Samlivsbrudd...

[Gjest alene jeg?]

..når merker man at det er aktuelt?

Jeg har utsatt/avlyst bryllupet, jeg har begynt å se meg om etter leilighet, jeg har begynt å tenke meg selv alene om kveldene og hva jeg skal gjøre når jeg har fått etablert meg i et nytt hjem...

merkelige greier..

Har vært med han som er far til mine to barn på 1 og 4år i ca.6 år nå!

[Leviathan]

Hei

Det var slik jeg tenkte for en god stund tilbake, før jeg fikk min vekker i forrige uke. Mitt livs kjærlighet er på vei ut av mitt liv, og jeg kan ikke gjøre noe som helst. Tragisk. Jeg har den siste tiden visst at det ikke var bra, men ting har liksom sklidd videre. Nå prater vi bedre enn på lenge, og likevel...likevel. Det er da det går opp for meg hvor sårbart alt er, når det øyeblikket oppstår.

[Gjest alene du og jeg mitt barn]

Hei

Det var slik jeg tenkte for en god stund tilbake, før jeg fikk min vekker i forrige uke. Mitt livs kjærlighet er på vei ut av mitt liv, og jeg kan ikke gjøre noe som helst. Tragisk. Jeg har den siste tiden visst at det ikke var bra, men ting har liksom sklidd videre. Nå prater vi bedre enn på lenge, og likevel...likevel. Det er da det går opp for meg hvor sårbart alt er, når det øyeblikket oppstår.

Hei

Jeg og min samboer har bestemt oss for å flytte fra hverandre.

Rettere sagt er det ham som vil gå, jeg hadde vel prøvd til det uendelige. For når vet man når det er på tide å gå når man elsker noen? Når vet man når grensen er nådd? For min kjære har grensen tydelig kommet, men ikke for meg. Jeg mener at vi kunne ha kommet oss gjennom dette, med å prate, gå til samtaler med noen og kjempe sammen. For vi begge elsker hverandre fortsatt og når man fortsatt er glad i hverandre må det vel være et håp?

vi har en nydelig tulle på 3 år som ikke fortjener dette her.

Mitt liv har fallt i grus etter at han kom til meg og sa at nok er nok. Siden da har alt bare skjedd i sakte film. En panikk inni meg, tårer som stadig presses på, en tomhet som ikke kan beksrives med ord, og en redsel for en fremtid jeg ikke vet noe om.

Men han har tydelig bestemt seg og da er det lite jeg kan gjøre med det, men en familie bør kjempe og kjempe til man finner ut at det så absolutt ikke går. Barna fortjener det.

Tenk deg nøye om før du går, jeg har ingen tro på at gresset er grønnere på den andre siden, men så skal man heller ikke bli i et forhold hvis man bare krangler. Det er ikke godt for noen

Lykke til!

Skulle ønske min mann kom tilbake!

[Gjest alene jeg?]

Hei

Jeg og min samboer har bestemt oss for å flytte fra hverandre.

Rettere sagt er det ham som vil gå, jeg hadde vel prøvd til det uendelige. For når vet man når det er på tide å gå når man elsker noen? Når vet man når grensen er nådd? For min kjære har grensen tydelig kommet, men ikke for meg. Jeg mener at vi kunne ha kommet oss gjennom dette, med å prate, gå til samtaler med noen og kjempe sammen. For vi begge elsker hverandre fortsatt og når man fortsatt er glad i hverandre må det vel være et håp?

vi har en nydelig tulle på 3 år som ikke fortjener dette her.

Mitt liv har fallt i grus etter at han kom til meg og sa at nok er nok. Siden da har alt bare skjedd i sakte film. En panikk inni meg, tårer som stadig presses på, en tomhet som ikke kan beksrives med ord, og en redsel for en fremtid jeg ikke vet noe om.

Men han har tydelig bestemt seg og da er det lite jeg kan gjøre med det, men en familie bør kjempe og kjempe til man finner ut at det så absolutt ikke går. Barna fortjener det.

Tenk deg nøye om før du går, jeg har ingen tro på at gresset er grønnere på den andre siden, men så skal man heller ikke bli i et forhold hvis man bare krangler. Det er ikke godt for noen

Lykke til!

Skulle ønske min mann kom tilbake!

Varme klemmer til deg en snøfull kveld:-)

[Gjest smeden]

Hei

Jeg og min samboer har bestemt oss for å flytte fra hverandre.

Rettere sagt er det ham som vil gå, jeg hadde vel prøvd til det uendelige. For når vet man når det er på tide å gå når man elsker noen? Når vet man når grensen er nådd? For min kjære har grensen tydelig kommet, men ikke for meg. Jeg mener at vi kunne ha kommet oss gjennom dette, med å prate, gå til samtaler med noen og kjempe sammen. For vi begge elsker hverandre fortsatt og når man fortsatt er glad i hverandre må det vel være et håp?

vi har en nydelig tulle på 3 år som ikke fortjener dette her.

Mitt liv har fallt i grus etter at han kom til meg og sa at nok er nok. Siden da har alt bare skjedd i sakte film. En panikk inni meg, tårer som stadig presses på, en tomhet som ikke kan beksrives med ord, og en redsel for en fremtid jeg ikke vet noe om.

Men han har tydelig bestemt seg og da er det lite jeg kan gjøre med det, men en familie bør kjempe og kjempe til man finner ut at det så absolutt ikke går. Barna fortjener det.

Tenk deg nøye om før du går, jeg har ingen tro på at gresset er grønnere på den andre siden, men så skal man heller ikke bli i et forhold hvis man bare krangler. Det er ikke godt for noen

Lykke til!

Skulle ønske min mann kom tilbake!

Det er ikke noe bedre enn mennesker som har handlingskraft til å avslutte noe som ikke har noen framtid.