.

Hvis gutten er 15 skal han vel over i videregående skole fra høsten? Da kan han vel gå på jordbruksskole/skogbruksskole?

Det finnes også folkehøyskoler med dette fokuset.

mvh,

Gjest Persille

Det finnes jo skoler med alternativ undervisning...

På Holmlia skole i Oslo har de blant annet en motor-gruppe, en gårds-gruppe, og en kantine-gruppe. Disse gruppene er ikke rene klassetrinn, det er kombinerte grupper av elever fra 8. til 10. klasse. Her får de 12 timer praktisk arbeid i uken, og 18 timer teori. I teori-delen inngår jo også gym og sløyd og sånne fag som ikke er skriftlige, slik at det blir ikke 18 timer med "kjipe" fag.

Det fungerer ganske bra der, og jeg vet det er flere andre Oslo-skoler som snuser på å kopiere opplegget, nettopp av hensyn til slike elever, som ikke trives i, eller passer i, vanlig undervisningsopplegg.

Det er selvfølgelig vanskelig å sette karakterer på elver i disse gruppene, men de får tilrettelagt undervisning, og bestått i alle fagene de er tilstede i hvertfall, og det er jo et fremskritt for mange av dem. Noen barn er jo faktisk bare litt mindre begavet enn andre, og for disse er jo dette en gylden sjanse til å komme seg gjennom skolen med hodet hevet.

Kan jo være noe å foreslå for skolen der dere bor? Kanskje et samarbeid med en gård i nærheten eller noe?

Og nei, han bør ikke tvinges, for da fjernes jo all lyst til læring. Det gunstigste for alle er å finne en middelvei, noe både han og skolen kan "leve med".

Ulv I Faarikaal

Det finnes jo skoler med alternativ undervisning...

På Holmlia skole i Oslo har de blant annet en motor-gruppe, en gårds-gruppe, og en kantine-gruppe. Disse gruppene er ikke rene klassetrinn, det er kombinerte grupper av elever fra 8. til 10. klasse. Her får de 12 timer praktisk arbeid i uken, og 18 timer teori. I teori-delen inngår jo også gym og sløyd og sånne fag som ikke er skriftlige, slik at det blir ikke 18 timer med "kjipe" fag.

Det fungerer ganske bra der, og jeg vet det er flere andre Oslo-skoler som snuser på å kopiere opplegget, nettopp av hensyn til slike elever, som ikke trives i, eller passer i, vanlig undervisningsopplegg.

Det er selvfølgelig vanskelig å sette karakterer på elver i disse gruppene, men de får tilrettelagt undervisning, og bestått i alle fagene de er tilstede i hvertfall, og det er jo et fremskritt for mange av dem. Noen barn er jo faktisk bare litt mindre begavet enn andre, og for disse er jo dette en gylden sjanse til å komme seg gjennom skolen med hodet hevet.

Kan jo være noe å foreslå for skolen der dere bor? Kanskje et samarbeid med en gård i nærheten eller noe?

Og nei, han bør ikke tvinges, for da fjernes jo all lyst til læring. Det gunstigste for alle er å finne en middelvei, noe både han og skolen kan "leve med".

Jeg vet om det, og det er ganske nytt. Holmlia og Rosenholm skole har hatt et kjempestort innslag av problemelever, og har vel utløst ganske mange forsøksordninger. Skolen i Norge er befolket med forsøkskaniner. Første gang vi ser alternative ordninger med så mye praksis i forhold til "kjipe fag" men noen har tydeligvis innsett etter 20 år der ute at noe må gjøres. Jeg var på møte i forrige uke med skolefolk i Akershus fylke og representanter for tre alternative skoler i Akershus. Ble litt forskrekka over at det fantes så mange misfornøyde og malplasseterte elever og lærere. De etterlyste nye ordninger med tordenrøst og den vanlige dosen med klager på lønn og for lite bevilgninger. En privatskole drev billigere og med bedre resultater enn en hvilken som helst kommunal skole, lærerene tjente også to lønnstrinn mer.

Også overrasket at mange lokale skoler hadde så små klasser ?

Angela1365380318

Vi hadde en gutt i klassen som var akkurat som du beskriver på ungdomsskolen, løsningen ble at han ble omplasert fra skolen til en gård en dag i uken, da gikk alt så mye bedre for han. han så vel mer mening i det han gjorde en i å regne phytagaros og lese vilanden..

