En uke unna samlivsbrudd

[Leviathan]

Hei

Om en uke bestemmer min samboer seg om hun vil være sammen med meg lenger. Vi har 7 år bak oss med ett barn. Jeg er fullstendig sikker på at jeg elsker henne, og vil bare ha henne. Jeg er faktisk litt småforelsket, spesielt nå. Kanskje en forvarsreaksjon. VI er samkjørte, men har de to siste årene hatt noe motstridende behov ift nærhet og tid alene. Jeg (mannen) har nok ikke i tilstrekkelig grad tatt hensyn til hennes behov for tid alene. Men jeg har endret dette nå og er 100% innstilt på å fortsette med det. Samt andre ting. Hun mener at det kanskje er for sent, selv om hun også sier hun elsker meg. Som evig romantiker, tenker jeg at er kjærligheten sterk nok, kommer man seg igjennom slikt. Vi er tross alt rimelig oppegående mennesker. Jeg har foreslått:

-At jeg gir rom og tid for at hennes følelser og tankerom kan utvikles.

-At hun tar seg en ukes tur unna for å tenke

-At vi samtidig oppsøker familieterapi

-At vi sammen tar en tur (spa el lignende (hvis vi har råd)

Hva mer kan jeg gjøre, nå som det er få dager til hun bestemmer seg?

[katitzi]

*krysse fingrene*

7 år er ganske lang tid... Synd at hun setter en sånn tidsfrist, isteden for å kanskje bruke 1 uke på å snakke med deg; prøve å forstå hva som har gjort situasjonen sånn som den er; og finne ut SAMMEN om hva som skal til for at forholdet deres kanskje kan reddes..

Lykke til *S*

[Leviathan]

*krysse fingrene*

7 år er ganske lang tid... Synd at hun setter en sånn tidsfrist, isteden for å kanskje bruke 1 uke på å snakke med deg; prøve å forstå hva som har gjort situasjonen sånn som den er; og finne ut SAMMEN om hva som skal til for at forholdet deres kanskje kan reddes..

Lykke til *S*

Joda vi prater sammen/kommuniserer som aldri før, nesten. Poenget er at hun mener det er for sent, selv om jeg er villig til å snu livet mitt opp ned for å få det til. Vi har vært igjennom en hel masse sammen: Reist jorda rundt, har et barn på 2 1/2 år, og mye annet. OG hun er min store kjærlighet. Ingenting kan endre på dette.

[katitzi]

Joda vi prater sammen/kommuniserer som aldri før, nesten. Poenget er at hun mener det er for sent, selv om jeg er villig til å snu livet mitt opp ned for å få det til. Vi har vært igjennom en hel masse sammen: Reist jorda rundt, har et barn på 2 1/2 år, og mye annet. OG hun er min store kjærlighet. Ingenting kan endre på dette.

Uff, det er ikke enkelt når hun mener at det er for sent... Håper du klarer å overbevise henne om at det er verd å forsøke!!! Noen ganger føles alt som at det er for sent, men når det kommer til stykke så er det kanskje ikke det likevel.

[KaVa]

Synes du har taklet dette på en utrolig fin måte. Ønsker dere all mulig lykke - uansett hva hun bestemmer!

[Leviathan]

Uff, det er ikke enkelt når hun mener at det er for sent... Håper du klarer å overbevise henne om at det er verd å forsøke!!! Noen ganger føles alt som at det er for sent, men når det kommer til stykke så er det kanskje ikke det likevel.

vel, jeg har forsøkt som en hest. jeg har virkelig endret perspektiv på livet, hva som kunne vært gjort annerledes og alt annet. Veldig synd at jeg og vi ikke får en sjanse til! Det er så utolig mange konsekvenser som er verd å unngå ved ihvertfall å prøve prdentlig EN gang. Så da er det ordning med leiligheter, dårlig råd og alt det der. Ikke minst det at jeg virkelig elsker henne mer enn livet selv. Hun er mitt livs eneste kjærlighet, og det vil bli vanskelig å komme over! Ingen vi snakker med kan tro det er sant, inkludert meg selv. Jeg har imidlertid en en plan, kanskje noe patetisk, men dog. Etter en tid, etter legebesøk (hvor et par ting kan avklares) og etter en tid i leilighet alene, kan det hende at hun finner seg selv igjen, og får den tiden hun trenger. Vi snakker selvsagt ofte sammen siden vi har barn, og møtes. Vi skal også ha familieterapi underveis. Så etter en tid da (jeg vil vente) sender jeg en CD med mange meningsfulle tekster som signaliserer det jeg har sagt alle år, og som har blitt veldig tydelig nå. har allerede funnet alle sangene. Litt patetisk, ja. Men jeg gir ikke opp. Og selvsagt, det er viktig at hun får den tid hun trenger, og at det respekteres. MEN jeg tør ikke håper for mye. PLutselig står hun der med en ny mann, en ny kjærlighet.

