Manglende lyst!

[leana]

Hei!

Jeg har vært sammen med typen min i 5 år nå.

Vi hadde et flott sexliv, før sønnen min ble født. Nå skal det sies at jeg ble gravid etter bare 6 måneder.

Etter en stund som samboere ble det mye krangling og diskusjoner.

Jeg føler at jeg har gått uavbrutt å maset og hakket på han om bla husarbeid og økonomi. Jeg har brukt mye tid på å irritere og bekymre meg, og det har ført til at jeg ikke har det minste lyst på forloveden min når han prøver seg. Han er en ganske likeglad type, som mener at alt ordner seg til slutt og mener at det er bortkastet tid å bekymre seg. Skulle ønske jeg tenkte litt i de baner...

Føler meg nok misforstått og ikke tatt hesnyn til. Jeg er vel vitende om at jeg kommunisrer dårlig med han(håper i det lengste at han skal forstå hva jeg tenker og mener, og det er ganske vanskelig!).Han vil heller ikke snakke om disse tingene.

Det dårlige forholdet har resultert i at han har vært utro med ei jeg kjenner. Jeg valgte å ta han tilbake etter dette, fordi jeg vet at han egentlig ike er slik og er ganske sikker på at han ikke kommer til å gjøre et igjen.

Jeg har tatt dette ganske tungt, vært deprimert og har plutselig fått magesår.

Jeg sliter mye med tankene rundt denne utroskapen, og dette hjelper ikke mye på sexlivet vårt nå.

Under sexakten får jeg ofte bilder av henne og kjæresten min, i alle mulige stillinger.

I tilegg sammenligner jeg med henne og tenker selvfølgellig at hun må være penere og bedre i senga osv siden han valgte meg bort, ved å ha sex med henne..Min egen dårlige selvfølelse gjør at jeg tar dette personlig.

Dessuten føler jeg at det er nedlatende å forføre han etter det han har gjort, han fortjener det liksom ikke, Jeg føler meg såååå dum siden han ikke kunne sette nok pris på meg til å være trofast eller iallefall være ærlig om utroskapen.

For samboeren min er sex veldig viktig, naturlig nok. Han har lyst hele tiden!

Jeg for min del vil ha mer omsorg og forståelse.

Vet at vi kanskje må møtes på halvveien, men det er bare så jævlig trist å ha sex med han og hele tiden tenke på at han kysser og har sex med en annen, en jeg kjenner og som liksom har vært en venninne i 18 måneder.

Etter å ha visst dette i 8 måneder, sliter jeg fremdeles mye, og er redd vi har havnet i en ond sirkel med dårlig stemning og lite sex.

Skulle ønske det fantes en enkel løsning på dette. Hadde jeg trodd at jeg kunne fått det bedre uten han, så hadde jeg gjort det slutt.

Han er veldig lite flink til å snakke om følelser, og vil absolutt ikke snakke om utroskapen, men aller helst glemme den aldri snakke om den igjen.

Og det klarer ikke jeg!

Jeg føler jo at jeg ikke kjenner min samboer, siden han kunne finne på å gjøre noe sånt mot meg...

Livet er jaggu ikke lett du...

Noen i samme situasjon?

Noen gode råd?

Familieveiledning?

[Fransiscka]

Jeg må si jeg kjenner meg igjen når det gjelder manglende lyst. Jeg har tatt tilbake mitt barns far, etter et brudd på ett års tid. Rart hvordan man savner mennesker man har delt år med. Men problemene er vel som før, egentlig. den evige krangel om hus og hjem, og økonomi. Jeg føler meg for utslitt til å ha sex, føler meg for irritabel fordi han ser så lett på alt, og ikke orker ta del.

Når det gjelder utroskap, har han heldigvis aldri vært meg utro, og det må være fryktelig vanskelig og trist slik du har det. Ikke minst når det er barn med i bildet.

Nå venter dere gjerne kanskje nummer to? Jeg er veldig spent på hvordan det vil gå da. mange menn blir helt oppslukte, mens noen har lettere for å bli utro mot sin kvinne, fordi hun kanskje er mer irritabel, og har mindre lyst?

På en annen side fører kanskje barnet dere tettere sammen..?

