Det vondeste en kan gjøre mot en annen...

[Gjest Eizoze]

føler med deg og ønsker deg lykke til... men husk, det viktigste er at du kan leve med deg selv...

:-)

Det er kanskje litt viktig at den bedratte kan leve med seg selv også?

[Gjest hvordan kunne jeg?]

Det er kanskje litt viktig at den bedratte kan leve med seg selv også?

Det er det, jeg vil ikke såre ham. Men dette kan jeg ikke ta tilbake... Jeg vil ikke fortelle ham det, men synes allikevel det er bedre om han får vite det av meg enn noen andre. Allikevel er det en liten egoistisk djevel på skulderen min akkurat nå som sier at vi kan gå videre uten at han eller noen andre ann de som allerede vet får vite det...

[Zirine]

Her er vel resultatet viktigere enn motivasjonen.

Det er fint du kan gi henne garantier om et resultat - det kan nemlig ikke jeg. Det eneste jeg vet er at det kan lønne seg å vite på hvilken grunn man bygger huset - før man setter igang. Så vet man hvor mye det tåler når skjelvene og uværet kommer .... for det kommer, så mye vet vi alle.

[Gjest Eizoze]

Det er fint du kan gi henne garantier om et resultat - det kan nemlig ikke jeg. Det eneste jeg vet er at det kan lønne seg å vite på hvilken grunn man bygger huset - før man setter igang. Så vet man hvor mye det tåler når skjelvene og uværet kommer .... for det kommer, så mye vet vi alle.

Dersom du leste innleggene ikke påstår jeg vet hva som er det beste i dette tilfellet...

Imotsetning til visse andre.

[conan]

Slikt skjer, snakk med fetteren og finn ut hva han tenker, og hold om mulig kjeft.

Det største problemet her er at det er så mange som vet, og da kommer slikt ofte ut. Dersom det er sannsynlig, bør du være den som forteller det til kjæresten din...

[Zirine]

Dersom du leste innleggene ikke påstår jeg vet hva som er det beste i dette tilfellet...

Imotsetning til visse andre.

"Her er vel resultatet viktigere enn motivasjonen."

Hva er resultatet?

Hva sa jeg han kom til å gjøre hvis hun fortalte sannheten?

[Gjest Eizoze]

Det er det, jeg vil ikke såre ham. Men dette kan jeg ikke ta tilbake... Jeg vil ikke fortelle ham det, men synes allikevel det er bedre om han får vite det av meg enn noen andre. Allikevel er det en liten egoistisk djevel på skulderen min akkurat nå som sier at vi kan gå videre uten at han eller noen andre ann de som allerede vet får vite det...

Jeg tror det er lettere å forstå hvorfor du valgte å ikke si noe, enn å akseptere at du var utro i første omgang.

Du får tenke gjennom hvordan han vil reagere også. Kommer han til å gå inn i en livslang depresjon, eller vil han riste det av seg i løpet av noen måneder? Slike ting kan jo også spille inn i vurderingen.

[Gjest Eizoze]

"Her er vel resultatet viktigere enn motivasjonen."

Hva er resultatet?

Hva sa jeg han kom til å gjøre hvis hun fortalte sannheten?

Du snakket om dårlige unnskyldninger og å gjøre ting for å få god samvittighet. Jeg ville bare påpeke at årsaken til at man gjør ting, kanskje ikke er så viktig som resultatet av handlingene.

Hva resultatet faktisk blir vet vel ingen av oss, er jeg redd.

[Gjest raitatti]

SI DET!

Han måtte ha merket NOE? Sikker på at du virkelig gjorde noe? Er hun egentlig en god venninne? RYDD OPP istedet for å ro deg unna med å prøve å "tette igjen" hullene (fetteren din, venninna di) - du kommer til å være konstant stresset, redd for at det skal komme for en dag. Ja kan hende vil han ikke ha deg mer, men da var det ikke meningen heller!

[Gjest papirtiger]

Jeg syns du skal fortelle han det.

Du sier i tråden at du heller går fra han, i stedet for å fortelle han det. Hva har du da å tape på å fortelle det til han?

