Jeg er så fortvilet!!!!!

[Gjest alene du og jeg mitt barn]

jeg er så fortvilet!

Min samboer og jeg har bestemt oss for å flytte fra hverandre. etter 7 år og et barn sammen, men jeg klarer ikke å slå meg til ro med det.

Jeg er så fortvilet og redd for fremtiden, jeg er såret, sint, frustret. Det føles som om alt inni meg holder på å sprenge. jeg har en slik panikk i kroppen om at jeg aldri mer skal ligge inntil ham, spise middag med familien, feire koselig jul, etc etc...

Jeg føler meg så ensom og alene, og mest av alt at jeg ikke kan redde min datter fra den smerten hun nå vil oppleve.

Jeg fatter ikke hvordan jeg skal klare å komme meg videre. Hvordan jeg skal klare å begi meg ut i denne verden alene. Bare jeg og min datter.

Hvorfor måtte det ende slik? Skal jeg bli alene nå, resten av min tid? HVor møter man nye når man sitter igjen alene med en datter og full jobb.

Hvordan skal jeg klare å gi min datter nok? hvordan kan jeg påse at dette ikke ødelegger henne? Hva vil skje med henne nå? Min kjære datter?

Hva nå?

[Gjest ikke undertegnet]

Hei!

Mange tanker raser gjennom ditt hode nå og det er ikke rart! Du er i 1. fase av et samlivsbrudd og alt er vondt. Jeg vil anbefalle deg å snakke med en person som du stoler på og kan fortelle akkurat hvordan du har det. Og klarer du å gråte så gjør det! Sånn du har det akkurat idag og i tiden forover er det naturlig å tenke på hvordan dette skal gå... men det kommer til å gå bra! Samlivsbrudd skjer hver eneste dag, du er slett ikke alene. Selfølgelig er det trist når det er barne med i bildet, men er du sikker på at bruddet er definitivt? Husk kommunikasjon mellom partene er gull verdt og det er ikke alltid dette er så lett! Jeg ønsker deg lykke til! Forsøk å tenk konstruktivt i denne situasjonen. Det er ikke lett, men si til deg selv at jeg skal ikke la meg knekke av dette!!! Jeg er sterk og skal klare dette!

Lykke til! Er livet FOR kjipt snakk med legen din som kanskje kan hjelpe deg med et beroligende middel i en overgangsfase som fjerner "klumpen" og "suget" i magen hvis du har den følelsen da... (sobril. el.)

[Gjest k33]

Kjære du.

Dette blir en hard tid en stund fremover, men du klarer det og livet blir lysere etterhvert.

Mitt råd er å bruke datteren din som grunn til å stå på når alt blir tungt.

Jeg ble selv alene for snart seks år siden, dengang med to barn 3 1/2 måned og 3 1/2 år gamle. Ikke bil, ikke penger, ikke bolig.

Hadde et råtøft år, men det gikk sakte men sikkert fremover. I dag har jeg en ikke så fin, men gjeldfri bil, nyinnkjøpt hus, god kontakt med barnefar og to meget harmoniske og trygge barn.

Og jeg er slettes ikke unik på noen måte, så alt dette og mere til klarer du også.

Jeg hadde aldri klart det hvis ikke det var for de to barna mine, alt er gjort for dem og deres fremtid.

Prøv å hold god dialog med barnefar, oppretthold samvær mellom far og datter.

Bruk frihelger til å ta vare på deg selv og ditt.

Sett deg mål og jobb fremover med din datter i tankene.

En dag vil du være langt forbi dette, godt fornøyd med livet og med ei harmonisk og glad tulle.

Lykke til.

[Gjest erwin]

Barn blir mer "ødelagt" der det er dårlig forhold mellom foreldrene, enn de som har skilte foreldre.

At du treffer noen annen underveis, er jeg ganske sikker på.

Ta deg sammen, man kan da ikke opprettholde et dårlig forhold for å holde på fasaden?

[tullinen]

Barn blir mer "ødelagt" der det er dårlig forhold mellom foreldrene, enn de som har skilte foreldre.

At du treffer noen annen underveis, er jeg ganske sikker på.

Ta deg sammen, man kan da ikke opprettholde et dårlig forhold for å holde på fasaden?

Vi vet vel ikke hvor skadlig deres forhold var for ungene. Er jo veldig trist om hun elsker han Herr Snusfornuft

[Gjest erwin]

Vi vet vel ikke hvor skadlig deres forhold var for ungene. Er jo veldig trist om hun elsker han Herr Snusfornuft

Det var ikke akkurat savnet av han, som var hovedtemaet i hennes innlegg, så det var et dårlig argument fra din side..

Følelsen hennes er sikkert ekte nok, men den er irrasjonell, derfor trenger hun litt input fra noen som har opplevd en lignende situasjon, og som tror at sunn fornuft er riktig "verktøy" for å gjennomføre det hun står fore.

Jeg blir opprørt av småfeige folk som suser videre i et dårlig ekteskap, bare for å holde på fasaden, og leve på en løgn.