Jeg ønsker deg all lykke til. La oss få håpe hvordan det går, da

Masse hilsner,

[moniq]

Jeg må si jeg kjenner meg igjen når det gjelder manglende lyst. Jeg har tatt tilbake mitt barns far, etter et brudd på ett års tid. Rart hvordan man savner mennesker man har delt år med. Men problemene er vel som før, egentlig. den evige krangel om hus og hjem, og økonomi. Jeg føler meg for utslitt til å ha sex, føler meg for irritabel fordi han ser så lett på alt, og ikke orker ta del.

Når det gjelder utroskap, har han heldigvis aldri vært meg utro, og det må være fryktelig vanskelig og trist slik du har det. Ikke minst når det er barn med i bildet.

Nå venter dere gjerne kanskje nummer to? Jeg er veldig spent på hvordan det vil gå da. mange menn blir helt oppslukte, mens noen har lettere for å bli utro mot sin kvinne, fordi hun kanskje er mer irritabel, og har mindre lyst?

På en annen side fører kanskje barnet dere tettere sammen..?

Jeg ønsker deg all lykke til. La oss få håpe hvordan det går, da

Masse hilsner,

Hei!

Det høres ut som dere sliter dere og ja!!!

Vi har faktisk vært på familirådgivningskontor i dag, og jeg har litt blandede følelser etter dette. Fikk blant annet bekreftet det jeg har hatt mistanke om i ett år, typen har vært utro...

Hva som kommer ut av dette møtet , må jeg si jeg er spent på. Det var han som ville gå på dette rådgivningsgreiene, fordi han klarer ikke og se noe felles framtid for oss.

Så vil jo tiden vise.

Når det gjelder dere, anbefaler jeg dere og prøve ut dette, det kan komme mye både av godt og vondt ut av det, men det er absolutt værdt et forsøk...

Lykke til:-)

[Berthold Grunfeld, professor i psykiatri]

Ja, gjerne familierådgivning, men jeg er ikke sikker på at det kommer så mye ut av det, annet enn at du kanskje blir mer klar over hvorvidt dette forholdet mellom dere er liv laga.

Dine reaksjoner er typiske og helt normale for kvinner som er blitt bedratt av sine samboere. Bitterhet, sinne, tap av eget selvbilde, følelsen av å være lite tess siden han har valgt å satse på en annen jente i senga.

Tiden får vise om dere kan utvikle et brukbart forhold igjen. Jeg er dessverre nokså skeptisk, men man vet aldri. Kanskje hender det et under.

[Berthold Grunfeld, professor i psykiatri]

Jeg må si jeg kjenner meg igjen når det gjelder manglende lyst. Jeg har tatt tilbake mitt barns far, etter et brudd på ett års tid. Rart hvordan man savner mennesker man har delt år med. Men problemene er vel som før, egentlig. den evige krangel om hus og hjem, og økonomi. Jeg føler meg for utslitt til å ha sex, føler meg for irritabel fordi han ser så lett på alt, og ikke orker ta del.

Når det gjelder utroskap, har han heldigvis aldri vært meg utro, og det må være fryktelig vanskelig og trist slik du har det. Ikke minst når det er barn med i bildet.

Nå venter dere gjerne kanskje nummer to? Jeg er veldig spent på hvordan det vil gå da. mange menn blir helt oppslukte, mens noen har lettere for å bli utro mot sin kvinne, fordi hun kanskje er mer irritabel, og har mindre lyst?

På en annen side fører kanskje barnet dere tettere sammen..?

Jeg ønsker deg all lykke til. La oss få håpe hvordan det går, da

Masse hilsner,

Det er ganske ofte slik det ender. Man flytter sammen igjen av mange ulike grunner, ensomhet, savn etter å ha en å snakke med, pluss mange praktiske forhold og hensyn.

Men bare unntaksvis blir sexlivet bedre enn det var, dessverre. Paret faller fort tilbake i det gamle sporet. Menneskers atferdsmønster ender seg ikke så lett, i hvert fall ikke når man er kommet opp i en viss alder.

[Gemini]

Kanskje en ide å legge dette inn på samlivs-forum også, for å få flere svar... :-)

Lykke til - håper det ordner seg!

[Dorff]

Jeg må si jeg kjenner meg igjen når det gjelder manglende lyst. Jeg har tatt tilbake mitt barns far, etter et brudd på ett års tid. Rart hvordan man savner mennesker man har delt år med. Men problemene er vel som før, egentlig. den evige krangel om hus og hjem, og økonomi. Jeg føler meg for utslitt til å ha sex, føler meg for irritabel fordi han ser så lett på alt, og ikke orker ta del.