Han ble mye enklere etter at han begynte å jobbe denne ene dagen i uken, slik var det helt til han opplevde enda mer damatisk (hadde en turbolent familie historie) d a klikket han helt en dag på skolen, gikk amokk og da ble det bestemt at han ikke skulle gå der mer (?) han var heller omplasert på en annen "praktisk" bedrift resten av skoleåret og ble der til han kunne begynne på en yrkes utdanning (yrkesskole)

Det finnes en del alternative skoletilbud til ungdomsskoleelever. På "min" skole har vi en egen avdeling der elevene har mer praktiske fag enn vanlig, samt noe utplassering. Neon elever går der i flere år, andre er innom noen måneder før de vil tilbake til klassen sin.

En av mine 8. klassinger er utplassert to dager i uka, og en annen elev ved skolen er utplassert fire dager. At det er riktig i mange tilfeller er jeg ikke i tvil om - unger som er så lite motiverte klarer ikke å være i skolesammenheng uten at det blir mye bråk rundt dem.

Dessverre er det ikke lett å finne arbeidsgivere som vil ta i mot 14-åringer med atferdsproblemer, noe det kanskje ikke er så vanskelig å forstå. (i tillegg har jeg opplevd unger som har sagt nei til praksisplassen de har blitt tilbudt, for de skal ikke jobbe på bondegård/i barnehage/bilverksted osv, de skal nemlig jobbe i datafirma eller musikkbutikk!)

Ellers har vel foreldre ofte en tendens til å planlegge ei framtid for ungen sin som ikke alltid står i forhold til verken intellektuelt nivå eller sosialt nivå hos ungen.

Det er i alle fall viktig at vi gir de som absolutt ikke passer inn i skolen et annet tilbud, samtidig som vi skal passe oss for å bruke f.eks. utplassering som et middel for å bli kvitt ellers ressurskrevende elever.

Ulv I Faarikaal

Det finnes en del alternative skoletilbud til ungdomsskoleelever. På "min" skole har vi en egen avdeling der elevene har mer praktiske fag enn vanlig, samt noe utplassering. Neon elever går der i flere år, andre er innom noen måneder før de vil tilbake til klassen sin.

En av mine 8. klassinger er utplassert to dager i uka, og en annen elev ved skolen er utplassert fire dager. At det er riktig i mange tilfeller er jeg ikke i tvil om - unger som er så lite motiverte klarer ikke å være i skolesammenheng uten at det blir mye bråk rundt dem.

Dessverre er det ikke lett å finne arbeidsgivere som vil ta i mot 14-åringer med atferdsproblemer, noe det kanskje ikke er så vanskelig å forstå. (i tillegg har jeg opplevd unger som har sagt nei til praksisplassen de har blitt tilbudt, for de skal ikke jobbe på bondegård/i barnehage/bilverksted osv, de skal nemlig jobbe i datafirma eller musikkbutikk!)

Ellers har vel foreldre ofte en tendens til å planlegge ei framtid for ungen sin som ikke alltid står i forhold til verken intellektuelt nivå eller sosialt nivå hos ungen.

Det er i alle fall viktig at vi gir de som absolutt ikke passer inn i skolen et annet tilbud, samtidig som vi skal passe oss for å bruke f.eks. utplassering som et middel for å bli kvitt ellers ressurskrevende elever.

Mye fornuftig her, jeg har selv hatt elever utplassert i håndverksfag, og det har ikke vært lett alltid. De er veldig opptatt av at alt skal være gøy og variert.

Annonse

Problemet er at dersom vi lar han gjøre som han vil (og hvem skal bestemme hvem som får gjøre som de vil og ikke?) så kan han saksøke staten for masse penger for manglende utdannelse senere. Og han er for ung til å skrive fra seg muligheten for dette.

Ulv I Faarikaal

Problemet er at dersom vi lar han gjøre som han vil (og hvem skal bestemme hvem som får gjøre som de vil og ikke?) så kan han saksøke staten for masse penger for manglende utdannelse senere. Og han er for ung til å skrive fra seg muligheten for dette.

Ja. Ikke rart lærere er frustrerte over villstyringer som setter bukkebein, de må jo følge opp den gjenstridige kroppen.

Hva med alle de 13åringene som "bare er såååå lei av skolen"? Skal de bare slutte og angre på det etterpå? Tenk hvor dårlig grunnlag de har for å møte verden hvis de ikke en gang har ungdomsskolen! Videregående skole derimot, er valgfri. Og det er flere valgmuligheter.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...