hva gjør jeg nå....?

[Gjest salta]

Dette er en lang historie, men kort fortalt;

Jeg er samboer og har vært i et forhold i circa 4 år. Vi er et barn sammen. Min samboer er en kjempeflott gutt og en god far, men vi kommuniserer ikke helt bra og forholdet kan være litt "tungt" til tider. Dette kan kanskje komme litt av at han er lite sosial, har nesten ikke venner her vi bor og er en stille type. (beskjeden.) Han er mye borte i forbindelse med jobben også, og i en av disse siste periodene har jeg blitt kjent med en annen... Han jeg har blitt kjent med er utadvent og jeg har blitt forelsket... vi kommuniserer utrolig bra, i begynnelsen var vi gode venner, vi er veldig like som personer, men vennskapet har utviklet seg til forelskelse.... han er forelsket i meg, og jeg i han... vi er godt voksne begge to, så dette er noe vi tar svært alvorlig, jeg er i et forhold men ikke han. Jeg har aldri vært utro, men har hatt mer eller mindre kontakt med denne andre nesten hver dag i det siste. Og det er vondt for han andre, det ser jeg selv, derfor har vi besluttet oss for å kutte kontakten en måned for å se om følelsene fortsatt er der etter en måned... Jeg har på en måte "kjærlighetssorg" nå, samtidig som jeg føler en kjempedårlig samvittighet overfor min samboer.... Min samboer vet om det hele, jeg har vært ærlig og vi har funnet ut at vi må ta tiden til hjelp og se hvordan følelsene mine utvikler seg... Det er vondt å se samboeren min gråte, men kanskje en pause mellom oss hadde vært det eneste riktige, så jeg får tenkt etter hva jeg egentlig vil... er så forvirret....

Hva tror dere andre? Noen som har opplevd noe av det samme? Gode råd?

[Leviathan]

Hei

Ja, nå står jeg ovenfor samlivsbrudd i disse tider selv, men i en annen situasjon likevel. Dere har nok en del å slite med, og har barn. For å gjøre en lang historie kort, uansett hva dere tenker omkring fremtidens muligheter, kontakt Familievernkontor. Det er et gratis tilbud, som kan være godt å ha, uansett. Det er fagpersoner å snakke med. Naturligvis er det godt med venner man kan prate med, men det er ikke alltid de er like flinke til å bevisstgjøre deg og din på deres kommunikasjon og muligheter fremover. Det er verdt et forsøk.

[Zirine]

Hva jeg synes? Jeg synes du høres ut som en oppegående dame som helt klart bør stole på deg selv og dine egne følelser. Beslutningen har du allerede kommet frem til, det kan jeg jo høre ...

[Gjest L-Wiz]

Du er ihvertfall ærlig med han.

Det er en stor ting!

Ikke alle klarer det.

[Gjest Daisy]

Jeg vil bare si at det er utrolig bra at du er ærlig. Ingenting er vondere enn å bli lyvd for av sin kjære...

[petter smart]

Synes ikke det er særlig snilt å gjøre noe sånt med din samboer. Skal han sitte å vente en måned på at du skal bestemme deg om du vil fortsette med han eller velge han nye? For en tøffel, hadde det vært meg hadde du vært kastet ut for lenge siden.

Så lenge du ikke er sikker på dine egen følelser burde du brutt med din samboer, eller holdt kjeft til du fant ut av det.

Jeg synes ikke noe om at en har en samboer og nærmest ser etter en som er bedre.

Gresset er ofte ikke særlig grønnere på andre siden av gjerdet. Hverdagen vil nok innhente dere også, og da er det kanskje over til mann nr 3?

Men jeg tror du allerede har gått for langt til at dere kan redde samboerskapet. Håper du blir lykkeligere med han nye.

[SierDuDet]

Du virker veldig voksen og reflektert, og din ærlighet i forhold til din samboer er gull verdt.

Lykke til, uansett hva du velger!