Når det gjelder utroskap, har han heldigvis aldri vært meg utro, og det må være fryktelig vanskelig og trist slik du har det. Ikke minst når det er barn med i bildet.

Nå venter dere gjerne kanskje nummer to? Jeg er veldig spent på hvordan det vil gå da. mange menn blir helt oppslukte, mens noen har lettere for å bli utro mot sin kvinne, fordi hun kanskje er mer irritabel, og har mindre lyst?

På en annen side fører kanskje barnet dere tettere sammen..?

Jeg ønsker deg all lykke til. La oss få håpe hvordan det går, da

Masse hilsner,

Det er et overveldende flertall av kvinner her på forum som beretter om sine problemer med utro menn. Det at de sliter etter lang tid, ikke kan tilgi, osv osv. Hvor blir det av mennene? Opplever ikke de utroskap, og har de da lettere for å tilgi, eller er de mer kontante med å avvise ethvert forhold tvert? Bare en tanke...

Innlegget er egentlig i forhold tild et Fransiscka sier om babyer. Tror jeg til dags dato har til gode å høre om et forhold som har blitt bedre ved at en får unger. Tror ikke det gjør noen forskjell, faktisk tror jeg det heller har en negativ effekt, plutselig får en helt andre ting å tenke på i tillegg til det å redde et allerede skrantende samliv.

Rydd opp først, SÅ unger!

[Fransiscka]

Det er et overveldende flertall av kvinner her på forum som beretter om sine problemer med utro menn. Det at de sliter etter lang tid, ikke kan tilgi, osv osv. Hvor blir det av mennene? Opplever ikke de utroskap, og har de da lettere for å tilgi, eller er de mer kontante med å avvise ethvert forhold tvert? Bare en tanke...

Innlegget er egentlig i forhold tild et Fransiscka sier om babyer. Tror jeg til dags dato har til gode å høre om et forhold som har blitt bedre ved at en får unger. Tror ikke det gjør noen forskjell, faktisk tror jeg det heller har en negativ effekt, plutselig får en helt andre ting å tenke på i tillegg til det å redde et allerede skrantende samliv.

Rydd opp først, SÅ unger!

Ja, egentlig skal jeg nok si meg enig i at det som regel ikke blir bedre mellom mennesker selv om de får babyer. Men ofte kan det kanskje stille seg annerledes, når det her gjelder et par som har vært sammen flere år, og som har et barn fra før? Da mener jeg med tanke på utroskapen til Han. At han kanskje vokser litt til?

Men du sier mye bra Dorff, barn ødelegger ofte forhold om de ikke er helt perfekte fra før. Da jeg om min samboende fikk barn dro vi fra hverandre etter et halvt år. Trist og dumt, men det funket overhodet ikke. Vi var alldeles ikke på samme vei lengre. Jeg var blitt voksen, fornuftig, og mamma, og konsentrerte meg om innkjøp, mat, hushold og økonomi, mens han fremdeles stod på "ungdoms-stadiet" og blåste i å hjelpe til, eller bry seg om de mest viktige ting, som for meg da ikke var å ha flottest bil i gata, osv, men å få betalt regninger og ta seg av barnet.

Vi får iallefall håpe ting ordner seg for bår kjære leana, da:) Hun fortjener det beste:)

Ha en ellers trivelig kveld, Dorff!

Masse hilsner,

[litlas]

Ja, gjerne familierådgivning, men jeg er ikke sikker på at det kommer så mye ut av det, annet enn at du kanskje blir mer klar over hvorvidt dette forholdet mellom dere er liv laga.

Dine reaksjoner er typiske og helt normale for kvinner som er blitt bedratt av sine samboere. Bitterhet, sinne, tap av eget selvbilde, følelsen av å være lite tess siden han har valgt å satse på en annen jente i senga.

Tiden får vise om dere kan utvikle et brukbart forhold igjen. Jeg er dessverre nokså skeptisk, men man vet aldri. Kanskje hender det et under.