[Gjest alene du og jeg mitt barn]

Hei

Jeg elsker ham enda og vil alltid elske ham. Et liv uten ham virker er for meg som en uholdbar tanke, men jeg vet at det er en realitet og må forholde meg til det.

Vi skal gjøre alt som står i vår makt for å gjøre dette så smertefritt som det er mulig for vårt barn.

Vi har ikke levd på en løgn, vi har ikke vært opptatt av å holde en falsk fasade. Vi er glade i hverandre og har prøvd til det lengste med å få dette til å fungere, både for oss selv, men mest for vår datter. - Selvfølgelig!

Selvfølgelig prøver vi i det lengste med å få forholdet til å fungere da det er et barn med i bildet. Vi tar ikke lett på slike ting, og har kjempet for henne og oss.

Jeg føler at vi skulle ha prøvd mer, men han setter grensen og kanskje han har rett i det, kanskje ikke.

Så dette er et savn for ham og livet vi delte i sammen. Det er ikke bare han jeg mister, men hele hans familie, venner etc. Det er et liv som har vært der i 7 år. Det kaster man bare ikke lett fra seg. Slik er det med ham også. Han mister min familie og mine venner. Og det er tungt, og det er trist, og det er lov å sørge og skrike og føle at verden er et jævlig sted å være.

Men en dag vet man at nå må man gå videre, men til den dagen skal jeg gråte skrike og synes litt synd på meg selv også, for det er det. Det er litt synd på meg! På min eks og ikke minst vår datter.

Så jeg skriker med god samvittighet og tar meg sammen en annen dag!!!!

[Gjest k33]

Hei

Jeg elsker ham enda og vil alltid elske ham. Et liv uten ham virker er for meg som en uholdbar tanke, men jeg vet at det er en realitet og må forholde meg til det.

Vi skal gjøre alt som står i vår makt for å gjøre dette så smertefritt som det er mulig for vårt barn.

Vi har ikke levd på en løgn, vi har ikke vært opptatt av å holde en falsk fasade. Vi er glade i hverandre og har prøvd til det lengste med å få dette til å fungere, både for oss selv, men mest for vår datter. - Selvfølgelig!

Selvfølgelig prøver vi i det lengste med å få forholdet til å fungere da det er et barn med i bildet. Vi tar ikke lett på slike ting, og har kjempet for henne og oss.

Jeg føler at vi skulle ha prøvd mer, men han setter grensen og kanskje han har rett i det, kanskje ikke.

Så dette er et savn for ham og livet vi delte i sammen. Det er ikke bare han jeg mister, men hele hans familie, venner etc. Det er et liv som har vært der i 7 år. Det kaster man bare ikke lett fra seg. Slik er det med ham også. Han mister min familie og mine venner. Og det er tungt, og det er trist, og det er lov å sørge og skrike og føle at verden er et jævlig sted å være.

Men en dag vet man at nå må man gå videre, men til den dagen skal jeg gråte skrike og synes litt synd på meg selv også, for det er det. Det er litt synd på meg! På min eks og ikke minst vår datter.

Så jeg skriker med god samvittighet og tar meg sammen en annen dag!!!!

Hei igjen.

Du har lov til å lide og synes synd på deg selv. La deg få lov til det du.

Husk at det noen ganger lar seg gjøre å fortsette om ikke som venner så i et godt forhold.

Det er således ingen grunn til at dere begge skal miste så mye.

Pappan til barna mine og jeg slet en forferdelig lang tid, men jeg hadde kontakt med flere i hans familie.

Min familie har heller ikke slått hånda av ham.

I dag er vi veldig på god fot, og kan hvis vi ønsker omgåes uten problemer i begge familier. Dvs, den kontakta vi eventuellt ikke har med noen av dem har å gjøre med egene valg og ikke bruddet.

Dette kan gå bedre enn ventet...tross alt. Men ingen skal ta fra deg sorgperioden, bare ikke la den knekke deg.

Lykke til.

[Gjest alene du og jeg mitt barn]

Hei igjen.

Du har lov til å lide og synes synd på deg selv. La deg få lov til det du.

Husk at det noen ganger lar seg gjøre å fortsette om ikke som venner så i et godt forhold.

Det er således ingen grunn til at dere begge skal miste så mye.

Pappan til barna mine og jeg slet en forferdelig lang tid, men jeg hadde kontakt med flere i hans familie.

Min familie har heller ikke slått hånda av ham.

I dag er vi veldig på god fot, og kan hvis vi ønsker omgåes uten problemer i begge familier. Dvs, den kontakta vi eventuellt ikke har med noen av dem har å gjøre med egene valg og ikke bruddet.

Dette kan gå bedre enn ventet...tross alt. Men ingen skal ta fra deg sorgperioden, bare ikke la den knekke deg.

Lykke til.

for fin tilbakemelding.

Jeg håper det ordner seg for oss. Jeg lever i et vakum, men forhåpentligvis så får jeg glede i livet igjen. Selv om jeg syntes at alt ser sort ut nå.......