Dessuten, hvis du gjør det slutt nå, så er sjansene for at noen tør å fortelle han at du var utro mye større. Og det vil i hvert fall såre han VELDIG:

Å leve på en slik løgn tror jeg blir altfor vanskelig.

Og nei, du er ikke et forferdelig menneske. Du er et menneske, og mennesker gjør feil. Ikke hør på de som kaster stein i glasshus.

[Gjest Håkki]

Slikt skjer, snakk med fetteren og finn ut hva han tenker, og hold om mulig kjeft.

Det største problemet her er at det er så mange som vet, og da kommer slikt ofte ut. Dersom det er sannsynlig, bør du være den som forteller det til kjæresten din...

Endelig et fornuftig råd.

Hun har to valg:

1. Om hun er rimelig sikker på at det ikke kommer ut, kan hun holde kjeft og ta samvittighetskvalene som en "mann". Han vil være lykkelig uvitende.

2. Om hun tror det kommer ut, _må_ hun si fra til han. Og ta det derfra.

[Gjest hvordan kunne jeg?]

Jeg syns du skal fortelle han det.

Du sier i tråden at du heller går fra han, i stedet for å fortelle han det. Hva har du da å tape på å fortelle det til han?

Dessuten, hvis du gjør det slutt nå, så er sjansene for at noen tør å fortelle han at du var utro mye større. Og det vil i hvert fall såre han VELDIG:

Å leve på en slik løgn tror jeg blir altfor vanskelig.

Og nei, du er ikke et forferdelig menneske. Du er et menneske, og mennesker gjør feil. Ikke hør på de som kaster stein i glasshus.

Når jeg sier at jeg ikke vil fortelle ham det, går det på at jeg ikke vil såre ham dobbelt.

Hvis jeg velger å gå, kommer jeg jo til å si at jeg har vært utro, en slags forklaring fortjener han jo. Men hvorfor skal han få vite at jeg har ligget med fetteren hans mens han selv sov ved siden av? Det ville såre ham mer enn hva jeg kunne få til "bare" ved å ha vært utro. Er det ikke nok at jeg er kvalm over meg selv, om ikke han skal få enda noe å forholde seg til?

Å ha vært med en i familien hans, en som han ser ganske ofte, som står ham ganske nær... Det er min byrde å bære - ikke hans.

Hvis jeg går, vil han være såret og forvirret - kanskje fortvilet i en stund, men han kommer over det, meg vil han glemme. Men hvis jeg forteller det, kommer hver eneste familiesammenkomst til å være et helvete for ham, han vil aldri kunne glemme det...

Okey, det kan hende jeg overvurderer min betydning. Jeg vil bare ikke såre ham mer enn jeg må...

[Gjest hvordan kunne jeg?]

SI DET!

Han måtte ha merket NOE? Sikker på at du virkelig gjorde noe? Er hun egentlig en god venninne? RYDD OPP istedet for å ro deg unna med å prøve å "tette igjen" hullene (fetteren din, venninna di) - du kommer til å være konstant stresset, redd for at det skal komme for en dag. Ja kan hende vil han ikke ha deg mer, men da var det ikke meningen heller!

Ikke min fetter, HANS fetter. Ikke at det gjør det bedre, men det gjør det i alle fall litt mindre ekkelt...

[Gjest papirtiger]

Når jeg sier at jeg ikke vil fortelle ham det, går det på at jeg ikke vil såre ham dobbelt.

Hvis jeg velger å gå, kommer jeg jo til å si at jeg har vært utro, en slags forklaring fortjener han jo. Men hvorfor skal han få vite at jeg har ligget med fetteren hans mens han selv sov ved siden av? Det ville såre ham mer enn hva jeg kunne få til "bare" ved å ha vært utro. Er det ikke nok at jeg er kvalm over meg selv, om ikke han skal få enda noe å forholde seg til?

Å ha vært med en i familien hans, en som han ser ganske ofte, som står ham ganske nær... Det er min byrde å bære - ikke hans.

Hvis jeg går, vil han være såret og forvirret - kanskje fortvilet i en stund, men han kommer over det, meg vil han glemme. Men hvis jeg forteller det, kommer hver eneste familiesammenkomst til å være et helvete for ham, han vil aldri kunne glemme det...

Okey, det kan hende jeg overvurderer min betydning. Jeg vil bare ikke såre ham mer enn jeg må...