Jeg har vært sammen med mannen min i litt over to år. Vi gifta oss for bare noen måneder siden, og alt er bare fryd og gammen...bortsett fra at jeg aldri har lyst. Det er utrolig plagsomt for meg, for jeg har så lyst til å ha lyst. Jeg trodde jo vi skulle ha sex hvertfall en gang om dagen, det er det jeg egentlig vil, men så har jeg altså ikke lyst.

Jeg tenker ofte på at jeg vil ta på meg noe sexy og ha vill og hemningsløs sex, men jeg greier det aldri. det er så vondt å ha det sånn.

Mannen min derimot, er tolmodigheten sjøl. Han venter og venter, prøver seg litt innimellom - til han merker at jeg ikke vil, og så bare venter han. Han er utrolig snill, og pusher ikke i det hele tatt, sjøl om han har konstant lyst - det veit jeg.

Puppene mine er verst - jeg greier absolutt ikke at han tar på de. Jeg får en rar følelse, og vil bare komme meg vekk, sjøl om jeg veit hvor godt det er når vi en gang i mellom har sex. Jeg onanerer noen ganger i dusjen, men aldri fordi jeg er kåt, jeg bare gjør det...det er jo så deilig når jeg får orgasme. Mannen min har gitt meg tre orgasmer hver gang vi har vært sammen. Det er jo så deilig. så hvorfor kan jeg ikke bli kåt?

Jeg har vært sammen med 4 andre før mannen min, kun en av dem fikk jeg orgasme med, og da bare en sjelden gang, så mannen min er det ikke noe å utsette på.

Dette blei nok litt langt, men jeg sliter virkelig med dette, og håper på snarlig svar.

[Berthold Grunfeld, professor i psykiatri]

Jeg har vært sammen med mannen min i litt over to år. Vi gifta oss for bare noen måneder siden, og alt er bare fryd og gammen...bortsett fra at jeg aldri har lyst. Det er utrolig plagsomt for meg, for jeg har så lyst til å ha lyst. Jeg trodde jo vi skulle ha sex hvertfall en gang om dagen, det er det jeg egentlig vil, men så har jeg altså ikke lyst.

Jeg tenker ofte på at jeg vil ta på meg noe sexy og ha vill og hemningsløs sex, men jeg greier det aldri. det er så vondt å ha det sånn.

Mannen min derimot, er tolmodigheten sjøl. Han venter og venter, prøver seg litt innimellom - til han merker at jeg ikke vil, og så bare venter han. Han er utrolig snill, og pusher ikke i det hele tatt, sjøl om han har konstant lyst - det veit jeg.

Puppene mine er verst - jeg greier absolutt ikke at han tar på de. Jeg får en rar følelse, og vil bare komme meg vekk, sjøl om jeg veit hvor godt det er når vi en gang i mellom har sex. Jeg onanerer noen ganger i dusjen, men aldri fordi jeg er kåt, jeg bare gjør det...det er jo så deilig når jeg får orgasme. Mannen min har gitt meg tre orgasmer hver gang vi har vært sammen. Det er jo så deilig. så hvorfor kan jeg ikke bli kåt?

Jeg har vært sammen med 4 andre før mannen min, kun en av dem fikk jeg orgasme med, og da bare en sjelden gang, så mannen min er det ikke noe å utsette på.

Dette blei nok litt langt, men jeg sliter virkelig med dette, og håper på snarlig svar.

Du får altså orgasme når du bruker hånddusjen, men uten egntlig å være seksuelt tent (kåt). Du onanerer for å oppnå orgasme fordi det er så deilig. Da vet du hva orgasme er og hvordan du skal oppnå det. Det du ikke vet er hvordan du skal klare å få seksuell lyst, bli tent, som det heter.

Den saken er ikke enkel. Har du forsøkt med å lese litt opphissende litteratur, se bilder, klarer du å fantasere seksuelt og kjenne at du blir kåt? Kort sagt, bruk dine tanker for å stimulere deg ved å tenke på noe som er spennende for deg. Det kan være alt mulig, fra den mest fredelige form for seksuell utfoldelse til de mer dramatiske variantene. I fantasiverdenen kan du tillate deg hva som helst, uten å føle skam eller mindreverd. Du må teste deg ut, finne frem til kodene for din lyst.

Ellers er det ikke noen gunn til at du skal ha sex daglig. Det er noe du selv må finne ut av, ikke presse deg til en innsats som passer dårlig for ditt følelsesliv.