Urolige nerver..

[Gjest beate74]

Ringte til min sjef idag og fortalte at jeg er gravid. Må fortelle det tidlig på jobb siden gravide må fritas fra noen arbeidsoppgaver. Jeg er sykemeldt ut neste uke siden vi har vært gjennom mye siste årene for å bli gravid og dessuten har jeg hatt småblødninger.

Fikk absolutt ingen forståelse fra sjefen. -Er det liv laga så er det liv laga og ingen ting å legge seg og ta det med ro for, fikk jeg til svar.

Prøvde å si at det vært tøft psykisk siste to åren med gjentatte IVF-behandlinger og at jeg ble litt i ubalanse når jeg plutselig fikk to blå+ at jeg er bekymret over blødning.

Føler at det blir lenge til jeg utdyper mitt privatliv neste gang for min overordnede.

Andre UFB-ere som har lyktes å få det til: Hvordan var/er de første ukene? Jeg går stadig på toaletten og sjekker om der er blod og det er det første jeg gjør på morgenen. Har problemer å skjønne at dette er sant. Venter også spent på to HCG-prøver som jeg fikk tatt i uken, kun for å roe nervene.

Heldigvis har jeg en flott fastlege som jeg hatt siste seks årene og som i sin tid henviste oss til utredning. Hun hadde full forståelse for bekymring og uro og foreslo en sykemelding til ting er litt mere klarlagt og jeg i balanse.

[Zantippe]

En sykemelding vil nok hjelpe litt på, ja.

I hvert fall med tanke på holdningen hos sjefen din. Fy 'a meg!

Jeg håper for din del du finner roen og blir raskt trygg på at du er gravid og at du forblir det i mange (lange) uker og måneder fremover.

Selv har jeg vært MYE usikker og redd og jeg har i tide og utide løpt til lege for å få forsikringer om at alt står bra til. Så jeg skjønner godt hvordan du har det nå.

Vi ufb-ere sliter nok ekstra med å føle oss på trygg grunn?

Nå er tilstanden blitt mye bedre. Jeg er fortsatt usikker på om alt står bra til - men når de teite tankene kommer klemmer jeg litt ekstra hardt på magen min så babyen viser tegn til liv og begynner å sparke!!!

Med ønske om at du får bukt med bekymringene,

hilsen

[Nord-Trønder]

Kjenner meg godt igjen i dine "urolige nerver", og jeg slår et slag for ukentlige ultralyder for gravide ufb'ere!

I dag rundet vi 12 uker (phu...) og det markeres med et bedre måltid i kveld. Da skal man kunne senke skuldrene og slappe av, men vi greier ikke helt det vi. Rundt 12 uker forsvinner jo gjerne en del av de symptomene en har hatt også, og det gjør ikke situasjonen bedre: Er det noen der inne? Og ikke minst - hvordan i all verden er det MULIG at det kan være noen der inne? Vi hadde nemlig mistet troren på at det var mulig når miraklet skjedde. Undringen rundt hvordan dette verdens største mirakel er mulig slipper nok ikke tak i oss ufb'ere. Som den vordende og så smått begynnende stolte far sa i morges - enn om det blir barn av dette? Ja, si det? Mulighetene må i alle fall anses å være større enn på lenge!!!

Gratulerer med miraklet og lykke til med de neste uker og måneder! Ønsker også sjefen din en riktig god jul, og måtte dere ansatte gå sammen om et eksemplar av en av de utallige lederutviklingsbøker som er å få kjøpt som julegave til ham!

PS. Det hjelper godt med en tidlig ultralyd!!

[Gjest veronica74]

Håper du ikke lar sjefen din ødelegge disse dagene for deg! Du skal ikke være nødt til å gå å tenke på det oppi alt av bekymringer og følelser du har nå! Sjefen din kunne trengt seg et kurs i medfølelse og medmenneskelighet!

Prøv å tenk positivt og plei godt med deg selv. Unn deg litt ekstra oppvartning :-)

Du fortjener det!!!

Lykke til!!! Tenker på deg!

Klem fra