For å være litt kynisk.

Du har allerede vært utro, og nå skal du bestemme at det er slutt mellom dere to?

La han ta den avgjørelsen. Er han virkelig glad i deg kan han kanskje tilgi.

[mrxx]

Sånt skal ikke skje det, finito. Jeg trodde ikke det KUNNE skje meg. Jeg mener - tenk deg den skikkeligste, mest pliktoppfyllende, mest sjenerte, minst festlige, grå personen du vet om... det er ikke usannsynlig at denne personen er meg. Allikevel går jeg hen og gjør dette...

Jeg er antakelig for feig til å fortelle ham det, men det er drepen. Utrolig effektiv slankekur, men anbefales ikke.

Jeg elsker samboeren min. Jeg fatter ikke at jeg kunne gjøre dette. Og med ham snorkende ved siden av - what is up with that? Well, something was up - that's for sure; spørsmålet under all denne galgenhumoren er vel: kan jeg regne med at fetteren - som meg - antok at det bare var en drøm? Hvor sannsynlig er det at han fikk tårnet i giv akt uten å huske det?

Jeg mener, han oppførte seg som vanlig mot meg dagen etter. Jeg oppførte meg som vanlig mot ham, fikk jo ikke klarhet i sakene før venninna mi "filled me in" senere på kvelden.

Jeg er ikke redd for at kjæresten min skal bli forbannet. Men at han ville bli såret, det vet jeg... Egentlig skulle ønske at han ville skjelle meg ut etter noter... Det verste er allikevel å såre ham. jeg tror ærlig talt at jeg ville takle et brudd bedre enn å fortelle ham det. For hvor lenge kan jeg holde kjeft? Hver eneste gang han ser på meg, brenner jeg av skam - inne i meg sier jeg "jeg lå med x", jeg får det bare ikke ut...

Jeg gjør meg selv kvalm. For første gang i livet mitt har jeg det bra - med kjæresten, med venner, på jobb, med studier... Og så går jeg hen og gjør noe sånt...

Jeg har aldri forstått utroskap - sant og si forstår jeg det ennå ikke. Men jeg forstår imidlertid at det ikke trenger å bety noe. Og at jeg skulle gjort hva som helst for å ha det ugjort.

Etter som jeg har forstått har han fylt deg med sæd? Da vil han tilfelle huske dette, ikke nok med han klarte å få stå, men han klarte å få det til å gå også. Det er nok ingen tvil om at han husker det, det er jeg rimelig sikker på.

Jeg forstår veldig godt fortvilelsen din.

[naiv]

Når du har slike voldsomme samvittighetskvaler, så bør du fortelle det til ham. Din unnskyldning er at du nærmest var i bevisstløs tilstand, og verken har følt noe for den andre, eller husker noe av det. Da det var flere tilstede, så kommer som regel slikt frem i lyset uansett.

[Zirine]

Slikt skjer, snakk med fetteren og finn ut hva han tenker, og hold om mulig kjeft.

Det største problemet her er at det er så mange som vet, og da kommer slikt ofte ut. Dersom det er sannsynlig, bør du være den som forteller det til kjæresten din...

"Det største problemet her er at det er så mange som vet, og da kommer slikt ofte ut. Dersom det er sannsynlig, bør du være den som forteller det til kjæresten din..."

Hvis du mener det er det største problemet, så må jeg si at du har et underlig syn på ting ...

[SierDuDet]

Jeg er enig med naiv. Synes hun sa det bra.

Dette vil rimelig sikkert komme fram i lyset, og det er langt bedre at han hører det fra deg enn fra andre.

Lykke til.

[Gjest ZombieBob]

Jeg er enig med naiv. Synes hun sa det bra.

Dette vil rimelig sikkert komme fram i lyset, og det er langt bedre at han hører det fra deg enn fra andre.

Lykke til.

Hvorfor er det langt bedre?

[SierDuDet]

Hvorfor er det langt bedre?

Fordi hun da er ærlig mot han, og kan vise han hvor mye hun angrer, noe hun tydligvis gjør.

Det blir for tynt å si at man angrer når han finner det ut om et halvt år, uten å ha ant noe som helst.

Forstår du?