når mannen din er utbrent

[Gjest elskermannenmin]

Hva gjør man når ektefellen er ubrent. Når han legger seg 2 timer etter han er kommet hjem fra jobb for å sove helt til neste morgen. Når alt som dreier seg om hjemmesfæren blir mitt ansvar. Når det er jeg som må motivere og være den som er i godt humør. Som aldri kan gi opp for det kan man jo ikke når man har barn.Når helsen er dårlig p.g.a.dårlig kost hold , ingen trening og mye overtid.

Når behovet for en å prate med er sterkt og mannen din ikke har overskudd. Når man har sett at det må komme et "krasj" men ingenting blir gjort.

På den andre siden er mannen din verdens beste pappa. Der er han i sitt ess. Han gir av seg selv og lærer barnet å utrykke seg om følelser og ellers er kjempetopp. dette sier jeg , ikke for å støtte men fordi det er sant.

Når han enkelte ganger er så flinkt til å gjøre små ting som virkelig gleder. Når han er generøs og forståelsesfull, men alikevel..utbrent.

Jeg ser at dette ikke er bra, men det er vanskelig å få formidlet dette. Selv om jeg har sagt at vi ønsker å ha han sammens med oss resten av livet

At han må tenke på hva han ønsker ut av livet; er karriere verdt alt?

Jeg skjønner mannen min veldig godt. det er ikke lett i dagens arbeidsmarked. derfor presser jeg ikke mannen min hjemme og forsøker å oppmuntre han til å gjøre noe han har glede av.

Jeg har spurt om han kanskje innerst inne ikke er tilfreds med oss. Da er det greit, da skal jeg gå og han skal ikke være redd for å miste kontakt med barnet da jeg alltid har sagt at delt omsorg er en selvfølge , eller at barnet rett og slett kan bo hos han hvis det er det beste for barnet.Men det er ikke det som er problemet sier han.

mitt dilemma er; hvor lenge kan jeg leve på denne måten selv om jeg

[søkende]

Hei.

Det er trist at mannen din virker utbrendt. Det blir vist fler og fler av dem i disse tider. Det er ikke stort du får gjort hvis han ikke innser dette selv. En dag møter han nok "veggen", og må gjøre noe med det. Hvis du klarer å fortsette med å være støttespiller på hjemmefronten, er det strålende! Pass bare på at ikke du blir utbrent:)

Husk at du lovte i gode og onde dager. Neste gang kanskje det er du som har det kjipt, og han må trå til ekstra. Han gjør det ikke med vilje vet du.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei "elskermannenmin"!

Jeg forstår at du er på jakt etter råd for din rolle som "pårørende" ektefelle til en utbrent ektefelle.

Det er nok flere grader av utbrenthet. Du sier ikke om han er, delvis, sykmeldt? Slik du beskriver din manns plager, virker det som om han er forbi det stadiet at han orker å snakke om sin utbrenthet. Og det setter jo deg i en vrien posisjon.

For å klare å holde ut merbelastningen hjemme, til

din mann er på opptur igjen, ville jeg gjøre noe aktivt ved å sette fokus på saken. Jeg tror ikke det er galt å "bry" seg positivt om den en elsker.

Du kan varsle mannen din at du har behov for å avklare spørsmål knyttet til hans utbrenthet og hva det betyr for deg. Foreslå å samtale en kveld, f.eks.om en uke, slik at han evt. kan forberede seg.

P.s Kan det handle om at mannen din trenger å prioritere på nytt de antall timer han har til disp.i døgnet?

[Gjest Daniela]

Hei.

Det er trist at mannen din virker utbrendt. Det blir vist fler og fler av dem i disse tider. Det er ikke stort du får gjort hvis han ikke innser dette selv. En dag møter han nok "veggen", og må gjøre noe med det. Hvis du klarer å fortsette med å være støttespiller på hjemmefronten, er det strålende! Pass bare på at ikke du blir utbrent:)

Husk at du lovte i gode og onde dager. Neste gang kanskje det er du som har det kjipt, og han må trå til ekstra. Han gjør det ikke med vilje vet du.

Jo flere innlegg jeg leser, jo gladere er jeg for at jeg er single!!

:_)

[dewey]

Jo flere innlegg jeg leser, jo gladere er jeg for at jeg er single!!

:_)

Det skjønner jeg godt - ikke fortsett å være glad for det!!!

Har selv hatt det nesten sånn som hun beskriver her (bare at det var depresjon - "umulig" å leve med!), og det er SÅ ødeleggende. Hadde jeg ikke hatt barn hadde jeg vært lykkelig singel selv også!

[supernullet]

Jo flere innlegg jeg leser, jo gladere er jeg for at jeg er single!!

:_)

Jeg ville nok ikke vært glad for å være singel for lenge. Det har jeg erfart. Selv om mange har samlivs problemer så har de i det minste noen å dele livet med. Problemer er til for å løses. Spørsmålet mitt er hvordan jeg kan møte noen jeg vil dele livet med. Inntil da kan jeg lese om problemer folk har og håpet jeg er mer rustet til å takle problemer (selv om jeg er temmelig sikker man må erfare for å lære i mange slike spørsmål).