[Gjest Håkki]

Jeg tror du må begynne å tenke litt taktisk.

Så lenge hun vet at du er på knærne etter henne, føles det risikofritt for henne å gå - hun kan alltid komme tilbake. Hun må skjønne at hun mister noe når hun går. Det skjønner hun best om du blir sammen med (eller i det minste viser interesse for) en annen. I begynnelsen vil hun sikkert bli glad for det (hun slipper dårlig samvittighet), men så vil det gå opp for henne at hun taper noe.

Forhåpentligvis.

[Gjest IilleVagina]

Jeg tror du må begynne å tenke litt taktisk.

Så lenge hun vet at du er på knærne etter henne, føles det risikofritt for henne å gå - hun kan alltid komme tilbake. Hun må skjønne at hun mister noe når hun går. Det skjønner hun best om du blir sammen med (eller i det minste viser interesse for) en annen. I begynnelsen vil hun sikkert bli glad for det (hun slipper dårlig samvittighet), men så vil det gå opp for henne at hun taper noe.

Forhåpentligvis.

Skal han leke med en annen kvinnes følelser for å få henne tilbake altså? Sympatisk kar du.

[larsims]

Skal han leke med en annen kvinnes følelser for å få henne tilbake altså? Sympatisk kar du.

Går du inn i et hvert forhold sikker på at dette skal vare livet ut?

Livet gir ingen garantier, det viktigste er at en er ærlig mot seg selv.

[Gjest IilleVagina]

Går du inn i et hvert forhold sikker på at dette skal vare livet ut?

Livet gir ingen garantier, det viktigste er at en er ærlig mot seg selv.

Enig i det siste. Jeg syns bare det høres så kynisk ut å innlede et forhold til en annen for å gjøre eksen sjalu. Det er slemt gjort mot den nye hvis hun er forelska i han.

Det blir jo noe helt annet hvis den nye vet hvor hun står da. Hvis begge er ute etter en elsker eller en kort affære er det seff helt ok:)

[Leviathan]

Går du inn i et hvert forhold sikker på at dette skal vare livet ut?

Livet gir ingen garantier, det viktigste er at en er ærlig mot seg selv.

Vel, dette er et forhold som har vart i 7 år, og mitt eneste lange. Jeg er en person som satser når følelsene er rett. Vi har vært igjennom fantastisk mye bra sammen, som reising jorda rundt, samboerskap, et fantastisk barn, utfordringer vi har taklet, og nå, utfordringer vi ikke har taklet. Men ja, dette forholdet gikk jeg inn, og er fortsatt innstilt på at skal vare livet ut. Men det gjør det sannsynligvis ikke...

Jeg klarer ikke å inngå hverken et overflatisk seksuelt forhold med noen andre, eller noe mer emosjonelt. Jeg har ikke lyst. Dessuten ville nok det forsøple alle muligheter for eventuell reunion. Hun er enestående, søt, en flott mor, en deilig kropp, sjarmerende, smart og flink. Hun har alle de egenskaper jeg søker. Det blir en vanskelig jobb å søke noen andre, en gang i tiden...

[katitzi]

vel, jeg har forsøkt som en hest. jeg har virkelig endret perspektiv på livet, hva som kunne vært gjort annerledes og alt annet. Veldig synd at jeg og vi ikke får en sjanse til! Det er så utolig mange konsekvenser som er verd å unngå ved ihvertfall å prøve prdentlig EN gang. Så da er det ordning med leiligheter, dårlig råd og alt det der. Ikke minst det at jeg virkelig elsker henne mer enn livet selv. Hun er mitt livs eneste kjærlighet, og det vil bli vanskelig å komme over! Ingen vi snakker med kan tro det er sant, inkludert meg selv. Jeg har imidlertid en en plan, kanskje noe patetisk, men dog. Etter en tid, etter legebesøk (hvor et par ting kan avklares) og etter en tid i leilighet alene, kan det hende at hun finner seg selv igjen, og får den tiden hun trenger. Vi snakker selvsagt ofte sammen siden vi har barn, og møtes. Vi skal også ha familieterapi underveis. Så etter en tid da (jeg vil vente) sender jeg en CD med mange meningsfulle tekster som signaliserer det jeg har sagt alle år, og som har blitt veldig tydelig nå. har allerede funnet alle sangene. Litt patetisk, ja. Men jeg gir ikke opp. Og selvsagt, det er viktig at hun får den tid hun trenger, og at det respekteres. MEN jeg tør ikke håper for mye. PLutselig står hun der med en ny mann, en ny kjærlighet.

..så trist....

Ser ikke noe patetisk med å lage en CD til den man elsker! Det kan være en fantastisk måte å kommunisere på..hvis hun er like mottagelig for musikkens verden (inkludert tekster) som du antagelig er.

*trøsteklem og jeg krysser fingrene for deg og din kjæreste*